+ mer
TANKEN VAR GOD: Statssekretær Steinulf Tungesvik (t.v.) og konsernsjef i Hydro Eivind Reiten åpnet hydrogenstasjon med brask og bram. Foto: Eriksen, Per Åge

Hydro, Equinor og Statkraft hadde store hydrogenplaner, men alt havnet i en skuff

Norge var på vei mot å bli en ledende hydrogennasjon. Men plutselig snudde norske industritopper ryggen til hydrogen.

Har du gått glipp av den elleville oppgangen i hydrogenaksjer på Oslo Børs? Da er du i godt selskap. Mange av landets mest respekterte og profilerte industritopper snudde ryggen til hydrogen. Både Hydro, Equinor og Statkraft hadde ambisiøse satsinger.

Men alle tre fulgte den samme særnorske oppskriften. Etter å ha pøst millioner inn i en ny teknologi gjorde de kort prosess: Åpne skuffen, hive alt du har lært ned i den, for så å lukke.

Det moderne hydrogenracet domineres i dag i stedet av små aktører. Og denne uken nådde de en milepæl. Fem hydrogenselskaper på Oslo Børs har en samlet prising på 80 milliarder kroner.

Private investorer, bjellesauer, hobbyspekulanter, meglerhus og en tysk blogger rir bølgen.

80 milliarder kroner tilsvarer forresten børsverdien av Hydro.

Hydrogenverdier på Oslo Børs:

NEL: 47 milliarder

Everfuel: 9,7 milliarder

Hydrogenpro: 4 milliarder

Hexagon purus: 15 milliarder

Saga Pure: 2 milliarder

De tre store

Equinor, den gang Statoil, satset på hydrogen. I august 2006 møtte to statsråder frem for å åpne Norges første fyllestasjon for hydrogen på Forus ved Stavanger. Det var stor stas med snorklipping, statsråder og prøvekjøring av raske hydrogenbiler.

Senere fikk vi vite at Hydrogen Technologies - et heleid datterselskap av nyfusjonerte StatoilHydro, skulle satse alt på hydrogen.

EKTE MILJØENGASJEMENT. I 2009 satset StatoilHydro fortsatt på å utvikle en hydrogenvei. Fyrst Albert II kom helt fra Monaco for å delta på miljøbilmesse og blant annet høre om hydrogenbiler. Han ankom forresten Sola flyplass i privatfly. Foto: NTB

Statkraft satset på hydrogen. Statkraft, ABB og svenske Sydkraft inngikk i 2001 en intensjonsavtale om å utvikle hydrogen som en fremtidig kommersiell energibærer. Avtalen inneholdt planer om bygging av et demonstrasjonsanlegg for produksjon og distribusjon av hydrogen fra vindkraft.

Stemningen fyrte seg ordentlig opp i 2005. Statoil, Statkraft og Veritas gikk da sammen og etablerte selskapet Hytrec. Selskapet skulle planlegge og bygge et eget senter for hydrogenforskning på Tyholt i Trondheim. Forskningsmiljøene ved NTNU og SINTEF danset på bordet. Norge kunne bli verdensledende innen forskning og utvikling.

LOVENDE: I 2007 åpnet Hydro en hydrogenstasjon på Herøya. Foto: Eriksen, Per Åge

Hydro satset på hydrogen. I 2003 kom Hydro til Utsira, Norges minste kommune. Øya ligger 18 km vest for Haugesund, mer enn et par åretak utenfor Karmøy. Hydro ville bygge et pilotanlegg. To vindmøller skulle stå for strømforsyningen. Et hydrogenanlegg skulle sørge for at husstandene hadde strøm når det ikke blåste. Hydrogenet ble produsert og lagret da det blåste mye. I perioder med lite vind kunne hydrogenet forbrennes og bli til elektrisitet.

Anlegget fungerte og leverte strøm til ti husstander. En verdensnyhet. Et bittelite hydrogensamfunn.

Utsira fikk teknologiturister fra hele verden. Det kom en gruppe fra Azorene for å se og lære. Chelsea-eier Roman Abramovitsj landet med helikopter, jeg tror yachten hans lå like ved.
Atle Grimsby er miljø og jordbrukssjef i Utsira kommune

Øyevitne

Atle Grimsby er miljø og jordbrukssjef i Utsira kommune. Han opplevde hydrogeneventyret på nært hold.

– Det var en spennende tid. Utsira fikk teknologiturister fra hele verden. Det kom en gruppe fra Azorene for å se og lære. Chelsea-eier Roman Abramovitsj landet med helikopter, jeg tror yachten hans lå like ved, forteller Grimsby.

Anlegget fungerte godt for de ti husstandene som var koblet opp. På Utsira er folk vant med strømbrudd. De som var knyttet til hydrogenanlegget opplevde færre strømbrudd enn andre innbyggere.

– Det var vel nesten så de håpet på strømbrudd. Vi husker hvordan det lyste i husene som fikk strøm fra Hydros anlegg, da de andre husene var mørklagt etter strømbrudd, forteller Grimsby. Han har ingenting å utsette på hvordan industrigiganten gikk frem på øya.

