+ mer
KLAR FOR EN GOD HESTEHANDEL: Forslagene er ferdig skrevet. Vil Une Aina Bastholm, Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes får mer innflytelse over norsk politikk til høsten? Foto: NTB

Nå vil de ha makt: De 20 mest radikale forslagene fra SV, Rødt og MDG

En krisepakke for insekter på 1,7 milliarder kroner, en helt ny boligskatt, skyhøy arveavgift og en rørledning fra Oljefondet direkte til fattige land. Her er venstresidens saftigste politiske ideer.

Publisert 30. juli 2021 kl. 21.01
Oppdatert 2. aug. 2021 klokken 17.06
Lesetid: 12 minutter
Artikkellengde er 2820 ord

Valgkampen er i gang og norske politikere har pakket tursekken.

Erna Solberg reiste til Frøya for å si hei til Gustav Witzøe, mens Jonas Gahr Støre hilste på kuer i Trøndelag. Samtidig sjekket Trygve Slagsvold Vedum inn på Hurtigruta i Kirkenes.

Norske velgere mener tilsynelatende at vi må endre kurs.

De rødgrønne, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i spissen, seiler i medvind. Hvis det ruller i riktig retning for støttehjulene SV, Rødt og MDG kan den rødgrønne blokken få så mye som 108 mandater på Stortinget, mot de borgerliges 61, ifølge en oppsummering av flere meningsmålinger.

MANGE Å FORHOLDE SEG TIL: Jonas Gahr Støre hilste på kuer på Støre Gård under Arbeiderpartiet sin valgkampturne i Trøndelag denne uken. Hvem vil han treffe i gangene under budsjettforhandlingene til høsten, dersom de rødgrønne vinner? Foto: NTB

Tiden er inne for å ta en grundigere titt på hva venstresiden har i sin politiske verktøykasse.

Vi har studert de alternative statsbudsjettene fra partiene SV, Rødt og MDG for å finne de politiske forslagene som i størst grad avviker fra dagens politikk.

Kan vi se noen av dem dukke opp i en hestehandel i de sene nattetimer på Stortinget denne høsten?

MDGs mest radikale forslag:

Miljøpartiet De Grønne (MDG) klinker til med det mest omfattende idéutkastet til et statsbudsjett. Med sine 158 sider er det over dobbelt så langt som tilsvarende fra SV og Rødt.

Den røde tråden er økte bevilgninger - til det aller meste. Ordene «øke» eller «økt» er brukt til sammen 499 ganger i dokumentet. Ordet «styrke» er brukt 292 ganger. Det er liten grunn til å tro at utgiftssiden vil bli redusert dersom MDG får makt.

BIENES BESTE VENN: Nestleder Kriss Rokkan Iversen i MDG er klar med en gigantisk krisepakke for insekter. Foto: NTB

1) Til inntekt for insekt

Partiet vil ha en «milliard-krisepakke» for insekter. En total redningspakke på 1,7 milliarder kroner for bier, humler og andre insekter. I denne pakken inngår å gjøre jordbruket mer insektsvennlig, opprette støtteordninger for foregangskommuner, etablere nasjonale nettverk av byøkologiske sentre, støtte urbant landbruk og mye annet.

2) Gi bort penger fra Oljefondet

MDG vil innføre klimaprosentene - en bistand direkte fra Oljefondet og til klimatiltak og klimaberedskap i fattige land. Summen er på spenstige 65 milliarder kroner - årlig.

3) Legge ned oljeindustrien

MDG går til valg på en utfasing av oljeindustrien og skriver: «Vi vil frigjøre Norge fra oljeavhengigheten, raskt omstille samfunnet til utslippsfri energi og

gradvis avvikle produksjon av olje og gass på en kontrollert og forutsigbar måte samtidig som vi skaper tusenvis av trygge jobber i bærekraftige næringer». På listen over tiltak finner vi forslag som å avvikle leterefusjonsordningen, fjerne skattesubsidiene, innføre en egen produksjonsavgift på olje og gass, doble CO2-avgiften på norsk sokkel og avvikle videre leteaktivitet som ikke er besluttet.

MDG mener dette vil gi inntekter (!) på 60 milliarder kroner.

(Dette er Finansdepartementets egen beregninger, kommenterer partiet i en epost til oss og skriver: Vi har lagt til grunn at pengene går inn i SPU, slik inntekter fra oljevirksomheten gjør.)

