Vil flommen av likviditet virke?

Global økonomi er på vei mot sin dypeste resesjon siden 30-tallet.

Dypere: Den pågående coronapandemien vil gi den verste resesjonen siden 1930-tallet, men må ikke nødvendigvis bli like langvarig. Foto: NTB Scanpix
Lørdag

IMF angir i denne ukes halvårsrapport, at global økonomi er inne i den kraftigste resesjonen siden den store depresjon på 1930-tallet. Svikten i global økonomi forventes å bli dypere og vare lengre enn svikten skapt av finanskrisen i 2008. BNP ventes å falle med hele 6,1 prosent for industrilandene i 2020, og øke igjen med 4,5 prosent i 2021. Dermed vil verdiskapningen i 2021 være noe lavere enn i 2018. Inkluderes Kina og utviklingslandene er totaltallene for global økonomi noe bedre.

Resesjonen nå er forskjellig fra tidligere globale tilbakeslag siden depresjonen fordi den ikke er skapt av økonomiske forhold, men av en sykdomspandemi som har et spredningstempo og -styrke kraftigere enn ved tidligere pandemier i moderne tid. For å hindre overbelastning av sykehus og helsevesen har de fleste land i verden begrenset personlig sosial kontakt. Det er store nasjonale forskjeller i graden av begrensninger i den sosiale kontakten. Det påvirker også styrken i nasjonale økonomiske tilbakeslag.

Tormod Andreassen Foto: Iván Kverme

Hvor nær er vaksinen?

For å gi anslag på dybde og varighet på resesjonen må man ha anslag for hvor lang tid det tar og kostnadene ved å utvikle en vaksine. Dette vil ha betydning for hvor sterk og langvarig de enkelte land vil begrense den sosiale kontakten og dermed den økonomiske aktiviteten i landet. I «ventetiden» vil negative konsekvenser av sykdommen kanskje kunne avhjelpes med medisiner som demper personlige negative virkninger av sykdommen. Myndighetene står overfor meget vanskelige avveininger fordi usikkerheten omkring sykdommen ikke er målbar, noe som innebærer at risikoen ved ulike alternative beslutninger ikke kan kvantifiseres.

Tillitsindikatorer og andre konjunkturindikatorer har stupt siste par måneder og reflekterer kraftig svekkelse i økonomisk aktivitet verden rundt. Dette har stor betydning for inntekter og utgifter for næringsliv, offentlig virksomhet og husholdninger og gir grunnlag for anslag for styrken i resesjonen og gi føringer for hvor omfattende økonomiske tiltak som bør settes inn av sentralbanker, offentlige myndigheter og internasjonale organisasjoner. Flere sentralbanker har reagert med omfattende og raske stimulansetiltak. Dessuten har myndighetene i store og små land bevilget støtte og lån i rekordstort omfang. Tiltakene så langt og villigheten til «å trå til», gjør at jeg forventer at resesjonen ikke forverres til å bli en depresjon med massearbeidsløshet.

Store ulikheter

IMF anslår på grunnlag av meget usikre faktorer hvor hardt coronaviruset rammer de enkelte land og ikke minst hvor raskt og omfattende nedstenging av aktiviteten i landet ble satt i verk. Dernest har IMF anslått når og i hvilket omfang landene går fra en undertrykk-strategi (lockdown) for spredningen til en brems-strategi. Dette for å gi grunnlag for vurderinger av når aktiviteten igjen kan antas å øke. Også hvor omfattende landets finanspolitiske støttetiltak og pengepolitikk ventes å bli har betydning.

Likeledes de enkelte lands næringsstruktur. Land med omfattende tjeneste- og arbeidsintensivt næringsliv rammes kraftig. Samlet sett, et meget omfattende og vanskelig sett av anslag og forutsetninger for å lage prognoser. IMF sier det er høy risiko for svakere vekst enn anslått i hovedscenarioet fordi det kan ta lengre tid enn anslått å bekjempe smitten eller fordi det kan komme et nytt stort sykdomsutbrudd, eller begge deler.

Krisen har gitt et stort oljeprisfall. Det vil virke positivt på global økonomi fordi lavere oljepriser gir reduserte utgifter for husholdninger og mange bedrifter. Også inflasjonstakten bremses og det kan være gunstig når inflasjonsvirkningen av de massive finans- og pengepolitiske tiltakene skal anslås og tillates virke.

Aksjemarkedet vingler, men diskonterer at bunnen er passert. Markedet synes foreløpig ikke å ta inn over seg erfaringen fra 2008-svikten, da den første oppgangen ble avløst av sterkere svikt deretter. Resesjonen blir sterkere enn i 2008-09, og konjunkturindikatorene har falt utenfor et stup.

Norge rammes hardt

Den store forskjellen, og utvilsomt årsaken til aksjemarkedets utvikling så langt, er at finansmarkedet oversvømmes med likviditet, og at aktørene i markedet forventer at den kraftige økningen i pengemengden og dermed likviditet vil gi stor positiv realøkonomisk virkning. Risikoen for at det ikke skjer i år eller neste år er stor fordi husholdninger og næringsliv vil beholde en betydelig andel som likvid sparing og fordi mange lands allerede store gjeldsbelastning øker.

Norge rammes hardt etter IMFs prognoser. BNP ventes å falle med 6,3 prosent i år og stiger bare svakt fra det nye lave nivået neste år. Arbeidsledigheten blir høy i år (13 prosent), høyere enn i EU, og vil holde seg høy i 2021 (7 prosent). IMFs prognose påkaller etter min vurdering kraftigere tiltak enn besluttet foreløpig, men det vil nok komme ved fremleggelse av RNB i mai. En vurdering av effektene av tiltakene så langt bør gjøres, bl a effekten av låneordningen som administreres av Folketrygdfondet med mål om konkurransedyktig inntjening!

Både USAs og Sveriges sentralbanker kjøper non-investment grade obligasjoner i markedet, og absolutt ikke uten grunn. Pandemien gir omfattende nedgradering av selskapsobligasjoner som forverrer finansieringsmulighetene for mange bedrifter, med økt konkurssannsynlighet som resultat siden inntektsfallet for mange er meget stort.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

8. aprilJørgen GudmundssonTåler bankene myndighetenes prøvelser?
4. aprilChristian LieHar den siste optimist egentlig rukket å bli pessimist?
28. marsJan L. AndreassenTi prognoser for norsk økonomis nye hverdag
21. marsKyrre AamdalKrisetider
14. marsTorbjørn EikaFrykt ikke handelsunderskuddet, men verdens børser
7. marsGernot Doppelhofer og Kyrre M. KnudsenFerske coronaråd til Norges Bank
29. februarKjetil MartinsenNaviger etter solen
22. februarMarius Gonsholt HovVinn-vinn i lønnsoppgjøret?
15. februarSynne Holbæk-Hansen og Harald Magnus AndreassenMot lysere tider nå, men hvor lenge?
8. februarErik BruceNegative renter - på bunnen av verktøykassen