+ mer
PÅ VEI: Store teknologitrender. Foto: Dreamstime

Gjør deg klar for tiårets superinvesteringer

Snart er vaksinen satt. Kan 2020-årene bli en parade av forbruksfest, teknologigjennombrudd og aksjeoppgang? Tenk i alle fall tanken, før du velger om du skal eie aksjer.

Se for deg at du går ut for å hente matkassen en fin februardag i 2029. Naboen har allerede pakket bilen, en splitter ny seks-seters Apple Car S, og er på vei til sin bærekraftige, modulbaserte delingshytte på Geilo. Han veksler noen ord med snørydde-roboten, ler, ser bort på deg og blunker. Livet smiler. Det har vært et tiår i full fyr.

Stikk motsatt av hva det var ti år tidligere. Din gode nabo var sint og frustrert. Han hadde gått glipp av alle oppganger på 2010-tallet. Småleiligheter, sjømataksjer, bitcoin og FAANG-aksjer. Ja, han hadde til og med bommet på valg av enkeltaksjer.

Ikke pokker om jeg skal gjøre den samme feilen en gang til, brølte din nabo over hekken.

Han solgte veteranbilen, tømte sparekontoen og økte rammelånet for å sette penger i arbeid. 2020-tallet skulle bli hans.

Og det ble det.

Og du? Du kjenner den bitre smaken av misunnelse. Hvor har du vært?

Har allerede fått rett

Vaksinesprøytene er snart satt. Vi ser tegn til at det kan bli mindre sosial uro. En ny vår for forbrukerne, en kommende forbruksfest, er svært sannsynlig, mener Stig Myrseth, som leder Dovre Forvaltning.  Les saken her.

Tom Solstad lever av å se etter megatrender. Etter karriere i Telenor og i et tysk konsulentselskap, ble siviløkonomen selvstendig rådgiver. I fjor ga han ut boken «Start med megatrender».

Her går han gjennom de store trendene på mange områder. Demografi, globalisering, teknologi og miljø er de store utviklingstrekkene, mener han, og vier et kapittel til hvert av disse temaene.

– Mange av de trendene jeg skriver om har bare forsterket seg siden boken ble gitt ut i fjor sommer, sier han.

SER ET BUGNENDE TIÅR: Tom Solstad er forfatter og konsulent. Foto: Ukjent

Mange produktsjefer har ligget våkne om nettene og lurt på om containeren fra Kina noen gang vil ankomme.

– Forsyningslinjene er blitt mer usikre. Vi ser at stadig flere bedrifter vil sikre sin produksjon i hjemlandet og ikke være så avhengig av andre land.

Det gir fart til to megatrender: 3D-printing og automatisering (robotisering).

– 3D-printing er fortsatt dyrt. Men hvis det kan bidra til at man kan levere, i stedet for det motsatte, så vil det være interessant for mange. Produksjon nærmere markedet er en megatrend.

Robotene er her

Even Krohn-Pettersen er forvalter og partner i Stavanger Asset Management. Han hjelper formuer i Rogaland med å vokse ved å sette sammen totalporteføljer.

I Finansavisens børsintervju har Krohn-Pettersen også tidligere pekt på megatrender.

– Vi har valgt oss ut tre megatrender som vi tror på. Én av disse er robotisering.

Robotisering er mye mer enn maskinene som setter sammen delene på en bilfabrikk.

– For eksempel skjer det en omfattende robotisering innen medisin, der stadig flere øyeoperasjoner foregår ved bruk av roboter.

Krohn-Pettersen er mest komfortabel med å ha en bred eksponering mot denne trenden. Han peker på en ETF med ticker ROBO. Det fulle navnet er Global Robotics and Automation Index ETF og den er notert ved London-børsen. Den kan enkelt handles hos en nettmegler.

– Hvis man vil spisse, går det an å for eksempel plukke de tre største i dette børsnoterte fondet: 3D Systems, Stratasys og iRobot Corporation?

– Risikoen for en investor er å ha rett når det gjelder trenden, men være uheldig å plukke feil aksjer. Derfor er vi litt skeptiske til enkeltaksjer. Under gullrushet var det den som leverte vaskebrettet som tjente mest penger og under oljeoppturen var noen av de beste investeringene å finne i underleverandørene. Men det er klart det også går an å se etter enkeltinvesteringer. Mange av deres lesere ønsker å ta den risikoen.

