Dramatiske tall i arbeidsmarkedet

Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: NTB
Leder

Coronapandemien og importsmitten og bekjempelsen av denne, har ført til en form for aha-opplevelse hos politikere og næringslivet. Plutselig var det klart at fiskeforedlingsbedriftene på Vestlandet ikke klarer å ta imot skreien uten billig arbeidskraft fra utlandet, verftene langs kysten får ikke unna toppene uten utenlandsk arbeidskraft og landbruket trenger 20–30.000 utlendinger som godtar lav lønn for å plukke bær og salatblader.

Nordmenn gidder ikke høste bær for 126 kroner timen. Mange utlendinger som hjalp norske bønder sist sommer og høst, kommer ikke tilbake til hjemlandet på grunn av reiserestriksjoner. I tillegg kommer utenlandske arbeidere innen bygg, anlegg, elektro, maling og rørleggervirksomhet, samt helsearbeidere som skiftvikarer på sykehusene.

VG kan fortelle at hele veksten i antallet sysselsatte i Norge de siste 12 årene kommer fra Øst-Europa, Asia og Afrika. Det totale antallet sysselsatte i Norge har økt med 189.000 personer, mens antallet norske sysselsatte har gått ned med 33.000 personer i samme periode.

Vi er overrasket, men ikke mye.

Senterpartileder og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum sier til VG at «dette er dramatiske tall. Vi må ha mer kontroll over arbeidsinnvandringen over tid». Og Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann, Arild Grande, følger opp med at «det har gått for langt».

Vi får se hva de gjør hvis de overtar makten etter valget i september. At bøndene skal høste mer selv har vi ingen tro på, skipene må nok bygges ferdig og alle de nye vindkraftplattformene skal jo sveises og skrus sammen.

Utlendinger står for sysselsettingsveksten i Norge

Vi trenger trolig flere og ikke færre utlendinger. At EU åpnet sitt arbeidsmarked for Norge i 2004 har vært en lykke for oss. Vi har bare ikke snakket så mye om det.

At utlendinger har stått for hele sysselsettingsveksten er helt rått.

Vi vil ikke si det er en sammenheng, men de siste tallene viser at Norge nå har 350.000 uføretrygdede. Det vil si hver tiende person i arbeidsdyktig alder. 350.000 personer uten noen som helst arbeidsevne. De har fysiske problemer og de har psykiske problemer.

Vi tror vi skal prise oss lykkelige over at vi kan dra nytte av arbeidskraftimporten. Så er det også et tankekors at vi har så mange utlendinger at hele bransjer og selskaper kan bli satt ut hvis de mister tilgangen til den utenlandske arbeidskraften ved et pandemianfall som nå.

«Vi kan ikke ha det slik i Norge» sier Slagsvold Vedum. Nei vel, hva vil han gjøre?

Kanskje er tallene en tankevekker før vårens tariffoppgjør, som starter allerede denne uken med at LOs representantskap vedtar LOs krav som sendes til NHO den 15. mars. Krever LO for mye, og dermed svekker konkurranseevnen, vil det bli flere utlendinger, ikke færre på norske arbeidsplasser.

Bøndene rasler med sablene før vårens jordbruksoppgjør, men vil de betale sine utenlandske ansatte mer enn dagens 126 kroner pr. time? Neppe. Men ufaglærte innen bygg og anlegg i Norge tjener 196 kroner pr. time. Da vil de ikke stå med bøyd rygg i jordbæråkeren hele sommeren.

Politikere, næringsorganisasjoner og publikum bør kanskje realitetsorientere seg.

Utlendinger står for sysselsettingsveksten i Norge.