Krise også i 2021

Forbedringene i arbeidsmarkedet vil bremse kraftig opp, og økonomien vil forbli i krise også neste år.

I pluss uansett: Om en måned gjenopptar Fellesforbundet og Norsk Industri det avbrutte lønnsoppgjøret. Billig strøm og lavere rente har allerede sikret kjøpekraftforbedring. Foto: NTB Scanpix
Lørdag

Sjeføkonom Torbjørn Eika i KS. Foto: Are Haram

Det særegne ved denne krisen, er at myndighetenes tiltak på kort sikt var dominerende årsak til aktivitetsfallet. Smitte - og bekymring for smitte - påvirker også atferden direkte. Det er også andre forhold som vanskeliggjør tolkningen av enkelte indikatorer.

Permitteringsreglene ble gjort gunstigere både for arbeidsgiver og arbeidstaker, og bidro til at NAVs tall for arbeidsledige, som inkluderer permitterte, eksploderte. Dette ga et fortegnet inntrykk av den underliggende situasjonen på arbeidsmarkedet: Bedriftene hadde sterkere insentiver til å permittere enn vanlig. Å være permittert er også gunstigere enn å være «ikke-permittert helt ledig», og slike «tradisjonelle helt ledige» utgjorde i midten av juni 3,0 prosent av arbeidsstyrken, bare 0,9 prosentpoeng over juni-tallet for helt ledige i fjor og 0,3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet siste 20 år.

Fortsatt langt under normalen

At den økonomiske aktiviteten falt kraftig i mars og april er ikke særlig overraskende, og i tråd med hensikten til smittevernstiltakene. Når tiltakene gradvis oppheves, vil den mer underliggende situasjonen avdekkes. Aktivitetsnivået vil nå raskt gå betydelig opp, men likevel forbli langt under normal kapasitetsutnyttelse.

Jeg tror det vil komme en ny runde med økonomisk nedgang. Både oljenedturen og den internasjonale krisen kan gi forsterkede negative konsekvenser for norsk økonomi i høst og kommende vinter. Nye smittebølger må også forventes så lenge man ikke har noen vaksine. Dette kan gi en ny runde med midlertidig tilbakeslag for økonomien.

Stor renteeffekt

Med mer lempelige smittevernstiltak er det på kort sikt særlig husholdningenes forbruk som bidrar til at aktiviteten tar seg opp. Ekstremt lave elektrisitetspriser kan bidra til positiv reallønnsvekst i år, også uten tillegg i høstens tariffoppgjør. Rentenedgangen kan gi arbeidstakerne som har unngått langvarig ledighet eller permitteringer og som har gjeld, betydelig mer å rutte med i år enn i fjor.

Prisveksten kommer til å ta seg kraftig opp til neste år. Kraftprisene vil øke, og det er grunn til å håpe at det samme vil gjelde oljeprisene. På toppen har vi kronesvekkelsen. Mye av årets kronesvekkelse fram til 23. mars er riktignok reversert, men importveid er krona fremdeles 7 prosent svakere enn gjennomsnittskursen i 2019.

Økt kjøpekraft

Erfaringen viser at det er betydelige effekter på inflasjonen også året etter en slik svekkelse. Prisveksten i 2021 vil formodentlig bli i området 3-4 prosent. Selv helt uten nominelle tarifftillegg i 2020 og 2021, vil mange med gjeld over 2,5 ganger inntekten reelt sett likevel kunne få mer å rutte med i 2021 enn i 2019. Med SSBs anslag for lønns- og prisvekst, vil de også få klart mer enn i 2020. Med fallende arbeidsledighet må en vente markerte positive impulser fra konsumet i 2021 sett under ett. 

Begrensninger i mulighetene for forbruk har ført til ufrivillig sparing, som også kan gi kraftige positive impulser en stund. Likviditetsutfordringer på grunn av sene erstatninger for kansellerte feriereiser og forsinkelser i dagpengeutbetalinger, kan dempe effektene på kort sikt, men forlenger perioden med ekstra stimulanser av konsumet.

Svake investeringer

Private fastlandsinvesteringer er ofte sentrale for konjunkturforløpet. Boligbyggingen har så langt vært svak, og indikatorer for fastlandsbedriftene er lite lovende. Det vil ta lang tid før bedriftsinvesteringene vokser, mens det er litt mer håp om at boligbyggingen vil ta seg noe opp om ikke så lenge.

Offentlig etterspørsel vil formodentlig bidra til å få aktivitetsnivået opp. Stimuleringspakkene vil åpenbart bidra, men en kan frykte at mange kommuner og fylkeskommuner vil sette bremsene på. Mange kommuner hadde i utgangspunktet dårlig økonomi, og mange meldte i fjor høst om vanskeligere budsjettarbeid enn på lenge.

Kommuner må spare

Kommunenes kostnader knyttet til pandemien er usikre, men store. Signalene om at staten skal dekke alle disse kostnadene har ikke vært tilstrekkelig klare til å hindre iverksetting av innsparingstiltak i enkelte kommuner. Ansvarlig økonomistyring og tilpasning til trangere rammer på lang sikt må veies opp mot behovet for å stimulere økonomien, og befolkningens behov for velferdstjenester også på kort sikt.

Sentrale prognosemakere anslår den offentlige etterspørselsveksten i 2020 til rundt 3 prosent, altså ikke mye over trendvekst. SSB regner med mindre økning i 2021, mens Norges Bank venter større. Valgene i finanspolitikken vil være med på å bestemme hvor dyp lavkonjunkturen blir. Det gjelder ikke bare hvor mye oljepenger som brukes, men også hvordan pengene brukes. Å sørge for at kommunesektoren ikke kutter i budsjettene og samtidig finansiere gryteklare kommunale prosjekter uten annen finansiering, er eksempler på tiltak som kan virke raskt, med stor aktivitetseffekt og nytteverdi i seg selv.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

20. juniKyrre AamdalVi trenger fortsatt ku
13. juniEgil Herman Sjursen"Spar riktig" gjelder fortsatt!
6. juniJørgen GudmundssonNår kartet ikke stemmer med terrenget
30. maiØystein Børsum og Kjetil MartinsenPå tide å tenke nytt om statsgjelden
23. maiMarius Gonsholt HovVerdien av arbeid
16. maiHarald Magnus AndreassenDen verste krisen siden ...
9. maiErik BruceDe langsiktige konsekvensene får vi ta når den tid kommer
2. maiBjørn Roger WilhelmsenDet økonomiske oppsvinget blir tregt
25. aprilKyrre M. KnudsenEpidemifare og tiltak må henge sammen
18. aprilTormod AndreassenThis time IS different

makroøkonomi
coronakrisen
torbjørn eika
ks
kjøpekraft
renter
Nyheter
Lørdag
Debattinnlegg