EU-avtalen kan være vendepunktet

EUs historiske avtale om å kollektivt låne 750 milliarder euro er ikke bare en stor stimulansepakke. Det kan også være et vendepunkt for EU.

Sammen: Denne gangen er det ikke Angela Merkels Tyskland og Emmanuel Macrons Frankrike som låner, men EU som et kollektiv. Foto: NTB Scanpix
Lørdag

Sjeføkonom Bjørn Roger Wilhelmsen, Nordkinn Asset Management, Foto: Are Haram Foto: Are Haram

Europa stengte i vinter ned store deler av den økonomiske aktiviteten for å forsøke å flate ut smittekurven etter coronavirusutbruddet. Det førte til en historisk bratt nedgang i økonomien, som så mange andre steder i verden. EU-kommisjonen anslår at BNP falt med rundt 25 prosent i løpet av de siste to ukene av mars. Nedgangen rammet svært ulikt. BNP i Italia og Spania falt mest, mens Tyskland og Nederland opplevde en mindre nedgang.

Landene i Europa har suksessivt åpnet opp økonomiene igjen. Så langt har denne prosessen vært en suksess de fleste steder. Selv om det har vært noen nye smitteutbrudd igjen her og der, så har det i alle fall foreløpig ikke vært noe som tyder på en ny stor bølge med kraftige virusutbrudd i Europa. Spania er et unntak. Der har utviklingen den siste tiden vært bekymringsfull og myndighetene har satt i verk tiltak for å begrense smitten. I fravær av vaksine er det også en risiko for at det samme kan skje andre steder.

Opp fra lave nivåer

Gjenåpningen av Europa har bidratt til å snu den økonomiske utviklingen fra bratt nedgang til oppgang. Detaljomsetningen har nærmest hatt en V-formet utvikling og er nesten tilbake til nivået fra i vinter før viruset brøt ut. Den sammensatte PMI-indeksen for tjeneste- og industrisektorene i EU steg mer enn ventet i juli og signaliserer relativt god vekst i forhold til for eksempel USA og Japan. Men, disse PMI-tallene må selvsagt sees i forhold til at nivåene i mars og april var svært lave. 

Uansett, retningen for økonomien er opp og veksten i andre halvår kan bli relativt sterk under forutsetning av at det ikke må innføres nye strenge tiltak som vi opplevde i mars.

En historisk avtale

Etter flere runder med tøffe forhandlinger ble EU-lederne den 21.juli enige om å etablere en coronakrisepakke på 750 milliarder euro. Dette er imidlertid ikke bare en stor stimulansepakke. Det er også en historisk avtale og potensielt et vendepunkt for EU. Nå skal Brussel for første gang kollektivt skal være ansvarlig for å ta opp gjeld og tilbakebetale disse med egne inntekter. Litt over halvparten (390 milliarder) skal deles ut som tilskudd og resten som lån til de regionene som er hardest rammet av coronaviruset.

Det er derfor ikke tilfeldig at krisepakken døpes «Neste generasjons EU»

Enigheten innebærer en tettere integrasjon av EUs finanspolitikk, selv om det fortsatt er langt unna en fullverdig finanspolitisk union. Det som i utgangspunktet er tenkt å være midlertidig, vil mest sannsynlig bli en permanent ordning som kan brukes også under neste økonomiske nedtur. Det er derfor ikke tilfeldig at krisepakken døpes «Neste generasjons EU». 

En deling av finansiell risiko mellom medlemslandene er fornuftig ettersom coronakrisen mer eller mindre tilfeldig rammer ulikt. Slikt er det med de fleste kriser, se blant annet på migrasjonskrisen som rammet Italia hardt. En slik plattform for å redusere risiko kan bidra til å styrke samarbeidsklimaet i EU, særlig mellom nord og sør.

Lettere for pengepolitikken

Det er liten tvil om at avtalen, under forutsetning av at den blir ratifisert (noe jeg tar for gitt), vil bidra sterkt til å fremskynde den økonomiske gjeninnhentingen etter coronaviruset. Pengene skal allokeres til medlemslandene mellom 2021 og 2023. Dette vil lette presset på pengepolitikken: Hittil har ESB nærmest alene hatt ansvaret for å stimulere den økonomiske utviklingen, mens finanspolitikken tidvis har hatt motsatt effekt. Nå vil penge- og finanspolitikken trekke i samme retning for første gang på lenge, hvilket kommer til å bli mye mer effektivt.

Hittil har ESB nærmest alene hatt ansvaret for å stimulere den økonomiske utviklingen, mens finanspolitikken tidvis har hatt motsatt effekt.

De indirekte effektene er kanskje vel så viktige: Når EU kollektivt tar ansvar for å hente kapital i markedet, så sender organisasjonen ut et viktig signal til investorer rundt om i verden: EU er her for å bli. Dette kan potensielt bidra til å redusere risikopåslagene som internasjonale investorer krever for å investere i obligasjoner utstedt av EU-land.

Renteforskjellene krymper

Finansmarkedene har respondert positivt til det nye fondet. I løpet av juli måned falt renteforskjellen mellom italienske og tyske statsobligasjoner med mer enn 25 basispunkter og EUR/USD valutakursen bykset 5 prosent. Dette er en nokså kraftig reaksjon og minner om det vi så like etter at tidligere ESB-president Mario Draghi holdt sin velkjente «whatever it takes» tale for nøyaktig 8 år siden.

I likhet med Draghi’s tale fra juli 2012, så er EU’s 750 milliarders fond en potensiell «game changer». Under forutsetning av at coronavirussmitten ikke kommer helt ut av kontroll igjen, kan dette vedtaket bidra til at medvinden over Europa fortsetter de neste månedene og kvartalene. Dette har ikke markedet fult og helt tatt inn over seg nå. For eksempel venter aktørene i rentemarkedet at gjennomsnittlig vekst i konsumprisene de neste 5 årene skal være på 0,7 prosent, hvilket er svært lavt.

Vårt økonompanel skriver hver uke om makroøkonomi, markeder og økonomisk politikk

25. juliØystein Børsum og Anders LundStore tanker om om storbyen
18. juliHarald Magnus AndreassenCoronastatus: Hva vet vi nå og hva vet vi ikke?
11. juliChristian LieMinste motstands vei for aksjer er fortsatt opp
4. juliJan AndreassenHvor god er Kina i Go?
27. juniTorbjørn EikaIkke bunnløst dyp, men lenge til normalitet
20. juniKyrre AamdalVi trenger fortsatt ku
13. juniEgil Herman Sjursen"Spar riktig" gjelder fortsatt!
6. juniJørgen GudmundssonNår kartet ikke stemmer med terrenget
30. maiØystein Børsum og Kjetil MartinsenPå tide å tenke nytt om statsgjelden
23. maiMarius Gonsholt HovVerdien av arbeid

esb
coronakrisen
bjørn roger wilhelmsen
nordkinn asset management
Nyheter
Lørdag
Debattinnlegg