+ mer
UTENFOR BOKSEN: Flere norske merkevarer blir tvunget til å tenke nytt. Kanskje dette er starten på en ny og mer bærekraftig tekstilbransje, hvor flere produserer lokalt og tyr til norsk ull? Foto: Kastel

Den nye ullalderen

Drivkreftene bak norske merkevarer mener håndverk er inne i en ny storhetstid. Om flere i tekstilbransjen begynner å produsere lokalt, kan coronakrisen få positive følger.

– Denne situasjonen har gjort oss enda sikrere på at det vi gjør er det riktige. Da viruset kom til Kina, rakk vi akkurat å få skoen før det rammet Norge. I fremtiden kan det være greit å vite at man har alt i samme land, starter gründer bak skomerket Kastel Andreas Malo Dyb. For få dager siden lanserte han skoen Lofoten på markedet, som er laget på norsk ull.

UTNYTTER SITUASJONEN: Andreas Malo Dyb bak Kastel. Foto: Finansavisen Foto: Brian Cliff Olguin

– Vi tenkte lenge på hva vi kunne gjøre under sommermånedene i forhold til en nyskapning, og med utgangspunkt i fotsvette og sko som lukter vondt fant vi raskt ut at dette var en kamp vi måtte ta, sier Dyb, og sier at de tidlig i fasen ble obs på den norske ulla, som i utgangspunktet passer utmerket med fottøy. 

At corona-krisen skulle inntreffe var ikke lagt inn i planene, men Dyb ser nå ekstra nytte av å ta i bruk det landet har å by på. 

– Nå må vi ta vare på ressursene vi har her hjemme, sier han.

ULL ER GULL: Kastel har måtte tenke nytt siden krisen inntraff tekstilbransjen. Nå satser de på en mer bærekraftig fremtid, hvor de tar i bruk norsk ull og ser på sikt etter mulighetene ved å produsere lokalt. Foto: Håkon Jørgensen/Kastel

Innovativ sko

På grunn av pandemien har flertallet i bransjen blitt tvunget til å tenke utenfor boksen. Motebransjen har lenge levd i et slags vakuum, der en global endring måtte skje – før eller siden. Grunnet coronaviruset skjedde mange av endringene tidligere enn planlagt. Moteuker er blitt relansert i et mer bærekraftig format, flere støtter opp om norske bedrifter og flere merkevarer ser nå nytten av å produsere lokalt samt å bruke fra landets egne ressurser. Her kommer blant annet den nye skoen til Dyb inn i bildet, som er laget av grå trøndersau, en urgammel rase som er utrydningstruet.

– Kastel vil bruke de gode naturressursene vi har lokalt. En slik utvikling er ikke bare bærekraftig, men også svært vakker når vi jobber med ulla og ikke imot den, sier Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker ved Oslo MET. 

Dyb forklarer videre at skoprosjektet i første omgang er en liten produksjon for å kunne teste interessen i det norske markedet, men at de på sikt har planer om å ta dette ut i verden. Over en prosjektperiode på to år har det kostet 2,5 millioner kroner å utvikle «fremtidens sko».
– Hvordan ser du for deg tiden fremover etter en krise som denne er over? 

– Jeg tror vi vil se en økt ansvarsfølelse over å ta vare på hverandre samt å støtte lokal industri. Forhåpentligvis vil vi kunne begynne å flytte mer produksjon over til Norge, ved hjelp av teknologi. Vi har sett på automatisering, som 3D-strikk og print, noe som gjør det enklere å produsere hjemme. Dette er en bølge som vi ser komme, sier Dyb, og legger til at Norwegian Fashion Hub er i gang med å samle alle norske skomerker for å kunne videreutvikle fremtidsrettede konsepter.
– Her kan vi se på mulighetene ved å gå sammen for å investere i norsk produksjon, og kanskje jobbe sammen med klesprodusenter som driver med ull. Det ligger store muligheter i å samarbeide på tvers av bransjen, sier skogründeren.