– De tok kommunen og innbyggerne med på råd. Plasseringen av vindmøllene tok hensyn til lokale naturforhold.

Hydro vant flere priser for prosjektet.

– Men vi var inneforstått med at det ville bli for dyrt å utvide til hele øya, sier Grimsby.

Prosjektet ble ledet av Christopher Kloed, som i fjor fikk tildelt Hydrogenprisen. Han blir sett på som en nestor i bransjen.

I 2010 avsluttet Hydro prøveprosjektet og hydrogenanlegget ble fjernet. Vindmøllene havnet etterhvert hos Statoil som igjen solgte de videre til det lille selskapet Solvind Prosjekt i 2011.

VIND TIL HYDROGEN: Det var stort da Hydro kom til Utsira. Atle Grimsby er miljø og jordbrukssjef i Utsira kommune og var der da det skjedde. Men senere ble hydrogenanlegget fjernet. Foto: Atle Grimsby

Regjeringen bet på

Da hydrogenbølgen skyllet inn over Norge sto Sverre Aam klar.

Han var da adm. direktør i SINTEF Energi og fikk jobben med å lede et hydrogenutvalg, som i 2004 leverte en NOU med tittelen «Hydrogen som fremtidens energibærer».

På et bilde fra 2004 leverer Sverre Aam fra seg rapporten til olje- og energiminister Einar Steensnæs og samferdselsminister Torild Skogsholm. Aam er i dag delvis pensjonist, men fortsatt seniorrådgiver i SINTEF Energi. Han forklarer bakteppet for rapporten:

Et par år tidligere var det kommet en gassmelding. I den ble det foreslått å øke satsingen på hydrogen som energibærer. I innstillingen til gassmeldingen ba en samlet energi- og miljøkomité på Stortinget om at regjeringen oppnevnte et nasjonalt hydrogenutvalg. Oppgaven var å formulere nasjonale mål og nødvendige tiltak for å utvikle hydrogen som energibærer og virkemiddel for innenlands verdiskaping.

Utvalget ble nedsatt og Aam leverte som avtalt. Blant høringsinstansene var det bred enighet om en norsk satsing på hydrogen som energibærer.

Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet valgte å følge opp

hydrogenutvalgets utredning og leverte en nasjonal plattform for en hydrogensatsning.

– Men så ble det stille igjen. Var innsatsen bortkastet?

– Jeg mener hydrogenutvalget var et viktig bidrag til å gjøre opp status for hydrogensatsingen og sette noen mål for Norge. Men den gang fantes det ikke finansiering til noen bred satsning. Hydro og Statoil var offensive en periode. Men så kom fusjonen mellom Hydros olje- og gassdivisjon og Statoil. Helge Lund kjørte et løp der selskapet skulle konsentrere seg om oppstrømsvirksomhet. Men nå er jo Equinor tilbake på hugget, sier Aam i dag. Han har vært styreleder for Energi21 fra 2012 til 2020, et forsknings-strategisk organ oppnevnt av Olje- og energiministeren.

STORE VISJONER: I 2004 leverte Sverre Aam fra seg Hydrogenutvalgets rapport til olje- og energiminister Einar Steensnæs og samferdselsminister Torild Skogsholm. Foto: NTB

Fortellinger fra Hydro

Vi åpner historiebøkene hos Hydro. Eller årsrapportene som det heter her.

En forsiktig optimisme er å spore allerede i 2000.

Hydro kan fortelle at de tror naturgass som konverteres til hydrogen vil spille en viktig rolle i å bane vei for energisystemer basert på fornybare energikilder. De forteller hvordan det skal skje. Naturgassen skal separeres i en hydrogen- og en karbonkomponent, før hydrogenet blir brukt i elektrisitetsproduksjon, mens karbonet skal tilbake til reservoaret.

Optimismen øker i 2001.

Mye tyder på at brenselceller i kjøretøyer vil kunne gjøre hydrogen til fremtidens energibærer, skriver Hydro og fortsetter: Som verdens største produsent av elektrolysører, mini hydrogenfabrikker og gjennom deltakelse i pilotprosjekter på Island og i Norge er vi på vei inn i et marked som vi tror har interessante muligheter i fremtiden.

Optimisme blir til konkrete prosjekter i 2002.

Hydro skriver: Vi bygger videre på 75 års erfaring med å produsere hydrogen, og samarbeider i øyeblikket med ledende selskaper innen testing av fremtidig energiforsyning i pilotanlegg på Island og i Tyskland.

Ett prosjekt blir til flere i 2003.

Dette året kan Hydro fortelle om åpninger av hydrogenfyllestasjoner på Island og i Hamburg.

En verdensnyhet blir presentert i 2004.

Vi har laget verdens første hydrogensamfunn på Utsira i Norge, forteller Hydro.

I 2005 blir det stille, men i 2006 følger selskapet opp. I årsrapporten kan vi lese følgende fremtidshåp:

«Hydrogen has great potential to become the fuel of the future. The use of hydrogen for transport purposes brings major local benefits compared with traditional fuels. Seventy-five years’ experience as a hydrogen producer have equipped us to take this technology further».

