Et innlegg for outsideren

Basert på norsk mediedekning er det uforståelig at noen kan finne på å stemme på Trump. Rasismen, stormannsgalskapen, løgnene, klimaignoransen, den uspiselige utenrikspolitikken og alle skandalene hører vi om stadig vekk.

Men fra USA ser det annerledes ut, i hvert fall når du kjører to-tre timer unna de trendy serveringsstedene i New York eller Silicon Valley.

Denne anmelder ser det ikke som sin oppgave å fortelle leseren hva han eller hun skal mene om Trump. Det klarer leseren fint selv.

Det jeg kan si noe om, er boken som foreligger. Det er udiskutabelt at den bidrar til å forklare Trumps popularitet.

FORFATTER: Victor Davis Hanson er antikk- og militærhistoriker ved Stanford University. Foto: Twitter

Victor Davis Hanson drar en tykk strek mellom det rike, utadvendte og kunnskapsdrevne kyst-USA på den ene siden, og det tradisjonelle innlands-USA på den andre.

Kyst-USA har tjent på globaliseringen. Det er her du finner de kjente universitetene, de store, kjente bedriftene, og det er hit de fleste turistene kommer.

Innlands-USA har ikke tjent på globaliseringen, hevder Hanson.

Stål, biler, bomull og biff får man billigere andre steder. Tobakk er heller ingen næring for fremtiden.

Mens muskuløse industriarbeidere og dampende fabrikkpiper tidligere var symboler på landets styrke, står innlandet for stagnasjon.

Men når innlands-USA har prøvd å påpeke dette, er innbyggerne blitt stemplet som dumme og bakstreverske av de samme kyst-elitene som har tjent på globaliseringen.

Som om arbeidsledigheten og de sosiale problemene som fulgte med var valg innbyggerne tok på grunn av sitt sneversyn.

Problemet for Republikanerne er at innlands-USA taper terreng over kyst-USA. Skal høyresiden vinne, må de ta så å si alt av innlandet, siden California, Illinois, Massachusetts og New York går til Demokratene uansett.

Det var denne strategien Trump lyktes med i 2016.

Hanson skriver at han stemte på Trump, men at han aldri har møtt ham, søkt noen jobb i Trump-administrasjonen eller vært i kontakt med valgkampteamet eller administrasjonens hans.

Hanson er antikk- og militærhistoriker ved Stanford University, og han har gitt ut et tyvetalls bøker om det gamle Hellas og krigføring i det tyvende århundre.

Han bor på en bondegård utenfor Selma i California, og skriver at han kanskje mangler litt av innsidekunnskapen om politikken i Washington. Det håper han å ta det igjen på objektivitet som følge av avstanden til hovedstaden.

Denne armlengdes avstanden til Trumps selvskryt er avgjørende. Forfatteren er ikke imponert over Trumps impulsive tvitring eller av såpeoperaen rundt pornostjernen Stormy Daniels.

Men samtidig bidrar det til å styrke bildet av Trump som en ekte person.

Obama sa aldri noe galt og ble hyllet som om Jesus var kommet tilbake.

Når Trump derimot sier at han kan skyte ned noen på Fifth Avenue i New York uten å miste stemmer, er det faktisk en ganske presis beskrivelse, hevder Hanson.

Kjernevelgerne bryr seg ikke om at elitene måper og fordømmer ham. De elsker Trump og politikken hans uansett.

En annen styrke ved boken er at han plasserer fenomenet Trump inn i en historisk kontekst.

Helt siden opprinnelsen i det gamle Hellas har demokratiet hatt sine hår i suppen. 

Aristofanes gjorde narr av borgerskapet i Athen på høyrepopulistisk vis.

Cleon var skurken i aristokraten Thukydids historieskrivning. Men både Cleons og Catilinas taler studeres av historikere den dag i dag.

«Kan du ikke snakke til en forsamling blir du ingen demagog», skriver Hanson.

Så for å oppsummere: Du trenger ikke være enig i alt forfatteren skriver. Men ønsker du et annet perspektiv på Trump enn det du får fra Urix og Aftenposten, er dette noe for deg.