+ mer
PENGESNAKK: Lise Vermelid Kristoffersen snakker om økonomi, investering og sparing i podcasten Pengesnakk. Foto: Siv Dolmen

De har som mål å pensjonere seg i 40-årene

Nordmenns forbruk og gjeld øker stadig, men en liten andel skiller seg ut. De er ekstremsparere og ønsker å bli finansielt uavhengige.

Oddmund Grøtte, forfatter og aksjetrader på fulltid, forteller at det vanlige i dag er å bytte arbeidstimer mot en lønn som du forsørger deg med. Han er opptatt av at nordmenn bør investere i aksjer og fond, ikke bare eiendom:

– Når man jobber tilbyr man arbeidskraften og tiden sin i bytte mot penger. Dersom du investerer kapitalen din, stiller det deg annerledes. Da bytter du din kapital mot eierandel i andres tid, kunnskap og arbeidskraft.

Han beskriver investeringer som en snøball. Jo mer du investerer og jo tidligere du starter, desto større blir snøballen som ruller nedover i kram snø.

– Tar du tiden til hjelp er det sannsynlig at du ender opp som formuende om du sparer jevnlig og over mange tiår.

Han forteller videre:

– Mye av researchen jeg har sett indikerer at de med best avkastning over tid er de som investerer i fond, gjerne med lavest mulig forvaltningskostnad. De oppnår bedre resultater fordi de ikke forsøker å time markedet. De sparer passivt og lar pengene vokse av seg selv.

Han understreker likevel at det alltid er lurt å ha en jobb eller inntekt å falle tilbake på.

– Enkelte har et litt for urealistisk mål om å oppnå for mye på kort tid. Du trenger lang tid, vi snakker flere tiår, og god avkastning for å benytte rentes rente-effekten. Jeg tror ordet finansiell frihet er hypet og at finansiell fleksibilitet er et bedre ord.

FIRE-bevegelsen

  • Står for Financial Incependence, Retire Early
  • Målet er å bli finansielt uavhengig, tidligst mulig
  • Sparerne prøver å spare over halve lønna i indeksfond
  • De ønsker leve på fire prosent avkastning av investeringene
  • For majoriteten handler det ikke om å pensjonere seg i veldig ung alder
  • Motivet er heller frihet til å styre hverdagen selv

Rentes rente-effekten

Den omdiskuterte fire-prosentregelen tar utgangspunkt i teorien til William Bengen, en pensjonert finansiell rådgiver. Den går ut på at dersom du har investert tilstrekkelig med midler, så kan du ta ut og bruke fire prosent av disse hvert år. Kritikerne tar derimot utgangspunkt i at det er mer realistisk å ta ut tre prosent av beløpet, grunnet økt skatt og svingninger i verdensøkonomien. Har man investert ti millioner, så kan man ta ut 400.000 i året, ifølge Bengen. Avkastningen på investeringene vil være så høye at verdien konstant vil stige, slik at det tilpasser seg inflasjonen, og du kan leve slik i 30 år.

RENTES RENTE-EFFEKTEN: Grafen sammenligner to og fire prosent avkastning på engangsbeløpet 500.000. Illustrasjon: Martha Melkild

Grafen demonstrerer forskjellen på å spare et engangsbeløp på 500.000 på sparekonto, gitt to prosent rente, sammenlignet med investering i et fond med fire prosent avkastning. Verdien på beløpet på sparekonto vil øke, men vil bli spist av inflasjonen. En halv million i dag blir derimot til 2,4 millioner i løpet av 40 år, dette demonstrerer rentes rente-effekten, som FIRE-tilhengerne klamrer seg til.

Pengemaskin

Supersparer Lise Vermelid Kristoffersen, bedre kjent som kvinnen bak Pengesnakk, en av Norges største podcaster om personlig økonomi og sparing, er stor tilhenger av FIRE. Hun har en plan om å investere 3.750.000 i indeksfond, slik at hun kan leve på avkastningen. I dag har hun spart en tredjedel av beløpet.

Ingen fortalte at dersom du investerer nok så kan du lage din egen pengemaskin og få finansiell frihet.
Lise Vermelid Kristoffersen, Pengesnakk

– Jeg kom over konseptet for fem år siden og ble umiddelbart fascinert fordi det er så langt unna hvordan man tenker at man kan leve livet sitt. 

TO TREDELER IGJEN: Kristoffersen må investere 3.750.000 kroner for å bli finansielt uavhengig. Foto: Siv Dolmen

For Kristoffersen var investering i aksjer og fond en fjern tanke på denne tiden. Det var noe som ble sammenlignet med gambling.

