Handelskrigen kan ikke forklare hele nedturen for verdens industri

Hvis handelskrigen var hele årsaken, hvordan kan man da forklare at det går greit utenom i bilproduksjonen?

Litt bakpå: Tysk bilindustri tok ikke nye utslippskrav på alvor i tide, og det forklarer mye av Tysklands problemer nå. Foto: NTB Scanpix
Lørdag

Veksten i verdensøkonomien har avtatt markant og det mangler ikke på dystre spådommer om utsiktene framover. Handelskrigen får mye av skylden. Det er kanskje litt rart siden økningene i tollsatsene til nå har vært begrenset. En historie jeg selv har likt å fortelle er at det ikke er faktiske tollendringer, men usikkerhet om framtidig toll som rammer veksten. Usikkerheten betyr at bedriftene holder igjen på investeringer. Spesielt for bedrifter som frykter at økt toll vil ramme deres virksomhet, er det sterke insentiver til å vente med investeringer til tollspørsmålet er avklart. Men handelsuroen skaper også mer generell usikkerhet om konjunkturbildet framover, noe som også kan svekke investeringene. Svakere utvikling i investeringene vil ramme industrien og særlig kapitalvareprodusentene, som i stor grad produserer investeringsvarer for resten av næringslivet.

** FOTOBYLINE ** Foto: Eivind Yggeseth

Andre forklaringer

Industrien sliter nå i de fleste land. Resten av økonomien gjør det stort sett rimelig bra. Dermed stemmer tallene bra med handelskrighistorien. Men graver vi i tallene blir det fort klart at handelsuro neppe er hele historien. Ta eksportnasjonen Tyskland, som blir trukket fram som handelskrigens største offer. Industriproduksjonen er ned 4 prosent det siste året. At kapitalvareproduksjonen har falt kraftig og dratt med seg produksjonen av innsatsvarer, passer i utgangspunktet bra med handelskrighistorien. Problemet er bare at det er bilproduksjonen, og ikke maskinproduksjonen, som faller som en stein. Uten biler er kapitalvareproduksjonen i Tyskland faktisk uendret det siste året. Siden det er lite troverdig at handelskrigen plutselig skulle få folk til å slutte å kjøpe tyske biler, må vi lete etter andre forklaringer.


Burde snart lysne

I fjor høst måtte EU-biler gjennom nye utslippstester. Problemene det skapte for bilprodusentene er tydelig i registeringstallene for nye biler. I forkant gikk førstegangsregistreringen av biler til himmels. I etterkant falt de som en stein. I forkant av kravene dyttet bilprodusentene biler som ikke oppfylte de nye kravene på forbrukerne. Etter de sterke salgstallene på våren var behovet for å kjøpe nye biler mindre. Samtidig har bilprodusentene antagelig hatt problemer med å levere biler som oppfyller krav til utslipp og utslippstester. Det er imidlertid ikke noen grunn til å tro at interessen for bilkjøp er varig svekket. Førstegangsregistreringen av biler ikke bare i Tyskland, men hele OECD-området, har tatt seg mye opp i det siste. Siden den helt overveiende delen av tyske biler leveres her burde det snart lysne for tysk bilproduksjon. Hvis ikke har tysk-produserte biler tapt massivt markedsandeler. For verdensøkonomi er det kanskje mindre viktig. Ett eller annet sted skal disse bilene produseres.


Midlertidig industrisvakhet

Usikkerheten knyttet til handelskrigen og Brexit er selvfølgelig ikke bra for økonomiene. Likevel, det kan være at vårt ønske om enkle og gode historier gjør at vi overdriver betydningen. Kanskje står vi overfor en midlertidig industrisvakhet uten dramatisk effekt for resten av økonomien slik vi ofte har sett, sist i 2015/2016. 

En eventuell eskalering av handelskrigen kan forverre situasjonen, men det kan være vi overdriver faren. Selv om Trumps varslede tolløkninger på kinesiske varer skulle gjennomføres er omfanget av varer som berøres tross alt begrenset.

Selv om Trumps varslede tolløkninger på kinesiske varer skulle gjennomføres er omfanget av varer som berøres tross alt begrenset


Langt fra noen krise

Ingen vet hvor økonomien er om ett år, men mange er nødt til å ta beslutninger i dag basert på en aller annen oppfatning av hvor vi er på vei. Det store flertallet av både private og offentlige prognoser, samt prisingen i de fleste markeder, tyder på en periode med relativt beskjeden vekst, men langt fra noen krise. Det er ingen garanti for at dette blir utfallet, men kanskje det mest fornuftige å basere beslutninger på. 

Når Norges Bank baserte sin siste rentebeslutning på et slikt syn på verden burde det derfor ikke overraske. Norges Bank kan ta feil om veksten ute, men gjør ingen politikkfeil hvis de neste år finner det riktig å kutte rentene fordi det viste seg at verdensøkonomien ble mye svakere enn ventet. De reagerer i så fall rasjonelt og forutsigbart på ny informasjon.


Kan ikke alltid være sikker

Det er gode argumenter for at Norges Bank skal gå sakte fram og se an utviklingen når usikkerheten er høy og det har de da også klart signalisert at de har gjort. Men argumentet for å vente og se an er best dersom de er usikre på hvordan deres eget virkemiddel, renteøkningene, virker på norsk økonomi. For raske økninger kan sette i gang en uforutsett negativ spiral i boligmarkedet og i norsk økonomi som det kan være vanskelig å snu. Når det er risiko for svakere vekst ute som er den største usikkerheten, er argumentet for å vente og se an dårligere. Mer generelt vil det nesten alltid være forhold vi er usikre på som kan gjøre det vanskelig å fatte en beslutning. Men skulle vi alltid vente til vi blir sikre får vi ikke mye gjort. Hvor lett det er å reversere en beslutning bør også med i betraktningen. For pengepolitikkens del er det ganske lett. Renta kan faktisk settes ned igjen dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.

Men skulle vi alltid vente til vi blir sikre får vi ikke mye gjort

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

28. septemberKyrre M. KnudsenThunberg, Trump og Trygve
21. septemberKyrre AamdalUtlånsreguleringer fortsatt nødvendig
14. septemberBjørn Roger WilhelmsenTrumps dollarparadoks
7. septemberEgil Herman SjursenPenger og valg
31. augustØystein Børsum og Kjetil MartinsenTrump-resesjonen er her
24. augustTorbjørn EikaGjeldsbelastning til besvær?
17. augustMarius Gonsholt HovAnnerledesland, men hvor lenge?
10. augustHarald Magnus AndreassenHandelskrig, valutakrig og ...?
3. augustTormod AndreassenGir usikkerheten resesjon i USA og globalt?
27. juliJan L. AndreassenDen kontrollerte sentraliseringens politikk
Kommentar
Nyheter
Lørdag
Makro
Debattinnlegg