– To enkeltaksjer?

– Jeg vil isåfall trekke frem Tesla og AMD. Sistnevnte er et selskap i nevnte leverandørindustri, i en bransje som domineres av tre selskaper. Tesla er det sagt og skrevet mye om, men siste års oppgang må nok i stor grad tilskrives teknologisk fremskritt og fortrinn. Det er et selskap som må kunne sies å ha revolusjonert en bransje ved hjelp av robotisering.

Sikker og rask levering er et konkurransefortrinn.

– Mange styrer sier nå at de innser at bedriften har tatt for stor risiko med tanke på levering. Løsningen er å flytte hjem.

VELGER ROBOTENE: Partner Even Krohn-Pettersen i Stavanger Asset Management. Foto: Torill Andersen

Den andre megatrenden gror ut av vår økende misnøye med det som har skuffet oss mest det siste året: Mennesker.

– Mange bedrifter ser mot mulighetene for å redusere avhengigheten av mennesker. Innen leveringstjenester har utviklingen kommet langt. Enkle roboter for levering av produkter er et spennende vekstområde. Japan er kommet langt.

I Norge har vi fått oss en vekker etter stengte grenser. Vi ville egentlig ikke vite hvor avhengig vi er av arbeidskraft fra andre land. Men nå har vi fått svaret. De produsentene som allerede har fortrinn innen automatisering går foran, andre vil følge etter. De er nødt til å gjøre noe.

– I landbruket ser du nå økende bruk av automatisering, dette vil uten tvil akselerere i det tiåret vi nå har begynt på.

Enorm biotekinnovasjon

Benedicte Kilander Bakke er forvalter for DNBs helsefond og DNB Bioteknologi. Hun var med å lansere sistnevnte i mai 2020.

– Verdens økonomiske forum har utpekt bioteknologi som en av de viktigste megatrendene, sier Bakke.

Mens det tidligere kun handlet om å lage legemidler ut av kjemiske molekyler, handler moderne bioteknologi i dag om å bruke levende materialer til å forbedre liv. Det åpner opp for nye typer behandlinger, som for eksempel genterapi og celleterapi.

– Pandemien har gitt oss en enorm innovasjon på verdensbasis. Denne kommer vi til å dra nytte av fremover.

Det som preger sektoren er et allerede godt kapitalmarked.

– Det har egentlig vært veldig bra de siste ti årene. I fjor ble det satt ny rekord. Det betyr at mange selskaper nå er godt kapitalisert til å drive innovasjon.

Hvis du skal investere i enkeltaksjer i bioteknologi som er i utviklingsfasen bør du vite hva du driver med, mener DNB-forvalteren.

– Dette er selskaper som ikke har noen inntjening og da er risikoen høy. Lykkes de går det til himmels, men det kan også gå motsatt vei. Derfor er det gunstig å velge et fond, sier Bakke.

Men hun understreker at det er mange bioteknologiselskaper som har solid balanse og cash flow.

Vi presser henne likevel til å peke på noen enkeltaksjer:

Valneva er et lite, fransk vaksineselskap som har en koronavaksine under utvikling, i tillegg til at de utvikler en vaksine mot borreliose hvor det ikke finnes noen vaksiner i dag. Selskapet har også reisevaksiner.

Bakke nevner også Fate Therapeutics - et prakteksempel på den innovasjonen som har skjedd det seneste året. Men dessverre er denne aksjen noe høyt priset.

– Jeg ville vært forsiktig med å gå inn der nå.

Videre nevner forvalteren Lonza Group, et sveitsisk produksjonsselskap. Produksjon av biologiske legemidler er ekstremt avansert og har høye barrierer for etablering. Den siste aksjen Bakke tar opp er Crispr Therapeutics, som har produkter i utvikling basert på genredigeringsteknologi. Dette er en aksje som har hatt en svært god kursoppgang, men det er trolig mer å hente etterhvert som utviklingen fortsetter.

Mange av megatrendene fremstår som åpne dører.

