Bedre reallønnsvekst enn på lenge, selv uten store tillegg

Flat ledighet og høy lønnsandel kan dempe nominell lønnsvekst. Kjøpekraften vil likevel vokse bra i år.

Stor avstand: Før oppgjøret starter, bruker både Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og Jørn Eggum i Fellesforbundet store ord. I år er det likevel godt mulig at begge blir ganske fornøyde. Foto: Vidar Ruud
Lørdag

Marius Gonsholt Hov, seniorøkonom, Handelsbanken Capital Markets. Foto: NTB Scanpix

Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU) har akkurat avlevert sin foreløpige rapport for årets inntektsoppgjør. Den viser at lønningene i fjor steg med 3,4 prosent, hvilket ikke var noen stor bombe. SSBs tall for antall arbeidsforhold og lønn hadde allerede vist en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,4 prosent, mens nasjonalregnskapet hadde beregnet årslønnsveksten til 3,5 prosent. 

Det er imidlertid mer interessant å dvele litt ved lønnsutsiktene for 2020. Her kan det være duket for en vinn-vinn-situasjon for begge parter i lønnsoppgjøret.

Phillips-kurven 

La oss gå noe skjematisk til verks, ved å ta utgangspunkt i de faktorene som over tid har gitt en god forklaring på utviklingen i norske lønninger. Kjernen i dette rammeverket er en såkalt Phillips-kurve, hvor lønnsveksten forklares av faktorer som stramheten i arbeidsmarkedet, produktivitetsveksten i norsk økonomi, og endringene i bytteforholdet overfor utlandet. Sistnevnte uttrykker prisene for norske eksportvarer relativt til importprisene.

Lønnsimplikasjonene av de nevnte faktorene er noenlunde selvforklarende. For det første har et strammere arbeidsmarked en tendens til å drive opp lønnsveksten. Mindre fri tilgang til arbeidskraft innebærer at bedriftene må konkurrere mer med hverandre om den ønskede arbeidskraften. I prosessen bys lønningene oppover. 

Ledigheten er riktignok lav, men den har flatet ut og bedriftene melder ikke om unormal mangel på arbeidskraft

Videre bidrar både økt produktivitet og et bedret bytteforhold til økt lønnsevne i norske bedrifter. Helt til slutt skal vi også inkludere en siste faktor, nemlig lønnsandelen i norsk økonomi. Denne har vist et rimelig stabilt gjennomsnitt over tid, noe som innebærer at inntektsfordelingen mellom arbeid og kapital har vært relativt konstant. Men svingningene i lønnsandelen har vært til dels store, og disse har gjerne vært relatert til konjunktursituasjonen i norsk økonomi. En lav lønnsandel, sett i forhold til normalen, har over tid vist en tendens til å presse opp lønnsveksten igjen i neste runde, mens en forholdsvis høy lønnsandel har hatt en dempende effekt på lønnsveksten.

Ikke særlig stramt

Hva kan disse faktorene si om lønnsutsiktene for det nærmeste året? For det første er ikke arbeidsmarkedet særlig stramt. Ledigheten er riktignok lav, men den har flatet ut og bedriftene melder ikke om unormal mangel på arbeidskraft (jamfør tilbakemeldingene fra Norges Banks regionale nettverk). Dessuten har sysselsettingsveksten begynt å avta i takt med svakere vekst i økonomien. Fremover vil vi nok se en videre sideveis utvikling i ledigheten. 

Når det kommer til produktivitetsveksten er det ikke mye nytt å melde: Den har vært vissen helt siden 2006, og har, om noe, svekket seg ytterligere de siste par årene. Og til slutt bytteforholdet overfor utlandet, som fikk seg en knekk etter oljeprisfallet i 2014. Meg bekjent har vi enda ikke funnet «den nye oljen,» og må da heller ta innover oss at oljeprisen fortsatt er mye lavere enn hva den var under glansdagene.

Høy lønnsandel

Til slutt kan TBU melde at lønnsandelen i frontfaget fortsatt er relativt høy, sett i forhold til gjennomsnittet for de siste ti årene. I sum tilsier disse faktorene at lønnsveksten vil dempes noe i tiden fremover. Det vil også være gunstig i omstillingsøyemed. All den tid gjennomsnittlige timelønnskostnader i norsk industri fortsatt ligger høyt over snittet for flere av våre handelspartnere; over 30 prosent høyere ifølge TBU.

Men kjøpekraftsforbedringen kan fortsatt bli sterkere enn på lenge.

Er det da duket for et magert oppgjør for norske arbeidstakere? Nei, ikke i reelle termer. Reallønnsveksten, altså lønnsveksten målt i kroner og øre relativt til prisutviklingen på varer og tjenester, kan godt ta seg et stykke opp i 2020. 

Lavere inflasjon

Men har ikke avisene akkurat presentert oss for overskrifter som «Sjokkinflasjon i januar»? Jo, det stemmer at kjerneinflasjonen har steget mye i starten av året. Men elektrisitetsprisene (inkludert nettleie) har falt markert, og lå i januar over 20 prosent lavere enn på samme tid i fjor. Det betyr at den samlede konsumprisveksten ligger an til å bli en god del lavere i år. TBU antar at elektrisitetsprisene i alt vil falle med nærmere 30 prosent i år. Et slikt fall vil isolert sett dempe konsumprisveksten med et helt prosentpoeng. Nettopp derfor legger TBU til grunn at totalinflasjonen kun vil stige med 1,5 prosent i år, selv om kjerneprisene ventes å stige med 2,5 prosent. Til sammenligning steg totalinflasjonen i fjor med 2,2 prosent. Anslagene fra TBU er selvfølgelig usikre. Men gitt dagens lave strømpriser må vi nok se en solid oppgang gjennom resten av året for at totalinflasjonen skal bli like høy som i fjor.

La meg oppsummere: Norske arbeidstakere kan fort se at den nominelle lønnsveksten blir litt dempet i år, relativt til fjoråret. For eksempel antar Norges Bank en nominell lønnsvekst i år på 3,2 prosent, som er litt ned fra fjorårets 3,4 prosent. Men kjøpekraftsforbedringen kan fortsatt bli sterkere enn på lenge. Mon tro om ikke begge frontfigurene i årets lønnsoppgjør, Jørn Eggum og Stein Lier-Hansen, etter hvert kan se tilbake på 2020 med et mellomfornøyd smil om munnen.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

15. februarSynne Holbæk-Hansen og Harald Magnus AndreassenMot lysere tider nå, men hvor lenge?
8. februarErik BruceNegative renter - på bunnen av verktøykassen
1. februarBjørn Roger WilhelmsenResesjonen kommer senere, men kraftigere
25. januarKyrre M. KnudsenHvor mye skal du kutte?
18. januarTormod AndreassenOmstilling - hvordan og til hva?
11. januarChristian LieHøyt konfliktnivå? Hva så?
4. januarJan L. AndreassenEn ny stabiliseringspolitikk
28. desemberTorbjørn EikaIkke alt er olje
21. desemberKyrre M. KnudsenHome for Christmans, but Hot in the city
14. desemberKyrre AamdalNy monetær økonomi - ingen mirakelkur

tbu
lønnsoppgjøret
norsk industri
fellesforbundet
stein lier-hansen
jørn eggum
phillips-kurven
inflasjon
kjerneinflasjonen
Kommentar
Lørdag
Debattinnlegg