4) Bilistene må betale

MDG vil gjøre hverdagen betydelig dyrere for bilister. Prisen på bensin og diesel øker kraftig gjennom økt CO2-avgift. I tillegg vil veibruksavgiften gå opp. Fra disse to postene alene skal MDG ha inn 6,6 milliarder kroner. Det skal også bli dyrt å fly. MDG vil innføre en flyseteavgift på 500 kroner mellom de store byene i Norge og til Europa. Utenfor Europa blir flyseteavgiften på 800 kroner.

5) Klimabelønning

Mye av pengene som tas inn fra bilistene skal deles ut igjen til gjennom en såkalt klimabelønningsordning, med en ramme på 5,1 milliarder kroner fra bilistene og 1,6 milliarder fra flyseteavgiften.

6) Spis grønt eller betal prisen

Partiet vil fjerne momsen på frukt og grønt. Dette har en pris på 3,3 milliarder kroner. Samtidig vil partiet øke momsen på kjøttvarer, fra dagens 15 prosent til 25 prosent. De vil også innføre vanlig moms på brus og godteri. Dette skal gi inntekter på 3,7 milliarder kroner - forutsatt at etterspørselen bare faller med 10 prosent.

7) Sykkelbyer

Taxi- og elsparkesykkel-situasjonen i Oslo er bare begynnelsen om vi skal tro MDGs planer. Partiet vil fjerne momsen på elsykler (300 mill.), innføre en tilskuddsordning til kjøp av el-sykler (50 mill.) og satse stort på kollektiv, sykkel og gange i byer og tettsteder (3,3 mrd). MDG vil også redusere prisen på kollektivtransport med 20 prosent. Prisen for dette er 2,4 milliarder kroner.

8) Har du mye får du mindre

Med MDGs forslag til statsbudsjett vil alle over 700.000 kroner i årslønn få økt skattetrykk. MDG vil også straffe de med høy gjeld. Forslaget går ut på et tak på fradrag for renter på lån over 4,1 millioner kroner for en enkeltperson. MDG går ellers inn for en progressiv formuesskatt:

  •  Innføre en «trinnskatt» for formuesskatten der satsen for den statlige andelen av formuesskatten økes fra 0,15 prosent til 0,3 prosent for formuer større enn 10 millioner kroner og 0,5 prosent for formuer høyere enn 50 mill. kroner.
  • Redusere verdsettingsrabatten på aksjer og driftsmidler fra 45 prosent til 10 prosent.
  • Øke bunnfradraget fra 1,5 til 1,7 millioner kroner.

Nestleder Kriss Rokkan Iversen har sett Finansavisens utdrag fra MDGs alternative statsbudsjett.

– Med dette budsjettet viser vi hvordan Norge kan kutte 62 prosent av Norges samlede klimagassutslipp innen 2030. Vi er de eneste som har levert et realistisk budsjett som tar høyde for hva som må til for å løse klimakrisen, stanse ødeleggelsene av natur og samtidig balanserer budsjettet mellom næringsvennlig politikk og sosial rettferdighet - og det gjør vi uten å gå med underskudd, kommenterer Rokkan Iversen.

Nestlederen mener det er naivt å tro at man kan kutte utslipp uten at det skal koste å forurense.

– I vårt budsjett vil vi øke skatter og avgifter med 32.5 milliarder, men nesten alle disse avgiftene er miljøavgifter som staten ikke skal ta inn år etter år etter hvert som de fører til at folk endrer hvordan de reiser, spiser og bruker penger.

Rokkan Iversen bekrefter solid hopp på drivstoffpriser.

– For at det skal bli mer attraktivt å velge sykkel og kollektiv øker vi prisen på bensin og diesel med 5 kroner literen som finansierer en nasjonal klimabelønningsordning. Alle pengene fra avgiften deles rett ut igjen til alle borgere.

– Vi vil også gi mer penger tilbake til dem som bor i områder med redusert arbeidsgiveravgift - rundt 1 av 5 nordmenn. Dermed blir ikke folk straffet for å bo på bygda med dårlig kollektivdekning, samtidig som bilpendlere fra Bærum med stor fossil-SUV får enda en god grunn til å skaffe seg månedskort.

