Hvor mye skal du kutte?

Siden Adam Smith har økonomer ment at markedet kan løse det meste, men klimagassutslipp er kanskje den største markedssvikten verden har sett.

Ingen stor suksess: Med små gjennomslag under klimatoppmøtet i Madrid i desember, er det opp til bedrifter og enkeltpersoner å få til endringer. Foto: NTB Scanpix
Lørdag

Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen, SR-Bank. Foto: Foto: Are Haram

Å stoppe klimaendringer er ett av FNs 17 bærekraftsmål. Bærekraftsmålene spenner vidt, fra å utrydde fattigdom og sult til anstendig arbeid og mindre ulikhet. På mange av områdene har det skjedd en positiv utvikling i mange år, også innen klima med Paris-avtalen. Men tre forhold bidrar til at klimautfordringen er spesielt krevende: Globale utslipp øker fortsatt, konsekvensene kan bli dramatiske og har en lang tidshorisont, og det krever global innsats og virkemidlene er noe begrenset.

Fordeling og effektiv bruk av knappe ressurser til verdiskaping står sentralt i økonomifaget. Gode økonomiske beslutninger forutsetter at man har et godt grunnlag for å vurdere inntekter og kostnader. Men beslutninger kan ha påvirkning utover investeringen og påføre kostnader eller nytte for omgivelsene og samfunnet, eksternaliteter. Negative eksternaliteter påfører indirekte kostnader, herunder utslipp som ødelegger miljø og klima. Positive eksternaliteter, spredning av nye ideer og teknologi, er eksempel på det motsatte.

Nobelpris-materie

Det tok tid før eksternaliteter og naturpåvirkning ble innarbeidet i makroøkonomiske modeller. William D. Nordhaus, som fikk Nobelprisen i 2018, lanserte i 1994 en klimaøkonomi-modell, men det tok tid før temaet kom høyt på agendaen i økonomifaget. Mange økonomer har imidlertid vært engasjert lenge. I forkant av Kyoto-møtet i 1997 signerte over 2.600 økonomer, herunder 19 nobelprisvinnere, en oppfordring til klimatiltak med markedsbaserte virkemidler som internasjonalt kvotesystem og nasjonal karbonskatt eller auksjon av utslippskvoter.

Ulike typer tiltak kan bidra til å få ned klimagassutslippene. Den markedsbaserte løsningen økonomer normalt foretrekker er at forurenser må betale, men denne løsningen har hatt begrenset effekt så langt. Man kan da innføre en avgift på klimagasser som reflekterer kostnaden ved utslipp. Alternativt kan man ha kvoter, som tildeles enten basert på historiske utslipp eller auksjon. Et velfungerende avgifts- eller kvotesystem fordrer imidlertid at prisen blir riktig (og at mange nok innfører det). EU innførte i 2005 verdens første kvotesystem, som omfattet nær halvparten av EUs utslipp. Her har kvoteprisen på utslipp i perioder åpenbart vært for lav fordi kvoten har vært høy. I Norge er nær 80 prosent av utslippene omfattet av avgift eller kvoter. Det er bra, men dersom prisen er for lav er effekten begrenset.

Trenger reguleringer

Kvoteprisen har steget de siste årene. Det kan gi håp om at markedsmekanismen, og dermed klimakampen, skal få bedre kår fremover. Men de delte erfaringene så langt kan tilsi at det uansett må suppleres med flere virkemidler. Et virkemiddel som gir implisitt prising av utslipp er reguleringer og standarder. De må utformes på en måte som gir riktige insentiver. Krav til utslipp i transportbransjen eller landbruk er eksempler på det.

Teknologiske fremskritt vil bli avgjørende for å løse klimautfordringen. Det er viktig at disse har positive eksternaliteter. Teknologi knyttet til både fornybar energi, hydrogen, lagring av energi, karbonfangst og -lagring og moderne energisystemer kan være eksempler på slike og bør stimuleres. Et rikt land som Norge bør gå foran, og gjør det. Det er mer usikkert om grovkalibrede subsidier til elektriske biler faller inn i den kategorien.

Tiltak for å hjelpe jorden å holde på klimagasser blir også viktige. Å forhindre avskoging, løfte skogplanting og tilsvarende tiltak er derfor viktige.

Kapitalmarkedet kommer

Folk og bedrifter kan endre seg. Bærekraft blir viktigere. Greta Thunberg-generasjonen er et eksempel. Mange unge talenter vil velge jobber ut fra en slik verdi. Oljebransjens nylige klimatiltak er et annet eksempel. 

Kapitalmarkedet er en viktig driver og fokuset på bærekraft har økt markert. Noe skyldes at langsiktige investorer vil være sikre på at forretningsmodellen står seg over tid, men mye skyldes nok at mange ønsker å bidra til å løse et stort problem for verden. Mark Carneys tale i 2015 med den illustrerende tittelen «Tragedy of the Horizon» er interessant og viser hvor viktig det er at nøkkelpersoner og -institusjoner setter kursen.

Bedrifter endrer strategi

Ferske tall i SR-Banks konjunkturbarometer viser at hele 60 prosent av de 800 bedriftene vi spør i Sør-Norge nå har endret strategien av hensyn til bærekraft. Dette er opp fra under 50 prosent bare for et halvt år siden. Viktigste drivkraft er kunder, myndighetskrav og ansatte.

Det kan altså skje mye bra uten at markedet fungerer perfekt. Det gir håp. Mange har lyst til å bidra til en bedre verden, og de som ikke har en sterk agenda blir uansett påvirket. Manglende tiltak i en del store land, herunder USA, demper imidlertid optimismen. Men Trump støtter skogplanting. Og store investorer og selskaper i USA tar uansett grep. Microsoft skal bli karbonnegative innen 2030. BlackRock er verdens største investor og basert i USA. De forventer at selskapene har lagt en plan for drift i et scenario hvor målene i Paris-avtalen nås.

De siste årene har nok mange tenkt mer på eget bidrag til klimautfordringen, både på jobb og privat. Min plan er å få bedre innsikt i mine utslipp og hvilke tiltak jeg kan gjøre. Mitt mål er å kutte minst 5 prosent i 2020. Det er mitt nyttårsforsett for 2020 – hva er ditt?

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

18. januarTormod AndreassenOmstilling - hvordan og til hva?
11. januarChristian LieHøyt konfliktnivå? Hva så?
4. januarJan L. AndreassenEn ny stabiliseringspolitikk
28. desemberTorbjørn EikaIkke alt er olje
21. desemberKyrre M. KnudsenHome for Christmans, but Hot in the city
14. desemberKyrre AamdalNy monetær økonomi - ingen mirakelkur
7. desemberJørgen GudmundssonKommer Minsky-øyeblikket?
30. novemberEgil Herman SjursenØkonomiens moral og moralens økonomi
23. novemberØystein Børsum og Kjetil MartinsenPessmismen lenge leve
16. novemberMarius Gonsholt HovSvak krone gir høyere renter. Eller...?

klima
paris-avtalen
co2-avgift
kyrre m. knudsen
sparebank 1 sr-bank
Kommentar
Lørdag
Debattinnlegg