Alternative skattefakta

Hadia Tajik (Ap).  Foto: NTB
Leder

Det er blitt et skikkelig bikkjeslagsmål blant kjente og ledende professorer og økonomer om den rapporten Frischsenteret og NMBU, på vegne av Finansdepartementet, har laget om effekten av formuesskatt. Er det virkelig mulig at økt formuesskatt for eiere av små bedrifter øker sysselsettingen og gir økt lønn til de ansatte?

De fleste professorene sier at metoden som er benyttet ikke holder mål, og at en mulig publisering av resultatene ikke vil eller kan finne sted fordi forskningen er for svak.

Vi er enig i denne kritikken, og vi har vist til at selskapene i gjennomsnitt er veldig små og at gjennomsnittlig betalt formuesskatt fra eiernes side er så liten at det blir rene tilfeldigheter når man skal se på effektene. En kausal sammenheng er ikke dokumentert.

Samtidig er den politiske debatten om statsbudsjettet og en marginal reduksjon i formuesskatten (litt over en milliard kroner i 2021) blitt heftigere og heftigere. Valgkampen for regjeringsmakt i 2021 er startet.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talskvinne, Hadia Tajik, er sintere enn noen gang, og skriver i Aftenposten at «vi vet at dagens skattesystem ikke er rettferdig. Vi vet at de rikeste slipper unna spleiselaget».

Dette sauses så sammen med påstanden om at «rabatten får de, uavhengig av om det investeres i utenlandske oppkjøpsfond eller organiserer eierskapet til luksusyachter og fritidsbolig nummer en eller fem i et aksjeselskap».

Det vi vet, er at 90 prosent av formuen til de rikeste er investert i næringslivet, og at den største delen av beskatningen skjer via bedriftsbeskatningen. Snakket om luksusyachter er bare tull.

Uansett hvor man setter grensen, ved den ene prosent rikeste eller de 10 prosent rikeste, betaler de mesteparten av inntektsskatten. De slipper ikke unna spleiselaget.

Det er heller ikke sant, som det ofte hevdes, at regjeringens skattepolitikk skaper store mengder nullskatteytere.

De fleste professorene sier at metoden som er benyttet, ikke holder mål

Det er flere hundre tusen nullskatteytere her i landet, men det er fortrinnsvis pensjonister og andre med lav inntekt. Mange virkelig rike er det ikke blant dem. Næringsdrivende som taper penger, og får null i inntekt, kommer forhåpentligvis tilbake i skatteposisjon.

Hadia Tajik har selvfølget omfavnet Frischsenteret og NMBU som har funnet ut at alt blir bedre med høyere formuesskatt, og hun bruker uhemmet tallene fra SSB hvor det vises at inntektsforskjellene har økt, og er vesentlig større en man har trodd, når man later som tilbakeholdt overskudd i bedriftene er inntekt i vanlig forstand. SSB-forskerne gjør også det kunststykke å utelate den utbytteskatten som måtte ha vært betalt hvis det virkelig var en inntekt. Da blir jo skatteprosenten fallende. Som Hadia Tajik sier: «I 2018 betalte de 0,1 prosent rikeste kun rundt 11 kroner pr. 100-lapp. Mens vanlige folk betalte 22 kroner pr. 100 kroner.»

Det er kanskje slik at Hadia Tajik ikke skal dømmes for hardt, fordi hun bruker forskning fra anerkjente institusjoner som faktagrunnlag. Men det er tulleforskning.

Internasjonale tall, som for eksempel Gini-koeffisienten, viser klart at ulikheten i Norge er lav og blant de laveste i verden (tall fra OECD). Norge hadde bare to land bak seg ved siste måling.

Ingen slipper unna, og bra er det.

trygve hegnars leder
hadia tajik
formuesskatt
Meninger
Leder