Stenger ned på løpende bånd

Restauranteiere, barer og hoteller har nå fått nok av regjeringens politikk. De store aktørene har allerede sendt ut mange tusen permitteringsvarsler. Etter 14 dager er de ansatte over på NAV.

Ingen har forklart hvorfor det i en vanskelig pandemitid, med det nye viruset omicron, skal være så farlig å drikke vin eller brennevin at alt må stenges ned. Vi forstår både munnbind, avstandsregler og begrensninger på hvor mange som kan delta i private og offentlige arrangementer, som gjøres for å få kontakten og smittemulighetene ned, men vi forstår ikke hvorfor man ikke kan drikke et glass vin til maten. Det betyr kroken på døren for mange.

Vi forstår ikke hvorfor man ikke kan drikke et glass vin til maten

Regjeringen sier den skal reagere kraftfullt for å hjelpe bedriftene, men vi tror ikke den vet hva som skjer. Den berømte kompensasjonsordningen er utformet slik at bedrifter som mister 30 prosent av omsetningen i november og desember (gjennomsnittet), sammenlignet med november og desember i 2019, skal få dekket 85 prosent av de faste kostnadene. I praksis betyr dette at knapt noen virksomheter innen restaurant og uteliv vil få en kompensasjon, for omsetningen i november i år var meget god, og det var den også de to første ukene i desember, slik at omsetningsfallet ikke når opp til 30 prosent. Hadde staten holdt seg til desember da nedstengningstiltakene kom, ville mange fått en slags kompensasjon.

Det er også vanskelig å forstå at de store hotell- og restaurantaktørene delvis holdes utenfor fordi det settes et tak på 15 millioner kroner for konsernene.

Det skyldes vel oppslag i media om at «de store tar alt.»

Les også

– Favoriserer relativt sett bedriftene som er i nedgang

Nye og strenge smitteverntiltak har også ført til nye økonomiske krisetiltak fra regjeringen. Men på hvilket tidspunkt må vi slutte med alle krisepakkene? Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO er gjest i Økonominyhetene

Komplett uforståelig er argumentasjonen fra akademia og teoretikerne om at permitteringer er så bra fordi det jo er markedets lov som gjelder, og da er det fint at de ansatte finner seg nye og bedre jobber. Men det er jo motsatt. Myndighetene setter markedet ut av spill ved pålegg om nedstengninger og salgsforbud, og de ansatte forsvinner fordi de ikke har noe å gjøre. Da lurer vi på hvor denne reiselivsnæringen, som alle vil satse på i det grønne skiftet, skal få ansatte fra når pandemien ikke lenger er en trussel.

Bedriftene vil derfor helst ha en ordning med lønnstilskudd, slik at de, lengst mulig, kan beholde arbeidsstyrken. Det kommer sier regjeringen og næringsminister Jan Christian Vestre, men hva kommer? Ryktene forteller at det kan være snakk om 10–20 prosent av lønnen, men det er jo nærmest bortkastet. Har man ikke noe gjøre, hjelper det null at man «bare» må betale 80 eller 90 prosent av lønnen.

Da er veien til skifteretten kort – uansett.

Les også

– Regjeringen straffer de som har bygget opp store bedrifter

Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels mener regjeringen fortsetter med en uvilje mot store bedrifter.

Alle disse tiltakene kom fordi regjeringen fikk panikk da Folkehelseinstituttet lanserte modellen som ga 300.000 nye smittetilfeller på en dag. Men det er vel første gangen Camilla Stoltenberg har misset grovt. Uansett «modellering» blir det ikke 300.000 tilfeller på en enkelt dag.

Vi er faktisk mer opptatt av at de 10 prosent uvaksinerte her i landet visstnok skal stå for 60 prosent av alle sykehusinnleggelser. Da bør vel regjeringen sørge for at alle blir vaksinert og at vi kan kjøpe et glass vin til maten når vi går ut for å spise.