<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 5. apr. 2021 kl. 21.01
Oppdatert 11. apr. 2021 klokken 12.18
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 479 ord
Olje- og energiminister Tina Bru. Foto: NTB

Røkke og MDG for havvind

Med dagens energisituasjon i Norge, hvor ren vannkraft dekker det meste av vårt strømbehov, har vi liten sans for store vindparker på land. De er, med sine enorme rotorer, lite pene i landskapet, er forstyrrende for lokalbefolkningen og dyreliv og anleggsveier blir værende som stygge sår, fordi vindmøllene trenger vedlikehold også. Fjellområdene i Fosen i Trøndelag, har vært det siste stridsområdet.

Noen hevder også at de største landbaserte vindkraftanleggene i Norge eies av utenlandske selskaper, og da forsvinner angivelig pengene (overskuddene) til skatteparadiser i utlandet. Huff og huff.

Lettere vil det kanskje være å få aksept for vindmøller til havs. Kjell Inge Røkke og hans Aker-konsern har etablert Aker Offshore Wind (AOW), og med en markedsverdi på fire milliarder kroner, er det et knøtteselskap i energisammenheng, og aksjekursen har falt 40 prosent i år.

Men AOW er en offshore vindutvikler, og med tiden kommer kanskje prosjekter som kan basere seg på teknologien i olje- og gassindustrien til sjøs, og det kan bli penger av det.

Flere nye selskaper har kontrahert skip og annet utstyr for å få installasjonene til havs opp og stå. Det er grønt og det er kanskje bærekraftig.

Det mener i hvert fall Miljøpartiet De Grønne (MDG) som vil at det skal bygges ut 30 gigawatt vindkraft på norsk sokkel innen 2030. Til sammenligning er det bygget ut 28 gigawatt havvind globalt frem til i dag. Da vil det bli mange av de enorme turbinene.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) er ikke begeistret og hun hevder at 30 gigawatt tilsvarer 60 havvindparker med 500 megawatt hver.

Det er litt gresk for de fleste av oss, men vindmøllene vil stå tett i Nordsjøen. Noen tusen blir det helt sikkert, og fiskerne klager allerede. De må kjøre sikksakk til havs.

Kostnadene vil bli enorme, og statsråd Bru mener at vindparker med 30 gigawatt havvind vil koste 100 milliarder kroner å etablere. Og surprise, surprise, vil vi ha flytende vindparker i stedet for bunnfaste anlegg, kan det koste tre ganger så mye.

Og de som har greie på det, hevder at det ikke er så veldig mye potensial langs kysten for bunnfast havvind.

MDGs Arild Hermstad hører ikke på kritikerne. Han sier at «det som mangler her i Norge, er en regjering med vilje til å satse. Hvis regjeringen hadde investert i grønne løsninger heller enn å pøse penger inn i oljeindustrien, hadde vi allerede vært godt i gang».

Kjell Inge Røkke og hans offshore vindkraftselsap er herved advart

Bru er god når hun sier at denne havvinden føyer seg inn i eksempler hvor MDG opererer med «lekepenger og glemmer at politikken faktisk har konsekvenser for vanlige folk, for naturen og for statskassa».

Olje- og energistatsråden vil altså ikke ha en storstilet havvindutbygging. De to siste utlysninger av nye områder for havvind var da også beskjedne.

«Hvis MDG får bestemme, vil dagens motstand mot vindkraft fremstå som en mild bris,» advarer Tina Bru.

Kjell Inge Røkke og hans offshore vindkraftselskap er herved advart.