Lønnsoppgjøret blir magert

Jørn Eggum i Fellesforbundet. Foto: NTB
Leder

Vårens lønnsoppgjør foregår i et samordnet oppgjør, og det betyr at LO forhandler direkte med NHO. De blir enige om alt på vegne av alle grupper, og det er bare snakk om lønn. Alt annet holdes ute til neste år, når det er et hovedoppgjør.

Det blir lett og det blir magert.

Tallene fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) viser at industriarbeiderne i fjor hadde en lønnsvekst på 2 prosent og tjente litt over 500.000 kroner.

Rammen for lønnsveksten var på 1,7 prosent, så derfor er de fleste mer enn fornøyde.

I år vil det gå om å sikre kjøpekraften. Ikke øke den. Det er en forskjell.

Så da må vi ta utgangspunkt i forventet prisvekst, og her har regjeringen ligget på 3,2 prosent, men TBU tror på 2,6 prosent. Det betyr en lavere lønnsvekst for å klare en reallønnsvekst eller null.

Det er også slik at den relativt lave lønnsveksten i fjor har bedret norsk industris konkurransekraft voldsomt. Timelønnskostnadene i industrien, sammenlignet med våre handelspartnere, falt i fjor med 9,6 prosent. Så bra har det ikke vært siden 2001.

Alt er dyrere enn hos konkurrentene i utlandet fortsatt, men nå ligger vi kanskje bare 20 prosent over, mot 40-50 prosent tidligere.

NHO og Norsk Industri har grunn til å juble og feire gode forhandlingsresultater.

Verdt å merke seg er også at lønnsveksten for ansatte i varehandelen i fjor var på 3,5 prosent. ansatte i finanssektoren fikk 3,25 prosent og ansatte i staten 1,8 prosent.

Unio-leder Ragnhild Lie er derfor «provosert over lønnsveksten i industrien». Og videre «at når ikke de som setter rammen for frontfaget følger opp rammen i praksis, blir vi provosert. Det må føre til at våre medlemmer i offentlig sektor prioriteres i årets lønnsoppgjør».

Pudler er ikke farlige selv om de knurrer

Vi tror nok at lederen i Fellesforbundet, Jørn Eggum, som er såkalt frontfagsgeneral sammen med Norsk Industris Stein Lier-Hansen, vil bli enkel å samarbeide med. Eggum er nemlig opptatt av å sikre arbeidsplassene for sine medlemmer, og da kan ikke lønnen bli hevet for mye. Så de statlig ansatte kan få det samme som industriarbeiderne, men ikke mye mer. Prioritert blir de ikke. Frontfagsmodellen gjelder fortsatt.

Jørn Eggum er blitt en slags tariffoppgjørenes puddel, selv om han knurrer med at «Norsk Industri og NHO har et forklaringsproblem».

Skal vi tippe, vil Lier-Hansen åpne med et kort hvor det står null (han liker det), og så kan Eggum krangle det opp til 2,5 prosent.

Det er bra for landet, det er bra for industriarbeiderne og det holder lønnsveksten hos de øvrige gruppene, inkludert statsansatte, nede.

Pudler er ikke farlige selv om de knurrer.