Mer skatt etter coronaen?

Hanne Skartveit. Foto: NTB
Leder

Norge er langt fra ferdig med coronapandemien og ettervirkningene. Vi er faktisk i starten på en kriseperiode på to uker for å bremse smitteutbruddene, og om det lykkes vet ingen. Ved å redusere sosialt samvær til et minimum bør imidlertid smittetallene gå ned. Helst til R-tallet er godt under 1.

Hvordan Norge og andre europeiske land skal håndtere krisen på lang sikt, er det mange meninger om, og politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, skriver at «de av oss som har hatt både jobb og penger gjennom coronaen, må bidra mer på den den andre siden. At vi kanskje må betale mer skatt, og akseptere at en større andel av skattepengene brukes til å løfte dem som trenger det mest». Skartveit som mange andre, er opptatt av økte forskjeller.

Her tror vi medisinen er helt feil.

Økt personskatt nå er direkte skadelig

Norge har nesten 200.000 arbeidsledige og et viktig mål er å få dette tallet ned. Mange av statens coronatiltak bidrar til dette. Skulle skatten for personlige skatteytere, som Hanne Skartveit, bli satt opp, er det en allmenn kunnskap at det blir mindre lønnsomt å arbeide.

Det må vi motvirke. Økt personskatt nå er direkte skadelig.

Tilsvarende blir det mindre lønnsomt å betale ned gjeld, sette penger i banken eller kjøpe aksjer dersom en del av avkastningen trekkes inn i form av skatt. Skatt på selskapsoverskudd fører til at færre investeringer blir lønnsomme for bedriftene, sier regjeringen.

Dette må vi også motvirke. Økt skatt er ikke løsningen.

Det er fra fellesskapets side gitt store beløp for å hjelpe dem som har mistet jobb og inntekt etter at coronapandemien traff oss i mars i fjor, og da i første rekke ved permitteringsordningene. Bedriftene har fått støtte ved kompensasjonsordninger.

Skulle coronapandemien avta når vaksinen blir delt ut i stor skala, og verden ser litt lysere ut, er ikke svaret å øke skattene for personer og selskaper.

Det man bør huske, er at staten har mesteparten av inntektene fra annet enn skatt.

Aller mest kommer fra merverdiavgiften som skaffer staten langt mer enn skatt på formue og inntekt, vi har kjempeposten på arbeidsgiveravgift og trygdeavgift som også kan slå ut negativt, og vi har alle avgiftene på tobakk, alkohol, motorvogner, samt renter og aksjeutbytter og statens forretningsdrift. Og på toppen av alt dette får staten realavkastningen fra Oljefondet som utgjør 3-4 prosent. En fjerdedel av statens inntekter kommer fra Oljefondet.

Innenfor disse beløpene (rammene) er det mer enn nok penger til overføringer og den norske velferdsstaten.

Mener man at nettopp coronapandemien er tiden inne for å justere fordelingspolitikken, så er det mange måter å gjøre det på. Men vi vet at det som best fører til utjevning og bedre kår for alle, er å få flest mulig i jobb. Og dette blir ikke bedre hvis man øker skattene. Både mer inntektsskatt og mer kapitalskatt truer ansatte og investeringer.

Det er heldigvis slik at staten har andre inntekter enn skatt, men hovedvekten blir stort sett lagt på skatt i den offentlige debatt.

Noen hevder også at coronatiden bør gi oss tid til å se på statens rolle i næringslivet. Det kan man selvsagt gjøre, men staten er stor eier i norsk næringsliv (større enn i land vi vanligvis sammenligner med), og det blir ikke færre pandemier om staten eier mer.

Det har vært små endringer i det norske skattesystemet de siste årene, og det bør bli med det.

trygve hegnars leder
Corona
skatt
Leder