Lunsjguiden: Sekseren som kom og gikk
En fantastisk gastropub med overraskende stort matutvalg og tilnærmet perfekte smaker. Og hyggelig betjening. Bare så synd de innimellom glemte at de var på jobb.
I Baren
Ny high end gastropub i Oslobukta, handelsstrøket i Bjørvika som er en samlebetegnelse på bygulvet i områdene Sørenga, Barcode, Bispevika Nord og Munch Brygge. I Baren eies av Akershusgruppen som også blant annet står bak Amundsen Bryggeri & Spiseri, Jarmann Gastropub, Beer Palace og Brasserie Hansken.
Variert meny med mange fristelser, nydelige lokaler og topp mat. Sekseren glapp på grunn av litt fraværende, men hyggelig betjening.
Terningkast 5
Sted: Operagata 69B, Oslobukta.
Pris lunsjretter: 156 - 396 kroner.
Tid før maten kom: 12 minutter.
Besøkt: 8. juni 2021.
Med adresse Operagata er ikke I Baren det eneste etablissementet med spisekart. Men de har kanskje de kuleste lokalene.
– Jøss, så fint det er her! Og så stort. Jeg digger alt fra langbordet, peisene, bardisken og diner-oppsettet til de vanlige bordene. Og den lampen i hjørnet skulle jeg gjerne hatt hjemme, men da må vi øke takhøyden med adskillig mange meter, sier Long.
– Uteserveringen ligger også prima til, både med utsikt til de badende, turistene i egen by, Munchmuseet og Sørenga, fortsetter Short mens hun bivåner en nybegynner på sup-brett, to damer i en dobbeltkajakk og en ung herremann på vannscooter.
En svensk servitør har gitt dem frihet til å velge bord selv, og det er altså mye som skjer langs vindusrekken.
– Noe å drikke? spør hun og gir dem hver sin meny.
De velger seg hvert sitt glass med tørr hvitvin og saumfarer valgmulighetene på matfronten.
Da Long så ut som om hun hadde vunnet i Lotto
– Her er det så mye som ser godt ut at jeg trenger litt tid på å velge, sier Short, som er kjent for å ta lynraske beslutninger. Av og til litt for raske.
– Tiltredes. Med det navnet var det ingenting som skulle tilsi at de har et kjøkken med så stort utvalg. Hvis jeg bare hadde hørt navnet, ville jeg tippe at dette er et cocktailsted, sier Long som synes å dra kjensel på flere elementer:
– Det skulle ikke forundre meg om det er Akershusgruppen som står bak denne gastropuben også.
Short lytter bare med ett øre, for hun har fått øye på Cæsarsalaten – en salat som enten smaker himmel eller helvete. Er den god, kan hun ikke tenke seg noe mer himmelsk.
– De har jo Cæsarsalat, så da blir vel valget enkelt for deg, småerter Long. Hun kjenner sin makker godt etter mange år sammen i Oslos lunsjrestaurant-liv.
– Jeg vet faktisk ikke, for her er det så mye annet som også frister, sier Short og ramser opp alt fra pizza med villsopp og trøffel til en saftig burger, gambas og fish’n’chips.
Long blinker seg også ut mange alternativer. Valget faller på de store rekene med piri-piri chilisaus, hvitløk, persille og hjemmelaget focaccia.
Short lar servitøren avgjøre sitt menyvalg og ender opp med pizza, her forkledd som flatbread, toppet med hvit saus, villsopp, rødløk og trøffel.
Tolv minutter senere dukker servitøren opp med maten. Short lar ikke sjansen gå fra seg og spør hvem som står bak nykommeren i Oslobukta.
– Akershusgruppen, svarer servitøren.
Long smiler så bredt at det ser ut som om hun har vunnet i Lotto.
Mat til terningkast seks
Short smiler også bredt når flatbrød-pizzaen dukker opp. Bunnen er syltynn og rektangulær og blir servert på en trefjøl. Den dufter svakt av trøffel.
– Håper kokken har begrenset trøffelbruken, for det er en hårfin balanse før det smaker for mye trøffel, sier Short og tar en prøvende første bit.
– Akkurat passe trøffelsmak. Nydelig hvit saus og sopp som virkelig smaker sopp. Dette er en pizza for dem som ikke liker tykk, amerikansk bunn.
Long er ikke så glad i pizza, men når hun får se bordvenninnens pizza angrer hun på sin egen gambas-bestilling.
– Du kan få en bit av meg, sier Short og legger et stykke på Longs tallerken.
– Åhh, den smaker skikkelig godt. Hvis all pizza hadde smakt slik, ville jeg også likt pizza, sier Long før hun går løs på sin egen mat:
– Mmmmm! Jeg føler meg hensatt til en strandbar på Mallorca. Og det er jo ikke så dumt i disse tider, sier Long.
– Rekene er deilige og saftige, og sausen smaker vidunderlig. Og masse hvitløksskiver! Akkurat som på Mallorca. Brødet er også godt, fortsetter hun.
Der glapp sekseren
Det virker nesten som om det er flere ansatte enn gjester. Det er på ingen måte travelt, men likevel er det ingen som lurer på om duoen vil ha påfyll av drikke. Glassene har stått tomme lenge. Om de ønsker dessert, er heller ikke dét et spørsmål som blir stilt.
– Det er jammen synd at de ikke står litt lenger frem i skoene, for nå føler jeg at sekseren er i ferd med å glippe, sier Short, rett før vår servitør faktisk dukker opp.
Short tar et glass på egen regning mens Long bestiller caffe latte og pastel de nata. Eller på norsk: Smørdeig med sitron og kanel.
Klokken tikker. Og tikker. Intet skjer. Long er overbevist om at de har glemt det lille kakestykket.
– Men det gjør egentlig ikke noe, for jeg er ganske mett, sier hun.
Som troll i eske dukker servitøren opp med den søte avslutningen.
– Vær forsiktig for den er nystekt og veldig varm, sier hun og skaller hodet i lampen over nabobordet for n’te gang.
Long tar en bit, og innrømmer at hun i blindtest ikke hadde klart å gjette hva det er.
– Den smaker ikke av sitron. Ei heller er kanelen fremtredende, men den er kald. Som i kjøleskapskald, sier hun og gir et nikk i retning Short som betyr at hun er enig i at sekseren akkurat glapp.