Mer stat eller mindre stat?

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 17. september 2021.

Når man lytter til partiledere og kommentatorer, ser det ut til at alle er vinnere. Noen måler valgresultatet mot valget i 2017, noen mot kommunevalget for to år siden, noen måler mot stygge meningsmålinger for noen måneder siden og andre måler mot rekordtall et halvår før valget. Det er forvirrende og tåkeleggende.

Det som er sikkert, er at venstresidens partier har fått en kraftig økning fra valget i 2017.

Senterpartiet har fått 100.680 flere velgere, Rødt har fått 70.176 flere, SV 51.339 og MDG 22.628 flere velgere. På den motsatte siden har Høyre mistet 126.090 velgere, FrP har mistet 98.459 og Ap 18.313 velgere.

Statsminister Erna Solberg mener at en del av forklaringen på valgtapet ligger i at det går for bra for norsk økonomi, og det er det kanskje noe i. Kommentatoren Lotta Engzell-Larsson i Dagens Industri skriver om det norske valget at Ap har bygget opp en stor middelklasse som ikke lenger trenger Ap (og Høyre). Den nye middelklassen som har gode jobber og god pensjon, går til de mindre partiene på venstresiden. Hvor de kan agitere for et bedre klima og større inntekter fordi «de fortjener det, sammenlignet med de få som har skapt store verdier på børsen». Det er som å høre Rødt og SV i valgkampen.

Og den svenske kommentatoren har en skarp refleksjon som er verd å merke seg. De som i Norge nå tror at staten blir det viktigste drivkraften i å finne hva vi skal leve av i fremtiden, tar feil. «Staten er ikke løsningen og redningen.»

En mett middelklasse bryr seg ikke

Derimot er det tempo og fleksibilitet som er viktig i markedsøkonomien, og er ikke næringslivet lønnsomt, kan ikke staten gjøre noe fra eller til. «Over tid har det stor betydning for at private virksomheter kan vokse,» skriver Engzell-Larsson i Dagens Industri.

Hun er imponert av de små venstrepartienes fremgang i Norge, men bekymret over at de roper på staten.

Da kan vi fortelle våre svenske kollegaer at det er verre enn vi trodde for bare en uke siden.

Tirsdag forlangte de store forlagene og bokhandlerne at hele landets bokomsetning skal reguleres i en boklov, som betyr statlig beskyttelse mot priskonkurranse, og i går kom lederen i Norsk Bonde og Småbrukarlag, Kjersti Hoff, med krav om et sterkere tollvern, gjennomgang av handelsavtaler, en reduksjon i markedsmakten til dagligvarekjeden og økt matproduksjon på norske ressurser.

Så kommer nok drosjesjåførene med sine krav, lastebilsjåførene med sine, verftene med sine og Rødts krav om forbud mot all kommersiell virksomhet innen helse og barnehager.

En mett middelklasse bryr seg ikke, og så velger de Rødt, SV og MDG for klimaets skyld.

Til slutt roper de på staten alle sammen.