Egoistiske toppledere

Aksel Braanen Sterri. Foto: ntb
Leder

Kommentatoren Aksel Braanen Sterri i Dagbladet er statsviter og stipendiat i filosofi, og han er, som mange andre også, opptatt av toppledere og lønn, og Braanen Sterris konklusjon er at vi har «egoistiske toppledere» og «norske toppledere er ikke verdt lønna de får.»

Utgangspunktet er visstnok at topplederne i de ti mest lønnsomme statseide selskapene i gjennomsnitt tjener 4,6 millioner kroner.

Vi har en mistanke om at dette er lønnen i selskaper hvor staten har en kontrollerende eierandel, altså ikke statseide selskaper, men det betyr lite. Påstanden om at topplederne er egoistiske og at de ikke er verdt lønnen de får, kan hverken forklares eller forsvares.

Det finnes ikke analyser, personlighetsstudier eller målinger som kan underbygge denne dommen. Noen toppledere er gode, noen middels, noen er dårlige og noen er verdt mange ganger sin lønn.

For å få beløpene ned på jorden, bør det tas hensyn til at skatten tar nesten halvparten, slik at staten er den store vinneren.

Et forsvar for de høye lønningene er, sier Braanen Sterri, at toppledere har mye ansvar, og det er det vanskelig å sno seg unna. Det har de. Men statsminister Erna Solberg «greier seg» med 1,7 millioner kroner i året, og da bør topplederen i Vy, som har en brøkdel av ansvaret, greie seg med en brøkdel av lønnen, mener Braanen Sterri.

Men statsministeren har nærmest uendelig med makt, og får ikke betalt for det, og Vy-sjefen kan nok ikke greie seg med en brøkdel.

De beste blir «fisket» over

Likevel, sier Braanen Sterri, at «ansvar betyr makt, og makt gir status og mulighet til å bestemme hvordan ting skal være. Det er ingen grunn til å belønne goder med ytterligere goder.»

Neivel. Kanskje både statsministeren og Vy-sjefen bør gå kraftig ned i lønn. De har jo makt.

Denne argumentasjonen blir litt filosofisk, men verre er det når Braanen Sterri viser til at høy lønn ofte begrunnes med at topplederne har en unik kompetanse, og for å tiltrekke seg de beste må man betale dem godt.

Men dette stemmer ikke, hevder Braanen Sterri, for forskning har faktisk vist «at det er grunn til å tro at høye lederlønninger kan tiltrekke seg dårligere ledere. Jo mer ledere tiltrekkes av høy lønn, jo mer er det grunn til å tro at de bryr seg om egne interesser. Og jo mer noen tenker på egeninteressen, jo verre er det å sørge for at de handler i selskapets og samfunnets interesse.»

Men vi kan jo tenke oss at med en «høy» lønn er de fleste økonomiske interesser ivaretatt, og lederen kan satse 100 prosent på selskapet, de ansatte, eiere og samfunnet.

For vår del heller vi mer til at toppledernes lønninger oppstår ved at hver leder er et eget gode, og hvis man er god og leverer resultater, vil det ofte føre til at andre, som ser dette, tilbyr en høyere lønn for å få til en overgang. De beste blir «fisket» over, ofte med bedre lønn. Ikke så ekstremt som i fotballen, men prinsippene blir de samme.

Topplederne er ikke nødvendigvis egoistiske, men det skal mye til å si nei når tilbudet om en spennende og utfordrende stilling er der.

Og så er det titusener av lederstillinger hvor lønn betyr lite. Men kompetanse blir ofte verdsatt høyt.

Regjeringssjef er det få som vil bli, men i Norge tenker man seg at en lønn for statsministeren på 1,7 millioner kroner er akkurat passe, og det er det nok.

trygve hegnars leder
lederlønninger
erna solberg
Aksel Braanen Sterri
Leder