SEDDELPRESS: Vi har sluttet med lapper, men etter coronakrise og oljeprisfall kan våre naboer gjerne kalle oss Europas fattiglapper. Foto: NTB Scanpix

Europas tapere

Norske kroner er en tullevaluta. Hvis den lave kronekursen fortsetter, er Norge endret for alltid.

Verdensmesterne i nord seiler videre som om ingenting har skjedd, med vår endeløse og idylliske kystlinje på 100.000 kilometer. Men sannheten er at skuta er lekk. Pengene vi har i lommen er blitt mindre verdt over natten. Har vi forstått hvor mye det betyr?

– Den norske kronen er nærmest blitt en jallavaluta og noe av det første valutamarkedene selger når det blir urolig farvann, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea. 

En svak krone reflekterer at vi er blitt fattigere. 

– Vår kjøpekraft i utlandet er blitt dårligere, sier Olsen.

Ola Nordmann liker å være konge. Nå er den tiden over, og få tror at den kommer tilbake.

  • Ola liker å dra til Danmark. Men Danmark er blitt 50 prosent dyrere på syv år. Mens du i 2013 måtte betale 101 norske kroner for 100 danske, må du i dag betale 151. Bare de seneste to månedene har Danmark blitt 12 prosent dyrere.
  • Ola liker billige håndverkere. Den polske snekkeren som i 2012 fikk 10.000 kroner kroner i hånden, reiste den gang hjem til Polen med 6.000 polske zloty. Den samme håndverkeren reiser i dag hjem med bare 4.000 polske zloty for samme betaling. Det spørs om han kommer tilbake.
  • Ola liker å flytte til Sveits for å spare skatt. Vel, da må du leve sparsomt. Levekostnadene er nesten doblet bare på grunn av bytteforholdet mot sveitsiske franc, som har økt 80 prosent på syv år.
  • Ola liker å dra på Harryhandel. Sjekk kronekursen før du drar igjen! I dag må du betale 105 norske kroner for 100 svenske kroner. Kanskje vi snart ser et kjøpesenter på norske side, der svenskene kan komme for å hamstre billig reinkjøtt?
  • Ola har gjennom historien likt å reise til utlandet for å kjøpe opp utenlandske selskaper. Norske Skog, Telenor, Visma og andre. Vi har lite å gjøre i utlandet lengre med den svake, norske kronen.

Norge er det nye taperlandet. Det rammer bredt, og det får konsekvenser på alle kanter av samfunnet.

HEIA NORGE: Båten lekker vann. Hvor langt ned skal vi? Vårt nærmeste ferieland er blitt 50 prosent dyrere på syv år, mens de polske håndverkerne får 30 prosent mindre igjen for norske kroner når de reiser hjem. Har vi her hjemme på bjerget forstått hvor mye det betyr? Foto: Dreamstime

Hytter

Kan vi oppleve utlendinger på hytteraid? Trysil er et marked med en viss andel utenlandske kjøpere. Til vanlig er 25 prosent av kjøperne svenske. Nå har de fått følge av danskene:

– Jeg har allerede merket det. De som er mest aktive i markedet nå er svensker og dansker. De vil kjøpe, men kan jo ikke komme på visning. Noen sender andre for seg, mens mange ber om visning over facetime, forteller Petter Birkrem, partner ved PrivatMegleren Ullevål.

En dag gikk danskekronen i taket. 100 danske kostet over 170 norske.

– Den dagen var det syv dansker som ringte meg.

Også for svenskene er bytteforholdet blitt betydelig bedre.

– Svenskene får 10 til 15 prosent rabatt i forhold til hva de gjorde tidligere. Det er liten tvil om at det vil komme flere svensker og dansker til Trysil i årene som kommer, sier Birkrem, som har gjort flere salg de siste ukene.

HYTTESELGEREN: – Den dagen var det syv dansker som ringte meg, sier Petter Birkrem, partner ved PrivatMegleren Ullevål om dagen da danskekronen sto i 170. Foto: Eivind Yggeseth

Nybygging

Sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret ser klare konsekvenser for bygg og anlegg:

– Den svake kronen gjør at de importerte byggevarene blir dyrere. Og en betydelig del av byggevareforbruket vårt er importert. Det vil føre til høyere byggekostnader.