– Med en eldrebølge vil helse, medisiner og helseteknologi være en viktig trend fremover. Den andre åpenbare er fornybar energi. I sitt årlige investorbrev skrev Blackrock at de skulle ut av fossil energi og inn i fornybar. Det får enorme effekter i aksjemarkedet når en så stor investor tar det standpunktet, sier Solstad.

Men å satse på megatrender er også som å levere inn lottokupongen. Det er ikke rett frem.

HELSE: Benedicte Kilander Bakke er forvalter for DNBs helsefond og DNB Bioteknologi. Sektoren har vært gjennom et år med enorm innovasjon. Oppgangen vil fortsette. Foto: Stig B. Fiksdal

Kan det som har skjedd det siste året påvirke urbaniseringen? I Oslo er det ingen tegn til dette, boligprisene har full fyr. Men i New York har markedet sett fallende priser det seneste året.

– Urbanisering er en megatrend som har vart i 5000 år. Vi vil måtte vente noen år for å se hvor mye coronaviruset har påvirket denne trenden, sier Solstad.

Kryptovaluta er et annet case som ikke helt har slått til. For fem år siden trodde man at bruken skulle være utstrakt i dag. Men det er ikke blitt et vanlig betalingsmiddel, selv om kursene på selve valutaen har gått til himmels. Selvkjørende biler er også en trend som lar litt vente på seg.

Så spørs det om man skal tørre å vente til trenden slår til. Solstad jobbet i Telenor i de årene telegiganten ventet på at mobildata (UMTS) skulle bli den store veksttrenden. Teknologien var i praksis klar i 2000, men det tok ytterligere ti år for markedet tok av.

– Jeg jobbet i Telenor da det var enorme forventninger til UMTS. Det tok mye lengre tid enn det man trodde, men da det kom, kom det for fullt.

Bulldoseren blant megatrender er Kina. Den har vært lett å få øye på og enkel å spå.

– Vi har sett at en ny stormakt vokser frem. Kineserne har vært flinke og de tenker selv veldig langt frem, de ser megatrendene som kommer og tilpasser seg. I dag er for eksempel Kina ledende i verden på kunstig intelligens. Og det er ventet at Kina vil ta igjen USA på BNP i løpet av fire, fem år. Men som følge av dette vokser det også frem mange konflikter, som vi har sett de seneste årene, sier Solstad.

FLOD AV TRENDER: Jarle Sjo er analysesjef i Norcap. Foto: Norcap

Sjos sju rettesnorer

Jarle Sjo er analysesjef i Norcap. Han mener det ikke går an å bare henge seg på én trend. Flere megatrender vil påvirke samfunnet fremover. Disse endringene vil skape muligheter, men også risiko, for selskaper og investorer. Han tror følgende trender vil påvirke selskapenes inntjening, øke risikoen og skape nye muligheter de neste årene:

  • Ekstremvær vil det bli mer av fremover på grunn av endringene i klima.
  • Utslippene må reduseres og myndigheter vil sette strenge krav til forbruker og produsent for å bli klimanøytral.
  • Pandemi kan ha store konsekvenser på både helse og økonomi.
  • Demografien vil medføre store endringer i arbeidsmarkedet.
  • Økt automatisering og bruk av Artificial Intelligence vil også påvirke arbeidsmarkedet fremover.
  • Slutt på finansiell stimulering fra sentralbanker og nedbetaling av statsgjeld.
  • Chimerica – Amerika og Kina kjemper om posisjonen som verdens ledende økonomi.

Sjo forklarer:– Disse faktorene vil påvirke økonomien de neste 30 årene og det blir viktig for selskapene å kunne tilpasse seg utviklingen og utnytte nye muligheter når de kommer. Teslas markedsverdi er nå like stor som de ni neste bilprodusentene. Det er et typisk eksempel på et selskap som så muligheter i en bransje som ikke var villig til å endre seg.

Et tiår med boom

Den siste måneden har flere internasjonale medier skrevet om at 2020-tallet kan få likhetstrekk med 1920-tallet - «the roaring 20s». Det er selvsagt bare et bilde, men det er et bilde som setter fyr på aksjehjerner.

De fleste står igjen på perrongen når toget går. Det er markedets natur. Prisene er lave når kjøperne er få. Når boomen kommer er det trangt i døren. Da øker prisene. Skal du ha superavkastning må du kjøpe før alle andre.

