Lite hensikt med etterspørselstiltak nå

Tiltakene for å bremse utbredelsen av koronaviruset har sendt sjokkbølger inn i økonomiene og i markedene.

Rekordlav rente: Etter to runder med krisekutt, har visesentralbanksjef Ida Wolden Bache og sentralbanksjef Øystein Olsen fått styringsrenten ned i 0,25 prosent. Foto: Iván Kverme

Da OECD la frem sine anslag 2. mars la de til grunn at veksten i verden ville svekkes med 0,5 prosentpoeng til 2,4 prosent. I et nedsidealternativ ble global vekst anslått til 1,5 prosent, en halvering av tidligere anslag. Her var det antatt bredere smitte, større turbulens i finansmarkedene, samt liten grad av gjeninnhenting. 

Også dette virker nå for optimistisk. Etter hvert som markedene har tatt inn over seg de økonomiske konsekvensene av myndighetenes smittebegrensede tiltak, har aktivapriser gått utforbakke. Økt fare for mislighold og konkurser slår ut også i markedene for kreditt, i form av høyere renter og lånetørke. Bankene rammes gjennom økte tapsutsikter, økt kapitalbruk ettersom bedrifter trekker opp kredittrammer og vanskeligere finansieringsforhold. Samlet trekker dette i retning av at tilgang til både banklån og markedskreditt vil bli knappere, slik at det realøkonomiske tilbakeslaget forsterkes.

Det er likviditet som gjelder

I det amerikanske markedet for selskapssertifikater (commercial papers), der store bedrifter og banker kan skaffe eller plassere likviditet, har rentene steget markert. Det er delvis et resultat av en kombinasjon av mange selgere og få kjøpere. Sikre papirer, som amerikanske statsobligasjoner, har blitt solgt unna på fallende kurser de siste dagene. Verdifallet i børshandlede obligasjonsfond har sjelden vært større. 

Salget av slike sikre papirer reflekterer både ønske om og behov for mer likviditet, for eksempel fordi det har blitt vanskeligere å rullere kortsiktige lån. I tillegg bidrar økt tilbud av sikre papirer til kursnedgangen. Mange land lanserer kraftige stimulansetiltak som skal finansieres med låneopptak. Sikre havner er ikke lenger så sikre. Når både korte og lange renter stiger, blir finansielle vilkår strammere, noe som bidrar til ytterligere tilstramming. Erfaringene fra 2008 sitter fortsatt friskt i minne hos Fed, som har pusset støvet av gamle kriseprogrammer og rullet ut nye tiltak. Det er sannsynlig at det kommer flere.

To Norges Bank-kutt

Norges Bank har senket renten to ganger, men rentekuttene har delvis blitt motvirket av at likviditets- og risikopremiene har økt. I skrivende stund er styringsrenten 0,25 prosent, mens pengemarkedsrenten fredag ble 1,12 prosent. 

Til tross for høyere renter enn ute og en stat med svært solide statsfinanser, er ikke kronen særlig attraktiv. Natt til torsdag steg prisen på en euro til over 13 kroner. Et slikt markert kronekursfall kan, sammen med fall i aksjemarkedene, gi selvforsterkende effekter. Livselskaper og pensjonskasser, blant andre, har store beløp plassert ute. Brorparten av posisjonene er sikret mot valutasvingninger. Når aksjekursene faller markert, blir sikringsposisjonen en valutaposisjon og selskapene må kjøpe valuta for å unngå dette. Dermed forsterkes kronefallet. Sikre posisjoner er ikke lenger så sikre. Norges Bank har varslet at den vil vurdere intervensjoner, i så fall for første gang siden 1997.

Verdikjedene

Globaliseringen de siste tiårene har knyttet bedrifter tettere sammen på tvers av næringer og land. Bak mange produkter ligger det lange verdikjeder. Bedriftene har slanket lagrene og basert seg på at leveranser av innsats kommer til rett tid. I mange land er bedriftene gjeldstunge, forsterket av de siste årenes lave renter. Gjennom finanskanalen kan svekkelsen i økonomien forsterkes til en dyp global nedtur. Sårbarheten i moderne økonomier er derfor en helt annen enn i tidligere tider, og tilbakeslag i noen næringer vil ramme bredt. Globalisering og spesialisering har gitt økt effektivitet og velstandsvekst, men bedriftenes og husholdningenes «krigskasser» er blitt bygd ned. Effektivitet har gått på bekostning av robusthet. Nok en gang setter vi vår lit til at staten skal redde oss.

Raffinerte verktøy

Heldigvis finnes det en verktøykasse som er langt mer raffinert enn å sette i gang veibygging. De finanspolitiske tiltakene i Norge har så langt vært rettet inn mot å bryte de negative spiralene og sikre at mest mulig av produksjonskapasiteten er intakt når restriksjonene på aktiviteten reduseres eller oppheves. Særskilte tiltak er satt inn for banker og finansinstitusjoner. Andre tiltak handler om å støtte husholdninger med inntektsbortfall, og å bidra til å holde bedriftene solvente. Mye handler om å fordele belastningen av tilbakeslaget jevnere gjennom å støtte de som møter de største konsekvensene.

Tilbakeslaget vil ramme oss. Det produseres færre varer og tjenester, både hjemme og ute, og det gir nedgang i levestandard. Det kan vi ikke bevilge oss bort fra. Det har liten hensikt å komme med generelle etterspørselsstimulerende tiltak nå; først må restriksjonene på aktiviteten oppheves. 

Ikke utømmelig fond

Når restriksjonene tas bort og vi ønsker at aktiviteten skal ta seg opp, kan det være tid for å stimulere etterspørselen. Da vil lave renter bedre komme til sin rett. Det vil fortatt være viktig at tiltakene er «timely, targeted and temporary». Å sette i gang store vei- eller jernbaneprosjekter er neppe den beste løsningen. Midlertidige endringer i skatter og avgifter kan nå passe bedre. Samtidig er det viktig å huske på at pensjonsfondet ikke er utømmelig. Svekkelsen av kronen har kamuflert de store tapene pensjonsfondet har lidd, og fondets kjøpekraft ute har blitt svekket. Stimulanseforslag bør derfor vurderes grundig. Noen må også passe på pengesekken. 

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

14. marsFrykt ikke handelsunderskuddet, men verdens børserTorbjørn Eika
7. marsGernot Doppelhofer og Kyrre M. KnudsenFerske coronaråd til Norges Bank
29. februarKjetil MartinsenNaviger etter solen
22. februarMarius Gonsholt HovVinn-vinn i lønnsoppgjøret?
15. februarSynne Holbæk-Hansen og Harald Magnus AndreassenMot lysere tider nå, men hvor lenge?
8. februarErik BruceNegative renter - på bunnen av verktøykassen
1. februarBjørn Roger WilhelmsenResesjonen kommer senere, men kraftigere
25. januarKyrre M. KnudsenHvor mye skal du kutte?
18. januarTormod AndreassenOmstilling - hvordan og til hva?
11. januarChristian LieHøyt konfliktnivå? Hva så?