Ikke en kalddusj, nei

Sentralbanksjef Øystein Olsen. Foto: Ivan Kverme
Leder

Det er noen som hevder at regjeringen og Stortinget ikke kan bruke penger fra Oljefondet fordi Oljefondet og den løpende avkastningen tilhører fremtidens generasjoner. Bruker vi Oljefondet i finanspolitikken tar vi (stjeler vi) penger fra våre barn og barnebarn.

Det er bare tøys. Helt fra begynnelsen har det vært klart at Oljefondet skal kunne finansiere de årlige statsbudsjetter. Spørsmålet har vært hvor mye, og Jens Stoltenberg sa det veldig enkelt. I gode år bruker vi mindre og i dårlige år mer. For å få en viss styring og kontroll og guiding innførte Stoltenberg Handlingsregelen som sa at regjeringen kunne bruke 4 prosent som man antok ville være realavkastningen fra Oljefondet. Senere, da Oljefondet økte mer enn tidligere antatt, ble dette ( i 2017) endret til 3 prosent.

Fondet skal også være et bufferfond

Sentralbanksjef Øystein Olsen har nå spilt ut at Handlingsregelen kanskje bør senkes til 2 prosent. Med dagens størrelse på fondet gir dette 220 milliarder kroner, mens 3 prosent gir 330 milliarder kroner. Og fjorårets avkastning i Oljefondet var 1.000 milliarder kroner!

Det er altså snakk om så mye penger at Olsen understreker at «det uansett må brukes mer skjønn i pengebruken i stedet for å tviholde på en prosentsats.» Og han er ikke i tvil: «Det er viktig å bruke av Oljefondet under en krise som pandemien.»

Fondet skal nemlig ikke bare være et generasjonsfond, men også et bufferfond.

Vi er så enig så enig. Norge slipper å låne penger for å drive en fornuftig finanspolitikk i krisetider. Vi bruker en liten andel av avkastningen. Det tror vi alle er glade for.

Men ikke politisk redaktør Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten. Han har alltid ment at det brukes for mye oljepenger, og han skriver nå at «sentralbanksjef Øystein Olsen gir politikerne er real kalddusj,» og han antyder at Erna Solberg har vært for raus.

Selv når regjeringen har holdt seg til Handlingsregelen, mener Alstadheim at pengebruken «ikke har vært ansvarlig.» Han mener at «sikkerhetsmarginen har vært for snau.»

Dette er jo et subjektivt skjønn, men med et Oljefond på mer enn 11.000 milliarder kroner, er det lite faglig substans i det.

Tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem har sagt at Oljefondet trolig er vår beste «næring,» og det er det noe i. En fjerdedel av statens utgifter dekkes nå fra Oljefondet.

Men ser vi fremover (altså ikke på hva statsminister Erna Solberg har gjort), kan det tenkes at realavkastningen faller. Internasjonale renter er fallende og den aksjeavkastning Oljefondet fikk i fjor er ekstrem god. Det blir ikke nye 1.000 milliarder kroner i årlig avkastning på en stund.

Øystein Olsen oppsummerer dette med at forventet realavkastning ligger nærmere 2 prosent enn 3 prosent. Gjerne det, hvis vi skal diskutere fag. Men det kan også bli ufattelig mye mer hvis den nye sjefen i Oljefondet, Nicolai Tangen, har flaks og tidene med seg.

Ingen har fått en kalddusj, men det er nyttig å diskutere at forvalting av slike store summer kan variere mye. I fjor var det eksepsjonelt bra, i år kan det bli mindre. I noen år kanskje minus.

Norge og norsk økonomi er blitt bedre av pengebruken i fjor og i år, og Oljefondet er en buffer som er enestående.

Det skal også dagens befolkning ha glede av. Kanskje er 2 prosent det riktige tallet, men som Olsen sier: Mer skjønn er bedre enn å tviholde på et tall.