– Ingen fortalte at dersom du investerer nok så kan du lage din egen pengemaskin og få finansiell frihet. Jeg hadde også vært hissig på boliglånet og tanken på hva jeg skulle spare til da det var nedbetalt slo meg også.

Invester deg rik:

  • Start sparingen tidligst mulig grunnet rentes rente-effekten
  • Lag en spareplan hvor du holder utgiftene så lave som mulig
  • Invester pengene månedlig i indeksfond
  • La rentene gjøre jobben for deg
  • Desto lengre pengene står i aksjemarkedet, desto mer vokser de
  • Når beløpet er høyt nok kan du ta ut en sum i året som du kan leve på

Å leve under FIRE-prinsippene er for mange utfordrende. Noen må gi opp ting som gir dem glede, men det er ikke tilfellet for alle.

– Jeg er opptatt av å understreke at jeg liker å leve en sparsom livsstil. Det er nok en del av personligheten min. Som ung var jeg veldig interessert i sparing, noe som gjorde at jeg kjøpte min første leilighet som 21-åring. Jeg kommer fra en helt vanlig familie, hvor hverken sparing eller økonomi ble diskutert, forteller Kristoffersen.

KAPSELGARDEROBE: Lise har en kapselgarderobe, som vil si at det til enhver tid er 33 plagg i klesskapet, plukket ut etter smak og sesong. Mye av det hun eier er arvet eller kjøpt brukt. Foto: Siv Dolmen

Fra gjeldfri til bolig på 14 millioner

Den meget sparsomme podcast-profilen gjorde derimot noe som fikk lytterne til å måpe. Hun gikk fra å være gjeldfri og bo i en leilighet på Majorstuen, til å kjøpe stort hus med hage på Stabekk til svimlende 14 millioner kroner.

Jeg tror det er viktig å koble forbruket sitt fra lønnen sin. Mange går i fellen av å øke forbruket sitt så snart inntekten øker.
Lise Vermelid Kristoffersen, Pengesnakk

– Grunnen til at vi kunne kjøpe dette huset er at vi har vært flinke til å spare. Det at jeg kom meg så tidlig inn på boligmarkedet gjorde at leiligheten vår hadde en høy verdiøkning. De pengene kunne vi derfor putte inn i et hus.

STOR HAGE: Utleounge-sofaen fant de på finn.no. Foto: Siv Dolmen

Den store hagen med røde roser og rabarbra-planter gir en følelse av sommeridyll.

– Jeg har alltid vært opptatt av å bo fint. Mannen min Tom er også lik på det punktet. Det gjør meg ikke noe at den økonomiske friheten er litt lengre unna, fordi vi trives mye bedre her.

Sparingen har ikke bare tillatt Kristoffersen til å kjøpe et stort hus.

– I fjor turte jeg å slutte i jobben min i TINE og bli selvstendig næringsdrivende. I dag er jeg heldig som kan leve av å dele sparegleden min med andre. Jeg har oppnådd mye av friheten jeg alltid har drømt om. Med små barn er også en fleksibel hverdag godt å ha.

FORNØYD: Huset kosta mye, men med nedbetalt leilighet som ble solgt først, ble ikke mellomlegget avskrekkende stort. Familien på tre bli fire, og de behøvde større plass. Foto: Siv Dolmen

– Jeg blir forbanna

Et tema som provoserer Kristoffersen er at penger lenge har vært et tabubelagt tema.

– Jeg blir forbanna fordi vi snakker så lite om personlig økonomi. Vi lærer nærmest ingenting om det på skolen og mange har foreldre som ikke bevisstgjør barna på verdien av sparing.

Da hun jobbet fulltid i TINE sparte hun to tredeler av lønnen sin og investerte dette. Når man sparer over 20.000 i måneden blir det en stor sum over tid.

– For meg handler det mer om å leve en bevisst livsstil, enn å ha en høy inntekt, for å kunne spare slik jeg gjør. Jeg tror det er viktig å koble forbruket sitt fra lønnen sin. Mange går i fellen av å øke forbruket sitt så snart inntekten øker. Det har vært viktig for meg å reflektere over hvor mye penger jeg egentlig trenger å bruke for å være lykkelig, forteller Kristoffersen.

FAMILIETID: Mens trampolina i bakgrunnen ble skaffet second hand, var bassenget et impulskjøp på en altfor varm dag. Her med sønnen Emrik. Foto: Siv Dolmen

Selv om Kristoffersen sparer majoriteten av inntekten sin, skjønte hun at dette ikke var tilfellet for alle.