I hvert fall hvis du vil være han rike naboen i 2029.

12 teknologiske megatrender

De vil skape disrupsjon og forretningsmuligheter for de som lykkes å utnytte dem:

Alltid pålogget

Verden er på vei mot full internettdekning, vi vil i økende grad være konstant pålogget. Også tingene vi omgir oss med, hjelpemidler, biler og annet vil være pålogget. Og vi går også mot en utvidet virkelighet, med AR og VR.

Automatisering

Gamle arbeidsoppgaver forsvinner. Enkelte undersøkelser spår at så mye som 50 prosent av alle jobber kan bli automatisert innen 20 år. Men det vil også oppstå enorme muligheter for bedriftene som er riktig posisjonert. Produksjon flyttes hjem. Jobber vi ikke kan forestille oss i dag vil oppstå. Kortere produksjonssyklus og økende innovasjon.

Robotisering

På 1970-tallet skjedde det en revolusjon da robotene inntok fabrikkene. Nå vil det samme skje på en rekke andre områder, som i omsorgs- og pleieyrker. Flere store selskaper har allerede innført Chief Robotics Officer.

Kunstig intelligens (AI)

Kunstig syn (computer vision), maskinlæring og avansert språk- og tekstbehandling er områder der kunstig intelligens vil bidra til store endringer for bedriftene.

AI vil kunne føre til både produktivitetsforbedringer, økt forbruk og bidra til økonomisk vekst. Bruken av intelligens vil tilføre verdensøkonomien 15.700 milliarder dollar årlig i 2030 – nesten like mye som USAs BNP i 2016, ifølge en undersøkelse fra PWC.

Tingenes internett

Det enkleste eksempelet er bilforsikring basert på kjøremønster, et produkt som er på vei inn internasjonalt. Veksten i tingenes internett drives av stadig billigere sensorer, og av båndbredde. Nye forretningsområder vil oppstå innen vedlikeholdsovervåkning, kapasitetsutnyttelse, brukerprising, risikoprising, livsstil og helse og flere andre områder, skriver Solstad.

3D-printer

En trend som har vært utsatt for hype i flere omganger. Spådommen om at alle kommer til å ha en 3D-printer hjemme er nok overdrevet, men 3D-printere vil på sikt endre industrilandskapet i verden. Og innen handel kan 3D-printing skape endringer, ved at et produkt du ellers ville ventet på, kan printes ut og hentes i en butikk på kjøpesenteret.

Nye materialer

Over hele verden jobber forskere på spreng for å utvikle byggematerialer som er bærekraftige, intelligente og energieffektive. Utviklingen av nye materialer er i sterk vekst, og særlig i byggsektoren forventes det store endringer. Nye materialer med helt nye egenskaper vil selvsagt også føre til enorme endringer i forbrukermarkedet. Men utviklingen tar tid, som det norske Kebony er et eksempel på.

Helseteknologi

Eldrebølgen må løses. Roboter, sensorer og annen teknologi blir et redskap for samfunnets økende oppgaver innen pleie og omsorg. Egenmonitorering av helse, enkel DNA-lesning og mye annet vil prege utviklingen.

Delingsøkonomi

Delingsøkonomi er forretningsmodeller som er basert på transaksjoner mellom privatpersoner, formidlet gjennom digitale plattformer. Airbnb, Uber, Foodora, Nabobil og WeClean er bare noen eksempler. Trenden vil fortsette.

Netthandel

Butikkdøden vil fortsette. Netthandel er en megatrend som vil disrupte stadig flere bransjer. Norske aktører vil bli satt under press, men kan tilpasse seg ved å satse på personalisering, flere kanaler, opplevelser, etikk og enklere handleprosesser.

Selvkjørende biler

Viser seg å ta tid, men det kommer. Færre bileiere, mer trafikk. Flere biler på veiene, mindre kø. Flere spesialbiler. Det er noen av utviklingstrekkene Solstad skisserer.

Smarte byer

Smarte byer åpner et enormt potensielt marked for bedrifter som kommer opp med nye måter å utnytte plassen i byen, forbedre infrastrukturen, kutte klimaavtrykket og forenkle offentlig administrasjon.

Kilde: Start med megatrender, Tom Solstad.

Lørdag