<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 1. juni 2022 kl. 19.59
Oppdatert 5. juni 2022 klokken 09.18
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 501 ord
SAS-sjef Anko van der Werff. foto: ntb

SAS-aksjen mot null

Det burde skjedd på bakrommet, slik John Fredriksen kom inn bakdøren til Norwegian.

Dette var Trygve Hegnars leder 2. juni. 

Vi kan ikke se at det er mye håp for SAS-aksjonærene. Aksjen handles litt under en svensk krone, og selskapet har en markedsverdi på børsen på rundt 6 milliarder svenske kroner.

Det var et tap på et par milliarder kroner i siste kvartal (avvikende regnskapsår) og SAS-sjefen Anko van der Werff sier at långivere (først og fremst leasingselskaper som eier flyene) må konvertere 20 milliarder svenske kroner til aksjekapital og i tillegg ønsker han 9,5 milliarder kroner i ny og frisk aksjekapital.

Hvis og når en slik rekonstruksjon blir gjennomført, blir det til en aksjekurs nær null.

Aksjonærene har tapt sine rettigheter. Rett nok er både Danmark og Sverige aksjonærer med 22 prosent hver (Norge solgte heldigvis sin post i 2018), men de kan ikke putte inn mer frisk kapital. Statene kan bli med på å konvertere noe av sine garantier, men det blir ikke mer frisk kapital av det. Under pandemien gav Norge en lånegaranti på 1,5 milliarder kroner, og denne kan kanskje bli noe egenkapital, men hadde vi vært næringsminister Jan Chr. Vestre hadde vi glemt de pengene.

Finansielt er SAS ferdig. Med rundt 40 milliarder svenske kroner i gjeld pluss noen milliarder i såkalt hybridgjeld, er gjeldsbyrden for stor. Det er bare tullinger som kaster 9,5 milliarder i dette sorte hullet. Og hvis noen, mot formodning, skulle tenke på noe slikt, må dagens aksjekurs barberes ned til en øre.

Under pandemikrisen klarte Norwegian å slette mye gjeld ved å konvertere gjeld til aksjekapital, og denne operasjonen reddet selskapet i noen tøffe konkursprosesser. Nå har Norwegian reforhandlet krav og motkrav mot Boeing, og kan kanskje få 50 nye fly (Max-fly).

SAS, på sin side, står foran knallharde lønnsforhandlinger med pilotene som krever 400 sparkede gjeninnsatt, det skal gjennomføres et kostnadskuttprogram på 7,5 milliarder svenske kroner kalt SAS Forward og flåten må restruktureres (det er ikke billig).

Dette betyr at SAS aldri har stått foran en større krise, på en tid hvor flyene skal fylles.

Hittil er flere tusen flyvninger kansellert i sommer. Det er bingo om man kommer frem i år.

Den krisepakken SAS fikk under pandemien var på 14 milliarder svenske kroner, og en slik pakke får selskapet ikke igjen.

Konsernsjefen, van der Werff, sier at det nå går om noen vil satse penger på SAS. «Vi trenger investorer som er villige til å satse på selskapet,» sier han.

Det er selvfølgelig korrekt, men hvem skulle det være? Svenske eller danske skattebetalere eller skal Norge igjen melde seg som aksjonær? Vi håper statsråd Vestre holder hodet kaldt.

Slik vi ser det, var det temmelig naivt av SAS-ledelsen å presentere sitt behov for gjeldskonvertering og behovet for ny aksjekapital offentlig. Det burde skjedd på bakrommet, slik John Fredriksen kom inn bakdøren til Norwegian

Med disse tallene annonserte de at SAS er teknisk konkurs og at aksjekursen må falle fra 80 øre til en øre.

«Det handler om å delta i et veldig vellykket selskap med lav gjeldsgrad og en god kapitalsituasjon,» sier Werff til DN. 

Vet han ikke at det ikke er lys i Det Store Sorte Hullet?