– Jeg skjønte tidlig at mange bruker opp nærmest hele lønnen sin hver måned. De siste årene tror jeg derimot flere har blitt mer bevisste på eget forbruk. I dag er det også mer vanlig å dele om sin private økonomi på sosiale medier og man snakker mer om lønn. Det finnes utallige personlig økonomi-grupper på facebook og vi har blitt flinkere til å lære av hverandre, noe som er gøy å se. 

Begynte med konfirmasjonspengene

En annen som er begeistret for trenden er Arne Magnus Lorentzen Ulland, som har vært en aktiv investor i over ti år. Han jobber deltid i FundingPartner og fullfører en master i finans. På siden driver han investeringsbloggen Stockles, samt at han har skrevet en e-bok om passiv inntekt.

– I 15-årsalderen leste jeg min første aksjebok «Aksjekjøp og Daytrading» av Oddmund Grøtte og likte spesielt godt det psykologiske aspektet av det som skjer i aksjemarkedet. Etter å ha lest mer investeringslitteratur ble jeg veldig fascinert da jeg fant ut at man kan spare seg rik i aksjemarkedet dersom man har god kontroll på forbruket, øker spareraten og forholder seg rolig under aksjebevegelser. Deretter brukte jeg ett år på å følge utviklingen i aksjemarkedet og valgte så å investere konfirmasjonspengene i aksjemarkedet. Slik ble interessen for investering og aksjer til, og det ble starten på et prosjekt om å bli økonomisk uavhengig før 2040.

Å bli finansielt uavhengig gir meg friheten til å kunne velge jobb basert på lidenskap, ikke bare lønn.
Arne Magnus Lorentzen Ulland, investor

Å holde forbruket lavt er en gjenganger for de som ønsker finansiell frihet.

– Jeg har nok gjennom hele livet hatt som prinsipp at forbruket skal være lavere enn inntekten min og hatt en sparerate på rundt tretti prosent. Det er noe av grunnen til at formuen har økt over tid, forteller han.

AKTIV INVESTOR: Ulland ser for seg at en stor del av forbruket hans kommer til å bli dekket av avkastningen han får. Foto: Privat

Ulland er også opptatt av å øke inntekten, og forsøker å øke antall kilder til inntekt. I dag kommer inntekten fra lønn, utbytteinntekt fra aksjene, blogginntekter, i tillegg til freelance-oppdrag på kveldstid som rommer alt fra markedsføring til finans.

– Det er viktig at inntekten per time kontinuerlig er økende og stor nok til at jeg kan kjøpe meg tid. Jeg liker ikke tanken på at min nettoformue minker hver gang jeg bruker penger, og målet med utbytteaksjene er at de skal gjøre opp for denne differansen. Jeg er dog ikke imot at man skal bruke penger på morsomme ting og har både backpacket alene i ett år og jobbet gratis for et teknologiselskap i Silicon Valley. Poenget er at man må få verdi for pengebruken.

Mange snakker om tidlig pensjon, men for meg som er avhengig av et dynamisk liv, så er det å slutte og jobbe i tidlig alder ikke et alternativ.
Arne Magnus Lorentzen Ulland, investor

Videre legger han til:

– Å bli finansielt uavhengig gir meg friheten til å kunne velge jobb basert på lidenskap, ikke bare lønn. I tillegg handler det om at jeg ønsker å ha et liv hvor de fleste av mine beslutninger blir gjort fordi jeg vil gjøre det, og ikke fordi det vil gi meg masse penger. Mange snakker om tidlig pensjon, men for meg som er avhengig av et dynamisk liv, så er det å slutte og jobbe i tidlig alder ikke et alternativ. Jeg er heldig som har funnet min lidenskap og har planer om å holde på med aksjeforvaltning hele livet.

– Hundre tusen i utbytte

Målet er å få en passiv inntekt som tilsvarer en vanlig norsk årslønn.

– Jeg tar i bruk rentes-rente effekten og har kalkulert at aksjeporteføljen bør stige 8 til 10 prosent per år for å nå dette målet, og har dermed satt sammen en portefølje med en rekke kvalitetsselskaper som jeg mener over tid gir aksjonærene god langsiktig avkastning. Denne porteføljen har over tid gitt totalt 100.000 kr i utbytte, og mer skal det bli, sier Ulland fornøyd.

