At det ungarske flyselskapet Wizz Air gir opp det norske innenlandsmarkedet, er ikke en stor overraskelse. Under coronapandemien har det generelle markedet falt rundt 90 prosent, noe som selvfølgelig gjør det krevende og vanskelig å starte opp, og i tillegg har Wizz Air fått både politikere og norske fagforeninger mot seg fordi Wizz Air angivelig har en anti-fagforeningspolicy. Selv statsminister Erna Solberg sa hun ikke vil fly med Wizz Air.

Kanskje er det også slik, som det har vært spekulert i, at Wizz Air trodde eller håpet at Norwegian ville gå konkurs, og da kunne Wizz Air fylle dette hullet.

Men Norwegian lever, og det gjør også SAS og Widerøe. De selskapene flyr.

Det gjør derimot ikke Erik Braathens Flyr ennå (de har begynt billettsalget), eller arendalsmannen Bjørn Tore Larsens Norse Atlantic Airways. Sistnevnte skal i første omgang bare fly langdistanseruter.

Fire norske flyselskaper på det norske innenlandsmarkedet blir for mye

En pussighet er at grunnleggeren av Norwegian, Bjørn Kjos, har kjøpt aksjer i Norwegian etter den siste emisjonen, samtidig med at han er en av nøkkelinvestorene i Norse Atlantic Airways.

Kjos har trua, for å si det slik.

Vi har i lang tid (i våre daglige TV-sendinger) advart mot et kommende blodbad i det norske flymarkedet, og at Wizz Air trekker seg ut er en bekreftelse på at dette ikke blir lett for noen.

Fire norske flyselskaper på det norske innenlandsmarkedet blir for mye. Bra for de reisende, som kan håpe på sterk priskonkurranse, men ikke så bra for aksjonærene.

Det er neppe noen som vil tørke tårer for skipsreder John Fredriksen, familien Sundt, Nordea, DNB Markets (de har begynt å selge allerede) eller Folketrygdfondet, som alle er blitt hovedaksjonærer i Norwegian, men vi tviler på at Erik Braathen, med sin bakgrunn både i familiens selskap og som styreleder i Norwegian, forutså at landets investeringselite ville bli hovedmotstandere. Disse aksjonærene har uendelig med kapital, men hvor mye har Erik Braathen med venner?

Staten har støttet Norwegian med garantier i milliardklassen og som deltager i et hybridlån, og staten har gitt garantier for milliarder i SAS sammen med den svenske og danske regjering.

Wizz Air har, med rette, sagt at dette nærmer seg unfair konkurranse.

Vi er imponert over Bjørn Tore Larsen og Erik Braathen, som tar kampen opp mot disse motstanderne. De trenger mye penger.

Og de som husker godt, vet at Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum ville at staten skulle gå inn som eier i SAS for å sikre finansieringen. Det skjedde ikke, fordi regjeringen sa blankt nei.

Nå er det privatkapitalistene som skal finansiere veien videre. Det blir blodig, og det eneste sikre er at skipsreder John Fredriksen aldri vil fly med Norwegian. Hans bidrag er å holde flyene i luften.