Insentivet for å komme til Norge for å jobbe er blitt svakere.
Nejra Macic, Prognosesenteret

Den andre konsekvensen gjelder de som bygger.

– Mange av timene på byggeplassen utføres av arbeidsinnvandrere. De opplever lavere lønn tilsvarende det kronen har falt mot deres egen hjemmevaluta. Insentivet for å komme til Norge for å jobbe er blitt svakere. Hvis de er bosatt i Norge, kanskje de vil vurdere å reise hjem igjen. Norge er rett og slett blitt mindre attraktivt, sier Macic.

PRISHOPP: – Vi får høyere byggekostnader, advarer sjeføkonom Nejra Macic i Prognosesenteret. Foto: Iván Kverme

Turisme

Blir Norge det nye billiglandet innen global turisme? Finansavisen har de seneste ukene snakket med en rekke aktører i Reiselivs-Norge. De sier at det vil ta tid før turiststrømmen kommer igang igjen, fordi bookinger ofte er ett til to år frem i tid. Men de er ikke i tvil om at dagens kronekurs vil gi økt turisme.

– Du skjønner at det er nye tider når amerikanere som kommer til Norge blir overrasket over hvor billig øl vi har, sier Kjetil Olsen, halvveis på spøk.

– I 2008 hadde vi en dollarkurs som var nede på fem kroner. Nå er den godt over ti. Det vil selvsagt gi utslag for strømmen av turister til Norge. Det så vi jo også etter oljekrisen i 2014. Alt er selvsagt avhengig av hvor lang tid det går før grensene åpnes og folk begynner å reise igjen, sier sjeføkonomen.

NEDTUREN: – En svak krone reflekterer at vi er blitt fattigere, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea. Foto: Are Haram

Handel

Har vi sett konsekvensene av en dollarkurs på 10,6 i handelsbransjen?

Harald Jachwitz Andersen, direktør handel i Virke, forklarer:

– Handelsbedriftene må kjøpe inn varer til en høyere pris. De må selvsagt gjøre alt de kan for å velte prisøkningen over på forbrukerne, sier han.

Men bildet er sammensatt i disse cornatider.

– På den ene siden har du dagligvare, som utgjør 40 prosent av norsk handel. De opplever gode tider fordi folk tilbringer mer tid hjemme og ikke lenger reiser til Sverige for å handle. Den effekten tror vi vil vedvare en stund, sier Andersen.

I motsatt ende er kategoriene klær og sko. Her kom valutafallet på verst tenkelig tidspunkt. Syltynne marginer og kamp mot utenlandske aktører er toppet med coronakrise og svært stor omsetningsnedgang.

– Så kom kronefallet på toppen. I tillegg til å brenne inne med en stor andel sesongvarer, må de handle inn kommende sesongvarer til en høyere pris. Kronesvekkelsen kom på et svært uheldig tidspunkt, sier Andersen.

– Norge er fra før et av Europas dyreste land å drive handel i. Det er høye personalkostnader og høye transportkostnader. Vi konkurrerer mot globale aktører. De norske aktørene er små og må ofte kjøpe inn varer til dårlige vilkår, forklarer Andersen.

– De som eier egne merkevarer har nå en fordel. De kan lettere skru opp prisen. De små, frittstående butikkene er ekstra sårbare siden de ofte må dekke valutasmellen på varer som er i bestilling. De større kjedene har ofte sikret seg mot valutaendringer en periode frem i tid. Uansett blir det ofte en diskusjon mellom kjeder, grossister og produsent om hvem som skal dekke tapet. Uansett er det noen som blør, sier han.

En fattig trøst er at netthandel er blitt tilsvarende dyrere.

– Over natten er alt du handler over nett fra utlandet blitt dyrere, sier Andersen.

