Publisert 24. juli 2022 kl. 20.00
Oppdatert 28. juli 2022 klokken 10.19Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 481 ord
Økonomiprofessor Kalle Moene med Odd Reitan i bakgrunnen. Foto: Iván Kverme
Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 25. juli 2022.
Professor Kalle Moene ved UiO er en flink økonom og en hyggelig fyr (håret står rett opp på hodet hans), men han er litt for snill og naiv når han lett lokkes ut på dypt vann når DN vil vite hva slike økonomer på venstresiden mener om store bonuser eller spesialutbetalinger til topper i næringslivet.
Bakgrunnen nå er at varehandelseksperten Tom Kristiansen («Tøffe Tom») fikk 75 millioner kroner da han i fjor fikk tilbake stillingen som Norgessjef hos Rema 1000. Etterfølgeren var visstnok ikke så god.
«Det skjærer i ørene», sier Moene, og han viser til at det både er urettferdig og umusikalsk.
Særlig i en tid med økende matvarepriser.
Vi er litt imponert over eiere som gir blaffen i synsere og åpner lommeboken
Ja, prisene på matvarer går opp hos Rema 1000 også, men det har fint lite å gjøre med en lokkebonus for å få Kristiansen på laget igjen. Rema 1000 har slitt, så de trenger nok Tøffe Tom.
Det Reitan-familien gjør, er å sende noen titalls millioner kroner i form av skatter og avgifter til staten, og så får Kristiansen rundt halvparten av de 75 millionene. Om dette er umusikalsk vet vi ikke, men en slik overføring fra den rike Reitan-familien til en butikkekspert er i hvert fall demokratisk. Ole Robert Reitan sier til og med at Kristiansen har skapt milliardverdier for selskapet, over 25 år. Ikke alle er like flinke til å berømme sine ledere.
Betalingen til Tom Kristiansen er ikke noe helt nytt i næringslivet. Kjell Inge Røkke har latt det regne penger over konsernsjefen Øyvind Eriksen i mange år, og nylig fikk Aker BP-sjefen Karl Johnny Hersvik 113 millioner kroner i superbonus fra Røkke-selskapene.
Vi er litt imponert over eiere som gir blaffen i Moene og andre synsere, og åpner lommeboken.
Førsteamanuensis Iver Bragelien ved NHH har et særdeles godt poeng når han til DN sier at «når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Er det bedre at Reitan-familien sitter på pengene og verdiene selv?»
Det kan vel heller ikke Kalle Moene mene, men han vil nok ha litt bredere spredning, vil vi tro.
I statlige selskaper og i selskaper hvor staten har en betydelig eierandel, er det litt annerledes.
Man trenger visse kjøreregler og mål for bonuser og slikt for å lette arbeidet med dette, og for, om mulig, å få bonusutbetalingene «rettferdige.»
Toppene i oljeselskapene har i liten grad innflytelse på oljeprisen, og hvis overskuddene går til himmels på grunn av høy oljepris, gir det ikke automatisk superbonus. Ikke i staten, i hvert fall.
Hva Røkke og Reitan gjør med superoverskuddene bryr vi oss lite om. Sannsynligvis er de gode til å holde på de beste. Røkke trenger trolig Eriksen mer enn Eriksen trenger Røkke nå (etter en del år).
Reitan-familien ville trolig forhindre at Tøffe Tom gikk til en av konkurrentene. Da må man også betale prisen, selv om det skjærer i ørene på Kalle Moene.