SVs mest radikale forslag:

Mer skatt og en Grønn ny deal er noen av hovedpunktene i SVs alternative statsbudsjett.

1) Inntektsbeskatning av bolig

Det norske boligmarkedet skaper ulikheter, hevder partiet. SV vil derfor «gjeninnføre en inntektsbeskatning av bolig for boliger over 3 mill. kroner». Inntektsbeskatningen skal fungere slik: Utgangspunktet er markedsverdien av boligen fratrukket et bunnfradrag på 3 millioner kroner. Dette ganges med en sats på 0,84 prosent. Dette gir en inntekt som skal beskattes. Her skal SV dra inn rundt 3 milliarder kroner årlig.

VIL TA BOLIGEIERNE: Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken, står klar med en ny inntektsskatt for bolig. Foto: Terje Pedersen

2) Klimainnkjøp for 500 milliarder kroner

SV vil finne raske løsninger på klimaproblemene. En snarvei er offentlige innkjøp. «Årlig bruker det offentlige i overkant av 500 milliarder på kjøp av varer og tjenester, derfor foreslår SV at miljø og klima skal vektlegges 50 prosent i offentlige innkjøp». Selv om det ikke finnes konkrete tall er det anslått at 100.000 norske bedrifter i en eller annen form selger noe til det offentlige. Partiet har ikke vurdert kostnader eller konsekvenser av forslaget.

3) Staten skal prøve seg som EGS-investor

Finansmarkedet har nettopp vært gjennom en ESG-boble. I dette markedet mener SV at staten også skal prøve seg som investor. SV foreslår å opprette et statlig grønt investeringsselskap som skal satse på statlige eierskap innen flytende havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring, batteriproduksjon, grønn skipsfart og bioøkonomi. SV vil tilføre selskapet 20 milliarder kroner. I tillegg kommer en grønn, statlig investeringsbank som skal ha en startkapital på 10 milliarder kroner. «For hver krone banken har i egenkapital kan den finansiere 5 kroner gjennom å låne inn gjennom obligasjoner. Egenkapital på 10 mrd. i første omgang vil gi en utlånskapasitet på om lag 60 mrd. kroner til grønne prosjekter», skriver SV.

4) Vil strupe oljenæringen

SV skriver at vi årlig bruker milliarder på å «støtte olje- og gassrelaterte prosjekter gjennom statlige virkemidler». SV vil kutte særfordelene til norsk olje- og gassnæring. «Derfor foreslår SV å avskaffe leterefusjonsordningen, innføre kontantstrømbeskatning for petroleumsindustrien, øke CO2-avgiften på sokkelen og innføre en produksjonsavgift på olje

på 25 kroner fatet».

Den statsfinansielle oljeomleggingen beskriver partiet slik: «Vi plasserer 39,2 mrd. kroner i tiltak som er en del av Grønn ny deal. Vi sparer 7 mrd. kroner ved å kutte i store motorveiprosjekter, kutte støtteordninger til olje og gass og ikke redusere bompengene. Vi øker overføringen til Oljefondet med 31 mrd. kroner (15,5 mrd. bokført) ved å fjerne skattefordelene til oljenæringen, innføre produksjonsavgift på olje og øke CO2-avgiften på sokkelen. Totalt kutter og flytter vi 22,6 mrd. kroner fra grå, fossile tiltak».

5) Kraftig økning i CO2-avgiften

SV foreslår også en økning i CO2-avgiftene på 50 prosent. For å unngå at folk flest blir hardt rammet av avgiftsøkninger, foreslår de samtidig en grønn folkebonus, en ordning der inntektene fra økningen i CO2-avgift betales ut til folk med vanlige og lave inntekter. «Pengene går i sin helhet til alle over 17 år som tjener 500 000 kroner eller mindre. Hver person i denne gruppen vil få en utbetaling på 1270 kr i 2021».

6) Kvoteflyktninger

Både MDG, SV og Rødt vil øke antallet kvoteflyktninger, Men prislappen er svært ulik.

MDG vil ta imot 5.000 kvoteflyktninger, i stedet for dagens 3.000. I tillegg vil de hente 1.500 flyktninger fra Hellas. Prisen for dette er 1,8 milliarder kroner, mener MDG.

