<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 21. juni 2022
Oppdatert 26. juni 2022
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 508 ord
Masud Gharahkhani (Ap). Foto: NTB

Skattesmellen på Stortinget

Dette var Trygve Hegnars leder tirsdag 21. juni.

Etter alle avsløringene og sakene rundt de berømte pendlerboligene stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (inkludert statssekretærer) nyter godt av, foretok Skatteetaten en elegant manøver ved å gjennomføre en lønns- og trekkontroll på Stortinget, og da det ble klarlagt at det var betalt 1.351.759 kroner for lite i arbeidsgiveravgift fra Stortingets administrasjon, var det implisitt gitt at det ikke var innrapportert nok i skatt på lønn og fordeler. Dermed har 28 stortingsrepresentanter og 17 regjeringsmedlemmer fått etterlignet skatt for årene 2017 til 2021.

Den sentrale skattebestemmelsen er at fordel vunnet ved arbeid er skattepliktig. Dette vet alle, også den sløveste politiker. Det er ingen forskjell på politikere og andre lønnstagere.

Likevel er det altså veldig mange politikere som skal etterlignes på grunn av for lite innberettet inntekt og for lite betalt skatt.

Politikerne skal ikke straffes med å ha utgifter til to boliger når de velges til Stortinget eller får en regjeringspost, og får derfor tildelt en gratis pendlerbolig som det ikke betales skatt av, såfremt man har utgifter til egen bolig på hjemstedet.

Dette enkle budskapet har ikke Stortingets administrasjon klart å formidle, og vi har fått saker som Kjell Ingolf Ropstad (KrF) som var folkeregistrert på et gutterom i sine foreldres bolig, hvor han ikke betalte noe. Altså ikke utgifter til bolig på hjemstedet. Ropstad, som var ærlig nok til å innrømme at han utnyttet ordningen, gikk av som statsråd.

Stortingets administrasjon ser ut til å ha villedet politikerne ved å vise til at folkeregisterregistreringen var avgjørende, men det går altså om betalte boligkostnader.

Fordel vunnet ved arbeid. Hvor mange ganger må man si det?

Skattemoralen til de folkevalgte er kanskje ikke verre enn hos resten av befolkningen, men bedre er den heller ikke

Arbeiderpartiets Hadia Tajik får ikke en skattesmell, men det er ikke fordi hun har fulgt reglene, men fordi saken er foreldet (fra 2016). Skatteetaten har bare sett på årene 2017 til 2021. Tajik som gikk av både som statsråd og nestleder i Ap, hadde til og med laget en falsk leiekontrakt som skulle vise Stortingets administrasjon at hun angivelig hadde boligutgifter på hjemstedet i Rogaland.

Normalt er skattesaker en privatsak mellom skatteetaten og skattyter, og Stortingets administrasjon har derfor sladdet alle navn på dem som kan vente seg et skatteoppgjør.

Det er uklokt. Spekulasjonene vil gå. Den ivrige SV-politiker Torgeir Knag Fylkesnes, som har nesen i alle industri- og næringsspørsmål på Stortinget, skal ha boltret seg med flere boliger, og likevel hatt gratis pendlerbolig. Han innrømmer å ha fått en skattesmell, men nekter opplyse om beløpet.

Disse sakene er ikke avsluttet selv om Skatteetaten har sagt sitt, som alle involverte kan klage på, for Riksrevisjonen skal granske 500 saker og Stortingets administrasjon skal ettergå seg selv og representantene. I tillegg arbeider et eget utvalg med å se på regler og praksis.

Vi må heller ikke glemme de stortingsrepresentantene som direkte har svindlet med reiseregninger og er dømt for dette allerede.

Skattemoralen til de folkevalgte er kanskje ikke verre enn hos resten av befolkningen, men bedre er den heller ikke.

At de ikke vet hva fordel vunnet ved arbeid er, godtar vi ikke.