TAR GREP: - Det er blitt tydelig for mange mennesker at vi har en veldig liten tekstilproduksjon, og at alt er laget i Kina er et problem, sier forsker Ingun Grimstad Klepp ved Oslo MET. Foto: Privat

En kickstart

Klesmerket Oleana har siden 1992 skaffet arbeidsplasser innenfor tekstilindustrien. All produksjon foregår på fabrikken utenfor Bergen, hvor de jobber med materialvalg av ull, alpakka og silke. De siste årene har de prøvd å bruke norsk ull der det er mulig, men daglig leder og eier Steffen Fuglerud sier det ikke er så enkelt å få tak i som han hadde håpet.
– Vi skulle gjerne brukt norsk ull i alle våre produkter, noe vi alltid ser etter når vi lager nye kolleksjoner. Det er få spinnerier igjen i Norge, noe som fører til en utfordring. Når det er sagt er det mulig dette endres nå, sier Fuglerud, og sikter til coronakrisen. Han sier at mangel på spinnerier og arbeidsplasser helt klart henger sammen med hva sluttkunden ønsker å legge penger i, som igjen handler om at merkevarene må lage klær en har lyst på. 

ØNSKER Å BRUKE MER NORSK: Oleana bruker norsk ull der det er mulig, og håper å få lettere tak i det lokale materiale fremover. Her fra høst- og vinterkolleksjonen i fjor. Foto: Oleana

– Det er mange som vil kjøpe lokale merkevarer, men folk kjøper ikke klær bare av moralske grunner. Man må lage klær folk faktisk vil ha. Det finnes mange muligheter, og det kommer til å skje mye spennende fremover. Vi eksporterer mye til Europa, og der er de enda mer opptatt av lokalproduksjon enn hva vi er, sier han, og legger til at han håper folk blir mer bevisst på lokalproduksjon etter en tid som dette.
– Det kan nok fungere som en kickstart. Jeg mener det bør ringe en alarmklokke når en t-skjorte koster 100 kroner. Forhåpentligvis kan en krise som dette føre til langsiktig endrede forbruksvaner – da kommer det jo også noe godt ut av det, sier Fuglerud. 

– Tror du flere norske merkevarer kommer til å produsere lokalt nå som man ser at en krise faktisk kan inntreffe?

– Håndverk er inn i en ny storhetstid. De som kan faget sitt godt, som skreddere og programmerere, er de som holder bedriften vår i gang nå. Dette hadde vært vanskeligere om det skjedde fra utlandet. Den store fordelen er at vi kan starte opp i morgen når ting begynner å stabilisere seg. I tillegg har vi full kontroll på hele kjeden, sier Oleana-eieren.

ENDRING: - Jeg mener det bør ringe en alarmklokke når en t-skjorte koster 100 koster. Forhåpentligvis kan en krise som dette føre til langsiktig endrede forbruksvaner – da kommer det jo også noe godt ut av det, sier Steffen Fuglerud, daglig leder og eier av Oleana. Foto: Oleana

Økt ullinteresse

Klepp holder tomlene opp for både Oleana og Kastel. Det er dette som er fremtiden for den norske moteindustrien, selv om det er en lang vei å gå – også etter coronakrisen. Hun sier seg enig i det Fuglerud sier, det handler om å produsere fine nok klær som forbrukeren faktisk ønsker å kjøpe.

UTENFOR BOKSEN: Flere norske merkevarer blir tvunget til å tenke nytt. Kanskje dette er starten på en ny og mer bærekraftig tekstilbransje, hvor flere produserer lokalt og tyr til norsk ull? Foto: Kastel

– Interessen for norsk ull i Norge har eksplodert, også før corona. Det er absolutt en bevegelse i dette markedet. Vi har i løpet av de siste fem årene fått frem mange flere kommersielle produkter, som ikke bare er innenfor husflid, men også innenfor mote og sport, sier forskeren, og legger til at det er viktig at ullen når ut til ulike stiler for å treffe bredt.
– Det er blitt tydelig for mange mennesker at vi har en veldig liten tekstilproduksjon, og at alt er laget i Kina er et problem. Det er mange som har kastet seg rundt, og som nå bidrar, sier hun, og sikter til beredskap. 

– I en tid som dette er det lettere å se ulempene ved de internasjonale produksjonssystemene. Mange sliter med å få reservedeler og materialer, som man tidligere fikk fra utlandet. Alt det som finnes av lokal produksjon er nå blitt aktivert for å skaffe og skape det vi trenger. Jeg tror at vi kommer til å se mer av dette fremover, sier hun.

Lørdag