Familien Johannson kan sove i ro

Geir Pollestad (SP). Foto: NTB
Leder

Lederen i Næringskomiteen på Stortinget, Senterpartipolitikeren Geir Pollestad, mener at «forbrukere og bønder bidrar i en dugnad for å gjøre Reitan- og Johannson-familien rikere. Det vil jeg ha en slutt på. Da må man være villig til å gå ganske langt. Vi har ikke behandlet det i stortingsgruppa, men i verste fall må vi være villige til å splitte opp en kjede».

På Kapitals 400-liste finner vi Odd Reitan på plass to, etter skipsreder John Fredriksen, med en formue for familien Reitan på 44,5 milliarder kroner, og på plass tre Johan Johannson med Johannson-familiens formue på 44 milliarder kroner.

Det er følgelig uten tvil slik at dagligvarekongene i Norge, Reitan med Rema 1000 og Johannson med NorgesGruppen, er blitt rike på salg av mat (men ikke bare på mat).

NorgesGruppen, med en håndfull butikkjeder, er suverent størst med en markedsandel på 44 prosent, mens Rema 1000 og Coop har litt mindre enn en fjerdedel hver. NorgesGruppens Kiwi skal nylig ha passert Rema 1000, noe som sikkert ergrer livet av Odd Reitan.

Den kjeden Pollestad vil splitte opp, må derfor være NorgesGruppen.

Vi kan ikke se at det finnes en rettslig hjemmel for en slik oppsplitting, så familien Johannson kan sove i ro. Pollestad er, rett nok, utdannet jurist, men det må være lenge siden.

Han viser til at «det er noe usunt i verdikjeden« og han mener at dagligvarebransjen er et «dysfunksjonelt marked».

Det som plager Geir Pollestad og veldig mange andre, herunder Konkurransetilsynet, er at NorgesGruppen kjøper inn varer langt billigere enn de andre kjedene (i enkelte tilfeller opp til 15 prosent billigere), og alt annet like, får da NorgesGruppen et stor fordel hvis prisene i de forskjellige kjedene er like (markedsføringen i aviser og TV kan tyde på det).

Til dette er å si at leverandører, enten det er drikkevarer, mat eller vaskepulver, trolig alltid vil gi de største rabattene (de laveste innkjøpsprisene) til de som kjøper mest, og NorgesGruppen gjør det.

Vi vil også tro at NorgesGruppen alltid gjør opp for seg. Kredittrisikoen er null. Er de snille betaler de kanskje før forfall. Og de har stort sett den beste beliggenheten for butikkene.

At noen kjeder kjøper inn billigere varer enn andre, har fått noen til å komme på den ville ideen at alle kan kreve og få den samme prisen hos leverandørene. Særlig kommer dette kravet eller ønsket fra nyetablerere og nettbutikker som ikke kjøper inn så mye.

De eneste som vil bli rike er advokater

Da går man fra et marked til et dysfunksjonelt marked.

De store kjedene har også glede av at de kan kjøpe opp leverandører, lage egne merker og ta hånd om distribusjonen selv.

Kjedemarkedet er altså voksende, og forbrukerne nyter godt av en knallhard konkurranse med lave priser, butikker på hvert hjørne og (hvis man er heldig) mat også fra utenlandske leverandører.

Men dette er for mye marked og tøff konkurranse for Geir Pollestad, så han vil splitte kjedene.

Det er ikke «rett rundt hjørnet» (Pollestad), men han arbeider med saken. De eneste som vil bli rike av det, er advokater.

trygve hegnars leder
geir pollestad
norgesgruppen
Leder