Lederlønn og behov

Næringsminister Iselin Nybø (V). Foto: Iván Kverme
Leder

Det er noen som bekymrer seg over at lederlønningene i statseide selskaper angivelig, i gjennomsnitt, har steget mer enn lønnsveksten for «vanlige arbeidstakere».

For noe visvas. Det er mye å bekymre seg over, men dette ligger milevidt bak i køen.

Ledere er så mangt, også i staten, og en enhetlig gruppe eller indekslignende målestokk finnes ikke. Det er pærer mot bananer.

Men næringsminister Iselin Nybø (V) vil ha mer innsikt i statens lederlønninger, og dette skal bli lovhjemlet. Vi synes hun går langt.

Statsrådens hovedmål er at «vi ønsker lederlønninger som er konkurransedyktige, men ikke høyere enn nødvendig». Er det noen som vil betale lønninger høyere «enn nødvendig»? Vi kjenner ingen.

Vanligvis har man sagt at staten (og andre) må ha lederlønninger «som er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende». Det er et greit budskap. Staten erkjenner at det er et marked for ledere, men man holder litt igjen, hvis mulig.

Med jevne mellomrom kommer krav om å senke lederlønningene i staten (og andre steder) og å få dem «under kontroll».

Lederlønninger, både i privat og offentlig sektor, er styrets ansvar

Dette er selvfølgelig umulig. Statsråden kan ikke gripe inn og senke lederlønninger. Hvem ville finne seg i det? Det er styrets ansvar å fastsette lønn til administrerende direktør. Alle vet det.

Men nå vil Iselin Nybø vite mer om lønnsdannelsen. Selskapene skal ikke bare rapportere om selve lønnen, med tillagte godtgjørelser. Nå må selskapene også fortelle om bonuser, hvordan bonuser blir gitt, hva som utløser bonuser og hva som er den langsiktige strategien for lønnsutviklingen.

Noe av dette er ikke kontroversielt, men man kan ikke, av konkurransehensyn, og hensyn til andre ansatte i selskapet, gi alle mulige opplysninger om bonuser og fremtidig strategi.

VG viser til lønnen til Equinor-sjefen (den avgåtte) og spør statsråden om «lønnsnivået i noen av disse selskapene er for høyt»? Hun kan selvfølgelig ikke svare på dette, og sier bare at «jeg vil ikke peke på personer som har for høy lønn». Hun viser til at dette er styrets oppgave.

Hvor mye bråk ville det blitt hvis hun hadde sagt at Peder Aas tjener en million for mye?

De nye retningslinjene for statlig lederlønn krever at selskapene skal redegjøre for at godtgjørelsesordningene «er i tråd med selskapenes langsiktige interesser». Jada, svada.

Er det noe vi er sikre på, er det at lederlønninger, både i privat og offentlig sektor, er styrets ansvar. Disse lønningene vil aldri bli en del av et tariffoppgjør eller tariffspill, og de vil alltid ligge høyere enn hva «allmennheten» mener er nødvendig. For hva vet vi om kvaliteten på de forskjellige ledere og hvem de konkurrerer med om toppjobbene?

Equinors tidligere konsernsjef hadde en lønnsramme på 16 millioner kroner med en lønn i bunnen på 9 millioner kroner. So what?