SV vil gjøre mye av det samme, ta i mot 5.000 kvoteflyktninger og evakuere 1.000 asylsøkere fra Hellas. Hos SV koster dette kun 580 millioner kroner.

7) Mer skatt på alt

SV vil øke skatten på formue, arv og eiendom. Formuesskatten økes til 1,1 prosent. I tillegg blir det en tilleggsskatt på 0,2 prosent på formuer over 20 millioner kroner. Aksjerabatten vil bli fjernet. Arveavgiften er ikke spesifisert i SVs alternative statsbudsjett. Alle som tjener under 600.000 kroner vil få skattelettelser. Partiet mener at alt over 600.000 er høy lønn, for fra dette punktet slår skatteskjerpelsene inn. Årsinntekter over 1 million kroner vil få betydelig økt skatt.

Stortingsrepresentant for SV, Lars Haltbrekken, steiler ikke av Finansavisens utdrag fra den politiske verktøykassen.

– Ulikheten i makt og rikdom vokser og global oppvarming er vår tids største trussel mot alt liv på jorda. Dagens situasjon er verken vi som samfunn, enkeltmennesker eller næringslivet tjent med. Dette har de fleste partier i norsk politikk tatt innover seg, men det er bare SV som tar de kraftfulle og nødvendige grepene som trengs både for å bekjempe klimakrisen og de økende forskjellene, kommenterer Haltbrekken.

– Hva har SV sagt om arveavgiften?

– SV vil ha en arveavgift som skjermer folk flest. Derfor må bunnfradraget være høyt, med en trinnvis opptrapping for de store formuene. Vi har tatt til orde for en modell med 5 millioner i bunnfradrag per arving, med laveste sats på 30 prosent, og med 70 prosent skatt på arv over 100 millioner kroner. Det er viktig at det i utarbeidelsen av ny arveavgift tas ulike hensyn, og vi må lage ordninger på det som tidligere ikke var godt nok, for eksempel knyttet til nedbetalingstid.

– Hva skal velgerne tro om en egen inntektsskatt av egen bolig?

– Bolig er i dag en av de største driverne til økte forskjeller i Norge. Historisk har boligpolitikken vært en suksesshistorie, men slik er det ikke lenger. Denne utviklingen vil SV snu! Det må bli enklere for unge å komme inn på boligmarkedet, i dag er altfor mange avhengig av hjelp fra familie. Derfor trengs en ambisiøs boligpolitikk slik at boligmarkedet igjen skal bygge hjem til de mange, ikke formuer til noen få, kommenterer Haltbrekken.

RØDTs mest radikale forslag:

1) Mindre sparing til egen pensjon

Rødt vil fjerne skattefradraget for individuell pensjonssparing. De som bidrar til dugnaden og sparer til egen pensjon, vil bli tapere.

2) Bedriftsskatten skal opp

Skatt på selskapenes overskudd er satt ned fra 27 til 22 prosent, som følge av skattereformen i 2016, men også som følge av en internasjonal trend. Nå vil Rødt gå motsatt vei av alle andre. «Vi vil heller gjøre Norge til et foregangsland som står opp mot et internasjonalt skattekappløp mot bunn og gradvis øke skatten på selskapsoverskudd».

I første omgang vil Rødt øke skattesatsen fra 22 til 23 prosent. Det gir ingen provenyeffekt i 2021 fordi selskapsskatten betales etterskuddsvis av overskuddet året før, men det vil gi 3,2 milliarder i økte skatteinntekter i 2022.

HALLOI DER: Bjørnar Moxnes står klar med sin dynastiskatt. Foto: NTB

3) Straff til de med høy gjeld

Partiet vil sette et tak på fradraget for gjeldsrenter for lån på over 50 G - altså 5 millioner kroner. «Siden det i hovedsak er personer med høye inntekter som også har så høy gjeld, vil et slikt tak virke omfordelende», skriver partiet.

4) 600.000 er høy lønn

Hvis Rødt fikk bestemme ville skatt på alminnelig inntekt øke fra 22 til 23 prosent. Samtidig vil de redusere trinnskatten for de med lave inntekter og øke den betydelig for de med høye inntekter. Høy inntekt i Rødts verden er 600.000 kroner og alle med inntekt over dette vil få økt skatt. Tjener du 750.000 kroner vil du få økt skatt med rundt 5800 kroner i året. Inntekter på over 1,2 millioner kroner vil få en trinnskattesats på 25 prosent, opp fra dagens 16,2 prosent.

