+ mer
BAKVERK: Baker Brun ble stiftet i Oslo i 1911. Far og sønn, Axel og Magnus Brun, er hhv 5. og 6. generasjon bakere.  Foto: Siv Dolmen

Hundreårskrigen

Baker Brun har overlevd to verdenskriger. Nå står familiebedriften i fare for å miste lokalene de har eid i nesten hundre år.

I nederste etasje i Bogstadveien 30 finnes Norges eldste familiebakeri, Baker Brun. Siden 1911 har bakeriet bakt kaker, vært samlingspunkt, levert baguetter og spredd om seg med kanelsnurrdunst. Det siste året har de solgt bakevarer for rett under 20 millioner kroner.

Men mellom ferske boller og fulle bord finnes det en trussel. Baker Brun står i fare for å miste lokalene de har eid i mer enn hundre år. En konflikt mellom de ulike eierne i bygården nådde kokepunktet denne sommeren.

Hvem er jeg hvis jeg ikke får være Baker Brun?
Axel Brun

To eiendomsinvestorer har kjøpt seg opp og fått kontroll på styreplassene i aksjeselskapet som forvalter bygården. Her finnes 67 leiligheter og 11 næringslokaler. Forrige lørdag skrev Finansavisen om fortvilte leilighetseiere.

Baker Brun er imidlertid en av de næringsdrivende i bygården. Bakeriet, som ble stiftet i 1911, er blitt drevet av Brun-familien i intet mindre enn seks generasjoner.

Vi møter Axel og sønnen, Magnus, etter at kundene har gått hjem.

– Det har vært et rent helvete, sier faren og fortsetter:

– På et tidspunkt var jeg livredd for å miste hele bakeriet. Hvem er jeg hvis jeg ikke får være Baker Brun?

Det familieeide bakeriet har stått stødig gjennom to verdenskriger. Spanskesyken kom de seg gjennom. Også slaget mot coronaviruset gikk i deres favør: Omsetningen hittil i år overgår fjoråret, sier bedriftsleder og yngste baker, Magnus.

Konflikten med de største aksjonærene i Bogstadveien 30 AS Byggeselskap derimot, synes de er av en helt annen karakter:

– Det føles som om de er ute etter oss. Nå er det oss mot dem, sier far Brun.

Dette er saken

  • AS Bogstadveien 30 Byggeselskap består av 67 leiligheter og 11 næringslokaler.
  • I nesten 70 år har leilighetene og næringslokalene blitt omsatt som normalt i markedet.
  • To eiendomsinvestorer, Odd Ekholt og Carl Erik Krefting, har nylig sikret seg 50,6 prosent av eiendomsobjektene, og aksjene i selskapet. De mener at dersom styret skal følge norsk lov, må husleien oppjusteres til en normal markedsleie. 
  • Eiendomsinvestorene har samtidig kjøpt opp festetomten.

Slagplan

For Baker Brun startet konflikten for fem år siden. Da de fikk full forståelse for hva som var i ferd med å skje, la de en slagplan. Yngste Brun overtok driften av bakeriet, mens eldste Brun gikk all in for å bevare de hundre år gamle næringslokalene.

Slik kunne de ha forskjellig fokus, men samtidig jobbe mot samme mål.

– Vi var nødt til å gjøre det slik. Dersom jeg også skulle blande meg inn i konflikten, ville det hemmet driften av bakeriet – og det kunne vi ikke la skje, forteller Magnus.

Dermed gikk Axel fra å jobbe 13-14 timer på bakeriet om dagen, til å jobbe like mange timer med å skaffe advokat, snakke med øvrige aksjonærer, samle inn dokumenter, bestride krav, ta telefoner og sende mailer til styret i selskapet som forvalter bygården de er en del av.

RENT MEL: Stadig nye tekniske løsninger for baking i de mer enn hundre år gamle lokalene. Foto: Siv Dolmen

Målet ble skrevet i stein: Familien skulle ikke miste bakeriet og bedriften skulle fortsette å vokse.

Fast håndtrykk

I det historien til bakeriet skal fortelles er det eldstemann som tar ordet. Det er få som kjenner historien til denne bygården bedre enn han.

Vi spoler hundre år tilbake i tid. Etter noen tiår i forskjellige lokaler fikk bakeriet tilbud om å overta lokalene i Bogstadveien. Den tids Baker Brun tok selgeren i hånden – og familien ble stolte eiere av både gård og tomt.

