Ikke tull med strømprisen

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 30.november 2021.

Rekordhøye strømpriser skremmer vettet av forbrukerne. Med et gjennomsnittlig strømforbruk for norske husholdninger på 20.000 kilowattimer årlig, blir det store utslag om prisen er 2 kroner, 4 kroner eller 6 kroner pr. kilowattime. Og på toppen kommer jo nettleie og avgifter. Dette vil svi.

Årsaken til økningen i strømprisen er enkel. Det er kaldt, det er lite vind i Europa og i Sverige har de stengt ned noen atomkraftverk. Blir det kaldere og det er like lite vind, kan strømprisen i Norge nå prisen i Storbritannia som de siste dagene har vært opp i 10 kroner pr. kilowattime. For en uke siden kostet strømmen 15 øre pr. kilowattime i Nord-Norge, mens den nå har steget til et par kroner.

Selv om strømprisen er historisk høy i Norge nå, og prisen varierer kraftig over døgnet, så er den høyere i Europa, og da kan man ikke bli overrasket om den norske strømmen forsvinner dit, i den grad det er kabler dit.

Dette blir for mye for norske politikere å forstå og håndtere, og FrPs nestleder Ketil Solvik-Olsen sier at Norge må reforhandle sine strømavtaler med landene vi har kabler til.

Han mener trolig at Norge (Statkraft) alltid skal kunne selge dyrt og kjøpe billig. Han tror vel at våre partnere leker butikk.

Andre politikere mener vi bør kutte kablene en gang for alle. Bli kvitt dem.

Glemt er at vindkraft i resten av Europa har skaffet oss strømpriser ned mot null til tider.

Når magasinene i Norge er på et lavt fyllingsnivå, alt fryser og det ikke blåser, kan vi kjøpe billig strøm i utlandet. Men fryser de i resten av Europa også, vil de norske strømprisene tilpasse seg dette nivået.

Dette må strømmarkedet ordne opp i, ikke politikerne.

Solvik-Olsen foreslår at merverdiavgiften i Norge kan senkes når strømprisen overstiger visse nivåer. Høres kult og enkelt ut, men hvordan skal strømregningen bli når strømprisen varierer så mye over døgnet? Det blir jo-jo med pris og merverdiavgift.

Vi tror Norge står seg på å overholde internasjonale avtaler, være del av kraftutveksling og finne en balanse i strømnettet.

Noen hevder at det i det norske markeder ikke finnes nok turbiner til å produsere strøm for norsk forbrukere og til den eksporten som er planlagt, og da må den norske prisen opp for å få balanse. Slik sett er det norske strømmarkedet et velfungerende marked.

Andre mener at alle problemene løses ved å kutte strømavgifter, som er enklere enn å ha varierende merverdiavgift, men gjør man det blir etterspørselen enda høyere, slik at strømprisen kanskje ikke går ned likevel.

Hva skal vi da gjøre? Ingenting. Men man kan håpe på mer vind og vi kan håpe på at de andre landene i det internasjonale kraftmarkedet vil selge til oss, men det blir ikke billig hvis temperaturen i Europa faller til minus 15-20 grader.

Uten kabler til Sør-Norge, som vi heldigvis har, blir det ikke import av strøm.

Kablene skal sørge for at vi kan selge dyrt og importere billig. Det høres ikke så dumt ut.