Dette året legger Hydro ned grunnstenen for en hydrogenfyllestasjon i Porsgrunn. Stasjonen vil bli en del av en kjede av stasjoner på «hydrogenveien», fra Stavanger til Oslo, lover Hydro.

Hydrogen nevnes ikke i årsrapportene til Hydro etter 2008.

Dette må du ta med Equinor, sier kommunikasjonsavdelingen i Hydro. Den delen av selskapet som satset på nye energiformer ble nemlig med over i StatoilHydro.

Gravøl på Tyholt

Trioen Statoil, Statkraft og Veritas lukket også permene med hydrogenplaner og puttet dem i en dyp skuff. I 2007 annonserte de tre nemlig at det likevel ikke ville bli bygget et eget senter for hydrogenforskning på Tyholt.

Steffen Møller-Holst var forskningsleder ved SINTEF da de tre store valgte å skrinlegge planene. I dag er han markedsdirektør samme sted.

– Det var et stort engasjement rundt hydrogen fra alle de tre store norske energiselskapene på den tiden, Statoil, Statkraft og Hydro, sier Møller-Holst.

Men kostnadene for testsenteret ble høyere enn først forventet og deltakerne valgte å gå fra Hytrec-initiativet. Det var særlig en av aktørene som bremset.

– Sommeren 2009 besluttet styret i StatoilHydro å trekke seg helt ut av hydrogen. De trakk seg blant annet fra et større, allerede finansiert EU-prosjekt. Det oppsto et vakuum på området i industri-Norge, som varte frem til for fire-fem år siden. Da ble interessen vekket igjen, både av Paris-avtalen og Europas økende fokus på hydrogen.

– Har det satt Norge tilbake på dette feltet?

– Norsk industri hadde nok vært bedre posisjonert i dag for å ta ut enda større verdiskaping, dersom energiselskapene hadde beholdt et visst engasjement. Selskaper i en rekke andre land videreførte satsingen og har gjort betydelige teknologiske framskritt. Men dette kan jo oppfattes som etterpåklokskap, sier han.

Uten å ha noen økonomisk utdanning å vise til, er det med en viss undring teknologien Møller-Holst betrakter børsfesten rundt hydrogen.

– Det er to fundamentale forskjeller mellom det som skjer nå og hypen vi var vitne til tidlig på 2000-tallet. Teknologiene er blitt langt mer modne, og det er en reell etterspørsel etter hydrogenløsninger. Det er likevel en viss fare for at vi ser en «overshoot» også denne gangen. Men hele forretningsområdet er altså langt mer robust nå, og fremtidsutsiktene langt lysere. Ikke minst knyttet til EUs ambisiøse målsettinger for å ta i bruk hydrogen.

Fusjonen ødela

Hydrogensatsingen levde delvis videre i det nyfusjonerte StatoilHydro. Men trolig mest som en hodepine. I 2011 ble det bestemt at Hydrogen Technologies skulle selges. Kjøperen var Øystein Stray Spetalen og hans offshore ingeniørselskap Strata Marine & Offshore. Selskapet ble døpt om til NEL Hydrogen. Hydro og deretter StatoilHydro hadde tapt nærmere 250 millioner kroner på selskapet i løpet av syv år, hovedsakelig på forskning og utviklingskostnader.

Sjefen i børsnoterte Saga Pure, Bjørn Simonsen, har fulgt det norske markedet på nært hold. Han skrev hovedoppgave om å fremstille hydrogen ved hjelp av naturgass (med integrert CO2-fangst) ved NTNU omtrent samtidig som hydrogenfeberen herjet Norge på 2000-tallet. Senere jobbet han ved Institutt for Energiteknikk (IFE) og Norsk Hydrogenforum, før han ble en av de første ansatte i NEL.

Han forteller historien om Proton OnSite, som i 2018 ble en del av NEL. Dette selskapet ble faktisk forsøkt kjøpt av Hydro, ti år tidligere.

– Hydro hadde planer om å utvikle dette feltet. De prøvde å kjøpe Proton Onsite, men etter det jeg kjenner til strandet det på grunn av fusjonsprosessen mellom Hydros oljedivisjon og Statoil.

Og her var det andre visjoner på gang. Helge Lund brygget som kjent på et utenlandseventyr.

Ny optimisme

Det siste halvåret har plutselig alle de store meldt om nye hydrogenplaner. Statkraft meldte i fjor høst at de bestiller Norges største elektrolysør-anlegg fra Nel. De skal lage hydrogen til bruk i stålproduksjon.

Rett før jul ble det kjent at Equinor satser stort på grønt hydrogen i Nederland. Norges største selskap går sammen med RWE, Shell og Gasunie i det som blir Europas største samarbeid om grønt hydrogen. Prosjektet heter NortH2.

Og jammen er ikke regjeringen igjen på ballen. I juni i fjor la Regjeringen frem sin første hydrogenstrategi, riktignok uten at det fulgte med penger.

ALLTID STRØM: Slik så det ut etter at Hydro hadde bygget opp anlegget på Utsira. Foto: Hydro
Nyheter
Lørdag
Børs