Jeg skulle altså bli leietaker i min egen, familieeide eiendom. En eiendom min farfar kjøpte og betalte i 1922, og som har vært i familien siden
Axel Brun

– Den gangen var Bogstadveien egentlig litt sånn på landet, forteller Axel og viser frem et bilde fra den gangen Bogstadveien 30 som kun besto av èn eneste bygning.

Først etter krigen, da modernisering og byutvikling ble et faktum, skjønte familien at bakeriet måtte utvides til en hel bygård. De bestemte seg for å være med på utviklingen, og tok et valg som skulle vise seg å bli skjebnesvangert: Familien takket ja til å innløse eiendommen i aksjer med evigvarende rett til egne næringslokaler.

1949: To år før Bogstadveien 30 ble en hel bygård. Baker Brun var eneste oppførte bygning. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum

– Far har fortalt meg at han var veldig i tvil om dette valget, forteller Axel.

Han fortsetter:

– Likevel gjorde han det. Fordi familien vår eide både gård og grunn, inngikk vi en avtale som gjorde at vi fikk rimeligere leie enn de andre. De neste årene økte leien gradvis og i takt med den økonomiske utviklingen ellers. Sånn gikk det i alle år. Vi var fornøyde.

Om få måneder skulle utgiftene øke fra 250 000 til 1,7 millioner i året
Axel Brun

Selskapet som ble stiftet heter Bogstadveien 30 AS Byggeselskap. Byggeselskapet sto for at bygningsmassen i Bogstadveien 30 økte med sju etasjer.

Nye mennesker fikk sine hjem på hjørnet mellom Bogstadveien og Industrigata. Samtidig økte bakeriets kundemasse, produksjon og omsetning. Det var gøy å drive bakeri i en gate som fikk stadig flere besøkende, mimrer Axel.

– Oppskriftene derimot, forble de samme, minner Magnus om.

Beliggenhet

I mange år hadde baker Brun elleve filialer over hele Oslo. For fem år siden tok far og sønn derimot et strategisk valg: De la ned ni av lokalene.

Magnus overtar stafettpinnen i det samtalen går over til forretningsdrift:

– Vi bestemte oss for å satse mer i Bogstadveien og utnytte fordelen av å ha lokaler i Oslos travleste handlegate. Den unike beliggenheten gjør at vi har kort aksjonsradius til kundene våre.

LIVSVERK: I fjor omsatte Baker Brun for nesten 20 millioner. Foto: Siv Dolmen

Et brev

Ikke lenge etter det strategiske valget dumpet et brev ned i postkassen. Brevet kom fra styret i Bogstadveien 30 AS Byggeselskap.

– Det sto at vi måtte betale markedsleie. Og ikke nok med det; om få måneder skulle utgiftene øke fra 250 000 til 1,7 millioner i året…

Kort pause. 

- Jeg ble helt skjelven, forteller Axel. 

En økning i fellesutgifter på 1,5 millioner ville betydd kroken på døren for bakeriet i Bogstadveien.

– Jeg skulle altså bli leietaker i min egen, familieeide eiendom. En eiendom min farfar kjøpte og betalte i 1922, og som har vært i familien siden. Jeg skjønte ingenting, det var jo helt meningsløst... Vi ville gått konkurs på dagen.

Rettens vei

Han kontaktet advokat Håvar Wiik. Sammen begynte de å bestride kravene. De prøvde å opprette dialoger med styret i selskapet, forteller Axel.

Hverken bakverk eller livsverk skulle forsvinne uten kamp.

Saken endte i retten. Byggeselskapet saksøkte familien Brun for ikke å imøtekomme kravene om leieøkning. 

4. september 2016: Bakeriets være eller ikke være skulle avgjøres.

– For meg handlet det om mer enn å bli frarøvet eiendommen familien har eid i nesten 100 år. Det handlet om identiteten min, yrket mitt - hele livet mitt, sier Axel.

Mens far Brun kjempet for å beholde lokalene, jobbet sønnen videre med forretningsmodellen. I ly av det som foregikk i rettslokalene, stablet han på plass nye tekniske løsninger, høyere produksjonskapasitet og nye kundeavtaler.

Da retten ble hevet var det bakeren som gikk seirende ut. På siste side i tingrettsdommen fra 2016 står det å lese: «Byggeselskapets krav om markedsregulering av leien har etter dette ikke ført frem».

