Mat og kriser

Halmballer på kornåker i Toten. Foto: NTB
Leder

Selv med en internasjonal coronakrise, hvor nordmenn ikke tar turen til Sverige for å kjøpe mat (ingen vil ha karantene i 10 dager for å ha kjøpt pølser i Strømstad), drukner nordmenn i mat hjemme i Norge. Det er ikke mangel på noe som helst. Hverken kjøtt, melk, korn, frukt eller grønnsaker. Vi har alt, selv når vi dropper utenlandsreisene.

På denne bakgrunn er det nesten komisk når LO, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, Tankesmien Agenda, Norsk Tjenestemannslag og (selvfølgelig) Norges Bondelag kommer med et stort opprop hvor det spørres om «maten er trygg i neste krise?»

Har de for lite å gjøre?

Men i en undertittel heter det at «en ny regjering etter 2021 må gjøre mer for å trygge tilgangen på mat i krise,» og da er det åpenbart at de tenker seg at det må gjøre noe mer enn å sørge for at vi har nok av alt.

Forklaringen ligger trolig i at Norges Bondelag vil ha bygget opp store kornlagre, noe dagens regjering synes er noe tull (både kjøp av korn og selve lagringen koster mye penger), og Norges Bondelag og medunderskriverne ymter frempå med at man også bør bygge kornlagre «på den enkelte gård.»

Hver gårdbruker sitt kornlager. Hver mann sin høne, sa Venstres Lars Sponheim i Stortinget.

I den offisielle statistikken fra Landbruksdepartementet er laks ikke mat

Utspillet nå ser ut til å være et fiffig grep for å få en rødgrønn regjering til å legge om landbrukspolitikken til et et enda mer beskyttet og ineffektivt system.

Hvordan det skal gå med prisene, som bøndene alltid klager over, hvis overproduksjonen skal settes i system og det blir enda mer av alt, sies det intet om.

Derimot vises det til en mulig «atomulykke i et av våre naboland som treffer både avlinger og dyr på beite», dyre- og fiskesykdommer, klimaendringer, strømbrudd med bortfall av internett, faren for ras, skred og flom og den angivelig lave selvforsyningsgraden.

«Sats på økt norsk matproduksjon,» heter det.

Men vi håper det ikke betyr at bøndene skal satse på bananer, appelsiner, druer, avocado og kokosnøtter. Når bøndene og medløperne hevder at selvforsyningsgraden bare er på 40 prosent, tar de med i importtallene de eksotiske fruktene som vi selvfølgelig aldri kan eller vil produsere i Norge - landbruksvarer hvor selvforsyningsgraden skal være null. Selvforsyningsgraden for basisproduktene kjøtt, melk, fjærkre og grønnsaker viser et helt annet og høyere tall.

Ekspertene hevder også at bøndene i importandelen tar med kjøp av fôr (soyaen) som norske bønder bruker i kjøttproduksjonen. Det er jo litt sleipt. Norsk biff er vel norsk biff selv om kua spiste soya fra Sør-Amerika.

Basert på utspillet nå, ser det ut til at norsk landbruk kan bli en kostbar og lystelig affære etter valget i september.

Et lite tips: Hvis flom eller brann skulle skade kjøttproduksjonen, kan vi nordmenn sikkert spise laks noen dager eller uker. Det er bare i den offisielle statistikken fra Landbruksdepartementet at laks ikke er mat, men blir det biff, ribbe eller kyllingnød i landet, står 20 millioner laksemiddager til disposisjon hver dag. Sulte ihjel skal vi ikke.

kornavlinger
trygve hegnars leder
bondelaget
landbrukspolitikk
Corona
norges bondelag
Leder