Publisert 11. apr. 2022
Oppdatert 17. apr. 2022Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 486 ord
Mette Nord, leder i Fagforbundet. Foto: NTB
Tariffoppgjøret i privat sektor, mellom Fellesforbundet og Norsk Industri (NHO), gikk akkurat som det skulle og burde. Fellesforbundet leverte krav om reallønnsvekst og Teknisk beregningsutvalg (TBU) leverte en prisprognose på 3,3 prosent. Da kunne partene, etter forhandlinger, privat megling, offentlig megling og forhandlinger på overtid, bli enige om en lønnsramme på 3,7 prosent. Alle var glade. Halleluja. Hva var det vi sa?
Stein Lier-Hansen og Jørn Eggum (tidligere gullsmed) fikk det til.
I og med at Fellesforbundet og Norsk Industri er frontfagene, er resten av tariffoppgjøret plankekjøring. Ingen vil få en større lønnsramme enn 3,7 prosent.
De har startet i kommunal sektor, hvor Unio og Fagforbundet (nesten 400.000 medlemmer i 180 yrker) er store, og det ser ikke bra ut. Fagforbundets leder, Mette Nord, og leder for Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, krangler så busta fyker.
Så vidt vi har forstått det (det er merkelig stille fra forhandlingene), mener Mette Nord at Unio og Akademikerne må holde seg til oppgjøret i frontfaget, mens lærerne, ved leder Steffen Handal, som vanlig, krever mer.
Dette er teater, og slik vil det være til frontfagsmodellen forsvinner
Handal og Sverresdatter Larsen har åpenbart problemer med å forstå hva frontfagsmodellen betyr, og da blir det mye mas og bortkastede forhandlinger.
De sier, med styrke og troverdighet, at de ikke klarer å rekruttere til skoler og sykehus med dagens lave lønninger, og ledige stillinger må fylles. Fagforbundets leder parerer med at det er nok av yrker med svak lønnsevne som bør prioriteres. Med stigende priser, stigende strømregninger og økende renter er det de som tjener minst, som får minst ved oppgjøret også. Mette Nord ber derfor om kronetillegg og ikke prosentvise tillegg, et krav vi har sans for.
Sykepleiernes leder er betydelig mer aggressiv, og spiller på både krigsfrykt, beredskap og pandemi for å få noen tiører mer enn de 400.000 i Fagforbundet håper på.
Men, sier Nord, får sykepleiere og lærere mer, må andre få mindre.
Vi har hørt alt sammen før. Lærere, sykepleiere og lavtlønnede innen tjenestesektoren har gode argumenter, og de produserer kilovis med papir og krav. Det nytter bare ikke.
Når oppgjøret for frontfaget er gitt, blir det ikke mer til noen andre. 3,7 prosent er tallet.
Nye forhandlinger, nye meglingsrunder og trussel om streik hjelper ikke det minste.
Dette er teater, og slik vil det være til frontfagsmodellen forsvinner.
Problemet for kritikerne er at frontfagsmodellen har tjent norsk arbeidsliv og lønnstakerne i de forskjelligste yrker bra.
Vi sikrer eksportindustriens tåleevne og tilpasser oss. Det må også lærere, sykepleiere og andre helsearbeidere gjøre.
Hvorfor later de som de ikke forstår? Er det gøy å streike noen dager, er det gøy med megling, og tror de at det bedrer rekrutteringen hvis de griner og klager hele tiden?
«Det er ikke mangel på søkere til sykepleieryrket», sier Mette Nord, for å hisse opp stemningen.
Hun vet at ingen av dem får mer enn 3,7 prosent, og vi har sagt det i flere måneder.
Offentlig sektor kan ikke og bør ikke bli lønnsledende.