– Vi vant på alle punkter, og dommen var krystallklar. Vi skulle ikke betale markedsleie. Dermed kunne vi fortsette som før, forteller far Axel.

– Vi var begge glade for å få disse bekymringene ut av verden, utfyller Magnus.

Han ser på faren sin. Faren ser tilbake.

– Trodde vi… sier Axel.

Usikkerhet

Det gikk et års tid. Boller ble bakt, omsetningen økte og mang en kaffekopp gikk ned på høykant i de tradisjonsrike lokalene.

Samtidig var en ny aksjonær på vei inn på eiersiden i bygården.

Axel forteller at han igjen måtte legge fra seg både bolledeig og forretningsutvikling.

Aldri i verden om vi gir slipp på det vi har skapt her
Magnus Brun

Plutselig kom nye, og uventede krav med brevduen.

– Det nye styret ville at vi skulle betale mer for vannet. Som næringsdrivende – og baker – i bygget bruker vi klart mer vann enn de øvrige beboerne. Etter en del frem og tilbake, fikk vi på plass en ordning hvor vi betaler noe mer enn de øvrige beboerne.

Men det stoppet ikke der. Like etter fikk de etterfaktureringer for vannforbruk for tre år. Nærmere en million måtte de betale. Pluss en faktura på nesten 40 000 i saksbehandling.

STØY: Mang en faktura har funnet veien til Baker Bruns postkasse i Bogstadveien 30 de siste årene. Foto: Siv Dolmen

– Like etter kom det krav om søppel. Denne gangen hadde styret funnet ut at vi leverte mer søppel enn de andre.

Han fortsetter.

– Det er jo riktig. Vi fant en løsning på dette også – og nå betaler vi for vår egen søppel. Men bare noen uker etterpå fikk vi en ny faktura: flere hundre tusener måtte betales for søppelet vi leverte i 2016, 2017 og 2018.

Axel har lett etter forklaringer på de plutselige fakturaene:

– Men de sier jo ingenting, de gir meg ingen forklaring. Styret ville heller ikke høre noen av våre forklaringer, de ville ikke høre på tidligere vedtak som kunne forklart det hele. Ikke en gang på generalforsamling svarer de oss.

Styrets begrunnelse

Styret i Bogstadveien 30 har ved flere anledninger kommet til orde i Finansavisen, senest i et leserbrev på mandag. De hevder hardnakket at de kun er ute etter å rette opp gamle feil og heretter sørge for å følge norsk lov.

«BDO har på grunnlag av et brev fra Skatt Øst i 2019 konstatert at en leie lavere enn markedsleie er å anse som et ulovlig utbytte og at selskapet derfor må fastsette en markedsmessig leie. I tillegg har selskapet i flere år utfakturert husleie som ikke på langt nær dekker selskapets kostnader. Driftsunderskuddet er dekket opp med et betydelig låneopptak i selskapet. Driftsunderskudd og ulovlig utbytte er bakgrunnen for at selskapet har foretatt en nødvendig økning av husleien. Å ikke gjøre det vil være straffbart for styret etter aksjeloven».

Selv om bunnlinjen til Baker Brun er sterk og omsetningen høy, forteller de at det er følelsen av å bli ribbet for livsverket som tærer mest på familien:

–Identitetstyveri, sier han.

– Det er det dette er.

Samtidig fortsetter håndverksbedriften. Senest onsdag denne uken fikk bakeriet en bestilling på en halv million baguetter.

TRADISJON: Baker Brun har bakt boller og brød i Bogstadveien 30 siden 1922. Foto: Privat

Fremtiden

Det er ingen vits i å spørre om bakeriet har tenkt å legge ned.

– Absolutt ikke. Jeg er så stolt over det vi har fått til sammen, og ikke minst de dedikerte, samvittighetsfulle og dyktige medarbeiderne jeg får lov til å jobbe sammen med. Aldri i verden om vi gir slipp på det vi har skapt her, sier Magnus.

Axel er enig.

Nå mobiliserer de ytterligere.

Sammen med 23 andre mindretallsaksjonærer i bygården saksøker de styret i Bogstadveien 30 AS Byggeselskap. Både styreansvar og myndighetsmisbruk er på agendaen.

Aller viktigst: Historie. Tradisjon. Baker Bruns boller skal bakes der de har vært bakt siden 1922. 

Lørdag