Publisert 20. des. 2021
Oppdatert 23. des. 2021Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 528 ord
Meglere på New York Stock Exchange. Foto: NTB
Dette var Trygve Hegnars leder 21. desember.
Det er god grunn til å reflektere litt over hvordan finansmarkedene vil utvikle seg i tiden fremover. Fredag var det kursfall på de amerikanske børsene, mandag morgen var det er kraftig fall på de asiatiske børsene og vi nordmenn våknet opp til et fall i oljeprisen på 5 prosent.
Men det er slett ikke det viktigste. Meldingene om at det er rundt 100.000 nye smittetilfeller hver dag i Storbritannia, at flere land nekter borgere fra Storbritannia adgang og at land etter land stenger ned helt eller delvis, gir indikasjoner på at arbeidsledigheten vil øke og at bnp-veksten kan bli lavere enn antatt.
Fra USA kom det i helgen melding om at en demokrat, Joe Manchin, hadde «hoppet av» og at en av president Joe Bidens økonomipakker, Build Back Better, var stoppet. Biden var angivelig rasende.
Det er ikke nok til å forstyrre finansmarkedene, men det er viktigere ting på gang i USA.
Den amerikanske sentralbanken (Fed) sier at det er slutt på store obligasjonskjøp for å øke likviditeten i markedet (de kjøper fortsatt), og at man må regne med renteoppgang når kjøpene stopper opp eller reduseres. Renten skal opp. Av mange grunner, men en inflasjon på 6 prosent er direkte alarmerende. Inflasjonsmålet er 2 prosent.
Norges Bank satte opp styringsrenten fra 0,25 prosent til 0,50 prosent. Renten skal opp. I små steg riktignok, men opp skal de.
Det kan utløse en korreksjon på 15-20 prosent i aksjemarkedene
En slik renteoppgang man ser for seg i USA er ikke bra for aksjemarkedene. Det er ikke slik at investorene slår av eller på en bryter, men i bakhodet spøker at en renteøkning ikke er bra fordi nåverdien av fremtidige inntekter og fortjenester blir lavere.
Man tenker uvegerlig på at tiden med nesten gratis penger er over (for denne gang).
Først vil det trolig ramme de store vekstselskapene eller techselskapene som har hatt en vanvittig prising basert på en mulig inntekt eller fortjeneste langt frem i tid. Høyere renter svekker de fremtidige og (spekulative) inntektene.
Dette vet aksjeinvestorene alt om. Intet nytt under solen her.
Urovekkende er at mange anser prisveksten til å forbli høy fordi verden er i ulage. De internasjonale varestrømmene går ikke som de skal, energiprisene er skyhøye, det er mangel på arbeidskraft og pandemien herjer.
Alt dette må de store internasjonale aktørene ta hensyn til. Ikke brått, men litt etter litt.
Tror de at fortjenestene går ned, vil de betale mindre for aksjene. Øker usikkerheten i Kina vil man måtte passe på. Stopper verden å fly, får det konsekvenser for reiseliv og turisme.
Paradoksalt nok skal man kanskje kjøpe nettopp flyaksjer nå fordi de negative markedsutsiktene allerede er priset inn.
Slik kan vi fortsette. Det er summen av negative og utfordrende faktorer som kan utløse en internasjonal tilbakegang. Eller en korreksjon på 15-20 prosent i aksjemarkedene.
Man bør ikke overse at det er for mye negativt i markedet. Og øverst står utfordringen med stigende renter. Gratis penger over lang tid har vært fantastisk for aksjeinvestorene.
Da bør man ikke bli overrasket om dyrere penger vil slå negativt ut, og man kan ikke overhøre det når sentralbanksjefene sier det er slutt på rentemoroa nå.
Rett nok har de sagt det samme ganske lenge nå, men nå vil de gjøre noe med det.