KUNDE: – Handelsnæringen må gjøre alt den kan for å forsøke å velte prisøkningen over på forbrukerne, sier Harald Jachwitz Andersen, direktør i Virke handel. Foto: Virke

Konkurransekraft

Heldigvis kommer det også fordeler med lav kronekurs. Norge blir mer konkurransedyktig mot utlandet. Forrige uke intervjuet Finansavisen Magnus Wanberg som står bak Remarkable, en norsk salgssuksess innen forbruker elektronikk. Det meste av inntekter er i dollar, mens kostnadene til ansatte er i kroner.

– Det betyr mye, sa han om kronekursen. Men regnestykket er ikke enkelt. Kontraktene med underleverandører prises i dollar.

– En svakere krone bedrer Norges konkurransekraft. Det blir lettere å selge det vi produserer til utlandet. Samtidig blir mye av produksjonen i Norge utført av arbeidsinnvandrere. De kommer hit og får ofte betalt i kroner og vil oppleve å få betydelig lavere lønn når de skal ta pengene hjem til sitt eget land, sier Kjetil Olsen.

Aksjer

Alle aksjeråd til sparere sier at en portefølje også bør inneholde utenlandske aksjer. Men utenlandske aksjer ble 10-15 prosent mer verdt etter corona- og oljekrisen inntraff, sett med norske øyne.

– Hvis man tror at den svake kronen skyldes de ekstremt lave oljeprisene og den pågående krisen, og at den senere vil hente seg inn igjen, ja så vil dette isolert sett tale mot å kjøpe utenlandske aksjer nå. Alternativt går det an å valutasikre sine posisjoner. I dag er det blitt et godt utvalg i fond som er valutasikret, sier Kjetil Olsen.

Analysesjef Frederik Lunde i Carnegie sier den lave kronen ikke har snudd ting opp ned på børsen. I de fleste bransjer regnes alt bare om fra dollar til kroner. Oljeselskapene har sine inntekter i dollar, det samme gjelder shipping og en rekke andre bransjer.

– Oslo Børs er ikke blitt billigere eller dyrere. Selskapene prises fortsatt basert på inntjeningen, sier han.

Fusjoner og oppkjøp

Mange av suksesshistoriene i norsk næringsliv er basert på bedriftskjøp. Visma har for eksempel slukt mer enn 150 selskaper over 20 år. Mange av kjøpene har selvsagt skjedd i Norge, men en god del er utenlandske. Ingen Finansavisen snakker med tror på noen bølge av oppkjøp i Norge som følge av lavere krone.

– På generelt grunnlag vil en svak krone bety at Norge blir et billigere land for utlendinger. Hvis de gjør det på grunn av den svake kronen, og har tro på en sterkere krone, finnes det andre mer effektive måter å gjøre det veddemålet på. Samtidig gjenspeiler jo kronefallet nettopp en usikkerhet rundt norsk økonomi, som kan holde utenlandske investorer unna, sier Kjetil Olsen.

Noen stort oppkjøpsraid tror heller ikke Fredrik Lunde på.

– Hva er det som er attraktivt å kjøpe opp? På Oslo Børs er det mangestatskontrollerte selskaper, olje og en del shipping. Eventuelt sjømat, men vi venter ingen kjøpsbølge der, sier han.

Vår felles formue

Men trenger vi egentlig å bekymre oss? Vi har da Oljefondet. Selv i en tid da aksjemarkedene skjelver, står oljeformuen sterkt, takket være at aksjene handles i utenlandsk valuta. Fallet på børsene er utlignet av at dollar mot kroner øker.

Men her har sjeføkonomen dårligere nyheter. Kjetil Olsen er ikke enig i at vi blir rikere når Oljefondet øker i verdi på grunn av valutaeffektene.

– Dersom Norge ikke hadde hatt olje må vi anta at vi hadde hatt en større tradisjonell eksportsektor. Avkastningen fra oljefondet erstatter eksportinntekter. Oljefondet kan sees på som Norges største eksportnæring. Når vi har tatt opp all oljen i bakken skal vi leve av avkastningen. Inntektene her vil uansett være i dollar. En dollar er en dollar og vi kan til syvende og sist bare kjøpe ting i utlandet for dollarinntektene, sier Kjetil Olsen.

Les også