<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 17. feb. 2021 kl. 21.00
Oppdatert 21. feb. 2021 klokken 09.56
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 535 ord
Mange har protestert mot fjerningen av et tresifret antall parkeringsplasser på Frogner, men disse bannerne ble raskt fjernet av Oslo kommune. Foto: Gard Setsaas

Grådig og sleipt byråd

Bileiere er under sterkt press i Oslo. Det gjelder generelt at P-plasser stadig fjernes og den aktuelle debatten om bilfri by og muligheten for at fossildrevne biler kan bli utestengt fra bruk innen Ring 2 (først innen Ring 1) fra 2022 til 2026.

Begrunnelsen er hele tiden hensynet til miljø, luftkvalitet og prioriteringen av gående, syklende og brukere av kollektivtransport. Det siste eksempel er fjerningen av P-plasser i Gyldenløves gate på Frogner (en av landets bredeste bygater med vakre trær) for å få plass til et nytt sykkelfelt som ingen har savnet eller ønsket. Det er ikke kollektivtransport i denne gaten.

Byrådets prioriteringer her er det umulig å argumentere imot. Noen tegner opp et nytt sykkelfelt, og så ryker parkeringsplassene. Samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg fra MDG hører ikke etter. Hun gjentar hovedbudskapet uansett innvendinger.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG). Foto: NTB

Bilister, beboere og næringsdrivende som trenger bil i sin yrkesutøvelse, når ikke frem.

Men på ett område viser byrådet og Oslo kommune en grådighet som er avtalemessig tvilsom, og som provoserer stadig større grupper av bileiere. Det gjelder den såkalte beboerparkeringen.

I store deler av byen har kommunen, ofte i sammenheng med at P-plasser fjernes, etablert beboerparkering, hvor bileiere som vil parkere der, betaler 5.400 kroner i året – opp 50 prosent fra 2020.

Samferdselsbyråd Nguyen Berg er helt avvisende

Man kan diskutere om prisingen er rimelig eller ikke, men alle som kjøper denne tillatelsen, regner selvfølgelig med at det er P-plasser tilgjengelig. I stadig flere bydeler blir det imidlertid vanskeligere og vanskeligere å finne ledige plasser, og andre (såkalt fremmede) har også adgang til disse beboerplassene mot vanlig betaling.

Oslo kommune selger altså en vare eller tjeneste som de ikke kan levere. Det er ikke pent.

Men samferdselsbyråd Nguyen Berg er helt avvisende. Til Aftenposten sier hun at «det aldri har vært et mål at det skal være et én-til-én-forhold».

Kommunene selger altså bevisst flere beboerparkeringskort enn det er parkeringsplasser til.

Når et av formålene med beboerparkeringen var å gjøre det lettere for beboere i området å finne en parkeringsplass, er dette ganske arrogant av MDG-politikeren.

Men det triller jo inn 200 millioner kroner til Oslo kommune fra salget av kortene.

Vi finner det rimelig at Oslo kommune stopper salg av parkeringskort inntil det er like mange parkeringsplasser som tillatelser som det er betalt for, i hver enkelt bydel.

Camilla Wilhelmsen fra FrP sier at «man kan ikke selge en vare man ikke har». Det burde være opplagt.

Antallet slike plasser er nå rundt 28.000, og før systemet ble innført, var det gratis å parkere der.

Men Oslo kommune og Nguyen Berg sier at tilbakemeldingene kommunen får er at «folk stort sett er fornøyde». Og hun viser til at «det er alltid en del biler som er i bevegelse, noe som gjør at ikke alle plassene benyttes til enhver tid».

Dette svaret gjelder vel ikke hele natten, men uansett mener vi kommunen har en plikt til å informere kortkjøperne om misforholdet.

I takt med reduksjonen av parkeringsplasser i byen, vil også misforholdet øke.

Neppe en god sak for MDG på sikt. Høyre-politikeren Jens Jørgen Lie sier til Aftenposten «at det er å lure folk», og det kan de bli straffet for ved neste valg.