5) Dynastiskatt

De rike skal tas og planen består av tre deler: En progressiv formuesskatt, økt skatt på utbytte og en progressiv arveskatt.

Rødt vil øke bunnfradraget i formuesskatten fra 1,5 til 1,7 millioner kroner. Satsen skal økes fra 0,85 til 1,1 prosent for de med nettoformuer over 1,7 millioner kroner. Formuer over 10 millioner kroner får et påslag på ytterligere 0,15 prosentpoeng. Formuer over 100 millioner kroner får ytterligere 0,15 prosentpoeng. Totalt vil en slik modell økte skatteinntektene på formue med 11 milliarder kroner i 2021 og 14 milliarder neste år.

Partiet vil samtidig fjerne verdsettelsesrabatten på aksjer og driftsmidler. Bare det å fjerne aksjerabatten gir isolert sett 5 milliarder kroner mer til fellesskapet i 2021, skriver de. Men partiet er ganske raus med boligeiere, som får beholde rabatten på primærbolig på 75 prosent opptil en markedsverdi på 15 millioner kroner.

Som kjent mener Rødt at utbytte betalt fra et aksjeselskap til et annet aksjeselskap er tilsløring av rikdom. Rødt foreslår å øke den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,44 til 1,88.

Rødt kommer løpende med en ny arveavgift. Her er bunnfradraget på 5 millioner kroner, men større formuer får svi. Partiet ønsker seg 10 prosent arveavgift på beløp mellom 5 og 10 millioner kroner, 15 prosent på beløp mellom 10 og 100 millioner kroner og 25 prosent på beløp over 100 millioner kroner. «Et verktøy for å bryte opp de store dynastiformuene som bygger seg opp i toppen av det norske samfunnet», skriver Rødt.

– Urealistisk

Dersom det blåser en rødgrønn vind over Norge denne høsten vil nok mange på høyresiden slite med politisk kløe og ideologiske utslett i lang tid. En av dem er kanskje Ove André Vanebo. Han er først og fremst nyvalgt styremedlem i tankesmien Civita. Men han er mye mer. Forfatter, jurist og liberalist. Tidligere politiker og statssekretær. Han er også rådgiver for norske bedrifter og arbeidstakere, som assosiert partner i advokatfirmaet Kluge. Han har fått lese Finansavisens høydepunkter fra de alternative statsbudsjettene.

– De fleste forslagene er fullstendig urealistiske - både hver for seg, men særlig samlet. Det er vanskelig å tenke seg at det bare er å skru opp skatter og avgifter på en slik måte, uten at det vil få negative effekter med mindre aktivitet, utflytting og mer skatteplanlegging. Jeg tviler derfor på om det er mulig å få inntekter krone for krone, siden det blir mindre å ta av.

Han påpeker at statsbudsjettarbeidet består av veldig mye småjustering for å få til en helhetlig pakke.

KRITISK, IKKE OVERRASKENDE: – De fleste forslagene er fullstendig urealistiske, kommenterer nyvalgt styremedlem i Civita, Ove André Vanebo. Foto: Andreas Klemsdal

– Enhver som har deltatt i budsjettprosesser har sett at både embetsverket og de største partiene vil presse på for å redusere de mest radikale utslagene. Kjepphestene ofres raskt. Da blir det lite rom for de helt store utskeielsene, som kan få betydning for for eksempel symmetri i skattesystemet.

Mindre endringer kan man sikkert få gjennomslag for, sier Vanebo, som for eksempel økt avgift på brus, men de store beløpene i disse forslagene blir mest skuebrød for velgerne.

– MDGs og SVs forslag om å fase ut olje- og gassektoren så raskt som det her skisseres, fremstår som ren symbolpolitikk. Det kommer til å bli bruk for norsk utvinning i mange år fremover. Vi ser allerede alternativet: Stater uten samme krav som oss vil komme sterkere inn i markedet, for eksempel snur Tyskland seg mot Russland for å få nok gass.

Mange av forslagene er allerede skutt ned av Ap og Sp påpeker juristen.

– Begge partier har avvist å innføre en ny arveavgift, og det blir heller ikke særlig med liberaliseringer av flyktningpolitikken eller rask utfasing av aktivitet på norsk sokkel.