Publisert 9. aug. 2022 kl. 19.59
Oppdatert 14. aug. 2022 klokken 08.54Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 554 ord
Næringsminster Jan Christian Vestre (Ap) . foto: ntb
Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen 10. august 2022.
Næringsminister Jan Christian Vestre er en entusiast. Hans positivisme smitter lett over på andre, og alle har fått med seg at Norge, ifølge Vestre, skal bli en batterinasjon. Verdens grønne batteri, kanskje. Og blir vi ikke en batterinasjon, skal vi bli et land med mye vindkraft.
Samtidig er Vestre og familie eier av en møbelfabrikk nær Kongsvinger, og den er, hevdes det, veldig miljøvennlig. Ikke alle er overbevist, men Vestre vil mye. Og det skal skje raskt.
Vi tror statsråden skal bremse litt.
Under årets sommerleir for AUF på Utøya for en uke siden, lanserte han et forslag om kjønnskvotering av styremedlemmer i alle aksjeselskaper. «Vi er i 2022, ikke i 1922,» sa næringsministeren til ungdommen. Da lo de nok godt.
I børsnoterte og statlige allmennselskaper (ASA) har vi, som kjent, kvotering av kvinner, og kvinneandelen i styrene skal være minst 40 prosent (40 prosent av hvert kjønn).
Det er all grunn til å tro at dette fungerer bra. Å finne nok kvalifiserte kvinner er ikke et problem, fordi det er snakk om relativt få og store selskaper. Internasjonalt har Norge fått ros for den store kvinneandelen, men når loven krever 40 prosent, så kan det ikke bli færre.
Jan Christian Vestre har nå funnet ut at det bør bli kvotering i alle aksjeselskaper, og da snakker vi om kvotering i minst 340.000 selskaper. I disse selskapene er kvinneandelen på 20 prosent og 70 prosent av selskapene har bare menn i styret.
«Jeg har ikke tenkt å være næringsminister i tre år til og se at tallene er like dårlige,» sier Vestre. Et utvalg skal se på hva som kan gjøres, og ett av forslagene, som vil bli sendt på høring, er kvotering i alle styrer.
For ordens skyld: Styrene i aksjeselskapene må ha ett eller flere styremedlemmer. Det er lovens krav. I Norge hvor de fleste selskaper er små og mellomstore, er det rimelig lett å skaffe styremedlemmer. Blant eierne, investorene og andre, herunder familiemedlemmer.
En liten rørleggerbedrift eller et lite forlag har kanskje bare ett styremedlem, en mann eller kvinne, men de fleste antar vi har flere styremedlemmer. Kanskje to, kanskje tre eller fem.
Jan Christian Vestre har sin mor i styret i møbelfabrikken i Eidskog.
Må man kvotere inn en kvinne, og de eksisterende styremedlemmer er aktive eiere i en mannsdominert bransje, må gutta ut og kvinnene inn. Eller styret utvides.
Og hvis kravet blir som for ASA-selskapene, det vil si minst 40 prosent kvinner, må de fleste selskapene ha mange nye styremedlemmer. Det er kanskje bra for folkeopplysningen, men det kan virkelig bli mye rart når flere hundretusener kvinner plutselig skal bli styremedlemmer.
Kan ikke en liten mannsdominert snekker- eller rørleggerbedrift få velge styremedlemmene fritt selv?
Vi ser for oss en jakt på mødre, søstre, ektefeller og bestemødre.
Vi ser for oss en jakt på mødre, søstre, ektefeller og bestemødre
Ap var inne på noe lignende i 2011, og Høyre kalte forslaget den gang «en krigserklæring mot alle landets småbedrifter.» Vi får bare håpe Høyre er like klar nå.
Vestre er ikke bekymret. Han sier til VG at «det argumentet er veldig overdrevet. Det handler ikke om å kvotere inn noe kjønn som ikke er kvalifisert, det handler om å få frem dyktige kvinner og menn som i dag er skjevt representert.»
Og han tilføyer: «Jeg er for utålmodig til vente.»
Vårt forslag: Kan ikke statsråd Vestre ordne batterifabrikken først?