I fremtiden ser han for seg at en stor del av forbruket kommer til å være dekket av avkastningen han får: 

– Jeg håper det fører til mer frihet slik at jeg i fremtiden kan ta valg basert på interesse og lidenskap, og ikke inntekt. Antageligvis jobber jeg med aksjeforvaltning og pusler med en bedrift på siden, men friheten gjør nok at jeg tar det i mitt eget tempo.

Ullands guide for å komme i gang med investering: 

– Begynn med å sette opp en spareavtale i et globalt indeksfond som har lav kostnad, og finn en FIRE-kalkulator på nettet som viser hvor mye du må investere per år, i tillegg til hva du bør ha i avkastning for å nå dette målet. Her må man også legge til forventet kostnadsnivå på tre eller fire prosent, som er det man kan ta ut av porteføljen hvert år som "inntekt".

Voksende spare-trend

Divisjonsdirektør for pensjon i DNB, Bengt Olav Lund forteller at de har sett en betydelig økning i interesse og oppmerksomhet rundt langsiktig sparing:

– Tallene våre viser at det er flere som har begynt å spare. De fleste unge har som oftest bolig som sitt sparemål, men det å sitte på boligverdier er også god pensjonssparing, forteller han.

NY PENSJONSREFORM: Divisjonsdirektør for pensjon i DNB, Bengt Olav Lund, forteller at flere drømmer om tidligpensjon. Foto: DNB

Den nye pensjonsreformen har gjort unge mer bevisste på egen pensjon:

– Vårt inntrykk er at unge har større forståelse av pensjon enn tidligere generasjoner, både fordi det er mer snakk om det, og fordi de må ta et større ansvar for egen pensjon. Pensjonsreformen er bygget opp slik at unge i dag må spare selv hvis de ønsker å opprettholde levestandarden. I tillegg er det jo mange som har drømmer de vil realisere som pensjonist. Vi lever stadig lengre og har bedre helse, og det koster både å ta ut tidligpensjon og å ha en aktiv livsstil som pensjonist. 

Det er en trend at unge sparer mer, men så langt kan vi ikke se at ekstremsparing har blitt en trend.
Bengt Olav Lund, divisjonsdirektør for pensjon i DNB

Etter at de unge har kommet seg inn på boligmarkedet er det økning i sparing til pensjon eller andre drømmer. 

– Vi ser ikke at det er så veldig mange som er så dedikert i sparingen sin at de ønsker å bli helt gjeldfri eller å få full økonomisk frihet i ung alder. Ofte er det behov eller drømmer som styrer økonomien, og det viktigste for de fleste er å ha en viss fleksibilitet, forteller Lund.

På spørsmål om han tror trenden er problematisk er svaret entydig: 

– Noen vil kanskje si at det er samfunnsnyttig uheldig at folk i sin beste alder pensjonerer seg tidlig, men det vil nok ikke være snakk om så veldig mange her hvis vi snakker om å trekke seg tilbake fra arbeidslivet allerede i 40-årene. Det er en trend at unge sparer mer, men så langt kan vi ikke se at ekstremsparing har blitt en trend. Vi vet derimot at det er mange som drømmer om tidligpensjon og sparer til det, men her snakker vi nok mer om å gå av noen år tidligere enn i ung alder.

Andre sparemål bør prioriteres

Storebrand opplyser at de merker en økning i pensjonssparing blant yngre voksne.

– Vi ser at spareapper, som vår samarbeidspartner Dreams, har blitt svært populære. Dette er apper som gjør det enklere å få oversikt over økonomien og betale ned gjeld. Brukerne til Dreams har en snittalder på 31 år og tallene gir et godt innblikk i hva unge voksne sparer til. Tidligere har brukerne først og fremst spart til reiser, leilighet og bil, men nå er sparemålene mer langsiktige. Flere har for eksempel begynt å legge av penger i en bufferkonto og betaler ned mer gjeld, forteller Mari Rindal Øyen, leder for sparing i personmarkedet.

Hun opplyser at det kan være litt tidlig å starte med pensjonssparing allerede i 20-årene, fordi det er mye annet man bør spare til.

– For denne aldersgruppen er det bolig og nedbetaling av gjeld som gjelder. Som 20-åring er det viktig å fylle opp BSU-kontoen. Skattefordelen som følger med BSU-sparing er bedre enn hva du kan forvente å få i avkastning gjennom fondssparing, og den hjelper deg på veien mot egen bolig. Men har du fortsatt penger til overs, kan du gjerne starte pensjonssparing i tjueårene, sier Øyen.

Lørdag