<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 5. aug. 2021
Oppdatert 8. aug. 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 530 ord
Jonas Gahr Støre (Ap) og Audun Lysbakken (SV). Foto: NTB

Tanketomt i Tankesmien

Kollega Bård Bjerkholt i DN skriver at «når selv de rike slutter å klage på formuesskatten, er det ikke mye håp». Samtidig gir han en spark til den rike Witzøe-familien ved å oppsummere med «hvor mange arbeidsplasser får man egentlig for en Aston Martin DB6 Vantage?»

Statsministerkandidat Jonas Gahr Støre forteller at Finansdepartementet har regnet ut at det blir 3.300 flere nullskatteytere hvis man fjerner formuesskatten.

Vi tror Bjerkholt har rett. Det er bare å gi opp. Kaste kortene. På den annen side er det litt provoserende at det er rike næringslivsledere som ikke betaler formuesskatt, som roper høyest.

DN (avisen) og SV (partiet) vinner.

Sammen med Norge står Island, Liechtenstein, Frankrike og Sveits. Trenden innen EU og OECD er at antallet land med formuesskatt går ned. Norge skulle fjernet formuesskatten i 2006, men Høyre-regjeringen snublet på oppløpssiden. Vi innførte utbytteskatt og beholdt formuesskatten.

Når de rike ikke klager, er det bare å kjøre på.

Når de rike ikke klager, er det bare å kjøre på.

Men man kan bli forvirret. Aftenposten, som også engasjerer seg i ulikhetsdebatten, hadde onsdag en overskrift om at ulikhetene øker, men viste samtidig en kurve (i rødt) som viste at ulikheten, slik den internasjonalt måles med Gini-koeffisienten, har vært fallende eller flat fra 2016.

Det er derfor med en viss rett at statsminister Erna Solberg avviser at det er økt inntektsulikhet i Norge. «Nivået er omtrent som det var i 2013.»

Dette har fått lederen i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, til å eksplodere. «Skremmende kunnskapsløst», sier han over ti spalter i Dagsavisen.

«Forskning herfra til månen viser at det ikke stemmer», sier tenkesmiesjefen.

Morsom, han. Men det blir verre, for tenkesjefen sier også at «når de aller rikeste betaler mindre skatt enn vanlige sykepleiere, helsefagarbeidere og industriarbeidere, er det urettferdig og svekker vår evne til å dra i sammen i lag».

Det er ikke sant, og det finnes ikke et eneste eksempel. Det er usant og villedende. Kanskje tenker Svensson på de regneøvelsene SSB har gjort, hvor noen rike blir tillagt inntekter de ikke har fått (pengene ligger i selskapene), og som de selvfølgelig ikke kan betale skatt av.

Sykepleiere mot de rike. For noe erkesludder.

«Formuesulikheten i Norge er nå like stor som i klassesamfunnet Storbritannia, med sine kostskoler og slott,» sier Svensson.

Han blir sikkert finansminister eller statssekretær i Gahr Støres regjering.

Erna Solberg forsøker tappert å si at formuesulikheten øker «fordi norske bedrifter gjør det godt. Børsen stiger. Bedriftene blir mer verdt og formuene øker. Det har både en ulikhet i seg, men er også positivt.»

SV-leder Audun Lysbakken kontrer med at «Erna Solberg og Høyre har mest behov for å nyansere denne debatten fordi partiet ikke ønsker å gjøre noe med hovedproblemet. De rikeste og mektige drar ifra. Børsen setter rekorder, mens arbeidsfolk har betalt prisen for krisen.»

Hjelp, skal vi måtte høre noe så tåpelig hver dag til den 13. september? De rødgrønne vinner ulikhetsdebatten fordi de rike, ifølge DN, ikke klager på formuesskatten engang.

Hvis det kan være en trøst: Vi har ikke tenkt å legge oss ned for denne argumentasjonen.

Formuesskatten er en dårlig skatt. Noe nesten hele verden forstår og innretter seg etter.

Vi vet vi taper, og vi vet hva næringslivet vil, men de andre vinner. Utbyttene for å betale formuesskatten vil måtte øke.

The winner is...