Vi må møte hverandre! De fleste av oss er overbeviste om dette. Advokaten og klienten, headhunteren og jobbsøkeren, arkitekten og oppdragsgiveren, journalisten og intervjuobjektet.
Vi bruker møtene til å fylle ut de blanke feltene og skape oss et bilde av personen. Men veldig ofte er disse bildene feil. Mennesket er i bunn og grunn elendig til å objektivt vurdere en ukjent person.
Det er budskapet i Malcolm Gladwells nyeste bok, «Talking to strangers», som nå herjer bestselgerlistene både i USA og England.
Den perfekte svindler
Boken byr på noen fascinerende eksempler.
Helt siden begynnelsen av 1990-tallet var det enkelte som var skeptiske til hedgefondkongen Bernie Madoff. Hvordan var det mulig å levere superstabil avkastning gjennom både gode og dårlige år? Svaret skulle være derivathandel, men ingen av de største meglerhusene i New York hadde Madoff på kundelisten.
Alle som prøvde å finne ut av forvalterens strategier endte opp med det samme svar. Det skal ikke være mulig.
Men alle som møtte ham ble overbevist. Dette er ikke en svindler.
Derfor fikk Madoff holde på i over fire tiår. Og dermed bygge opp verdens største ponzi-svindel.
Gladwell har mange slike fascinerende eksempler.
Spionen og dobbeltagenten Ana Montes er et annet. Hun lurte et samlet amerikansk etterretningsapparat. Allerede i 1985 begynte hun å jobbe i amerikanske DIA (Defense Intelligence Agency). Samtidig samarbeidet hun tett med Cuba og skal til og med ha hatt møter med Fidel Castro. Først i 2001 ble hun pågrepet og dømt for spionasje.
Et annet skremmende eksempel er ifølge Gladwell den britiske statsministeren Neville Chamberlain som reiste til Tyskland for å treffe Adolf Hitler. Han mente Hitler var en mann man kunne snakke fornuftig med og kom tilbake til det britiske folk med forsikringer om at Hitler ikke hadde ambisjoner utover å ta Tsjekkoslovakia. Så feil kan man ta av en mann man har møtt.
Laget for samarbeid
Menneskets utfordring, mener Gladwell er at hjernen vår er innstilt på å samarbeide med og stole på den andre personen vi møter. Gjennom hele boken bruker han begrepet «Default to truth». Det er dette som gjør at vi er i stand til å lage komplekse organisasjoner med samhandling på kryss og tvers. Det er grunnlaget for det siviliserte samfunn, egentlige. Men det har også en stor ulempe.
Det gjør at mennesker som Larry Nassar kan gå fritt rundt som overgripere i årevis og samtidig ha en hær av forsvarere rundt seg. Larry Nassar var lege på det amerikanske turnlandslaget. Han var samtidig en autoritet for alle som drev med turnsporten. Unge turnere kom hele tiden til legen med ulike plager, ofte sammen med foreldrene sine. Nassar hadde på sin side sine spesielle metoder for å håndtere ryggproblemer og muskelsmerter. Både de unge utøverne og foreldrene stolte på Nassar, som til slutt ble avslørt. Januar i fjor ble Nassar dømt til 175 år i fengsel for overgrep på unge jenter.
Malcom Gladwell har en utrolig evne til å forklare fenomener, noe han har gjort gjennom flere bøker. Den mest kjente er «Outliers» som ble en internasjonal bestselger. Han har en egen evne til å blande forskning med dagligdagse fenomener.
Gladwell skaper engasjerende leseopplevelser, men når boken er lagt vekk og man setter seg ned og tenker, så er ikke dette snakk om banebrytende nybrottsarbeid. Det er mer fortellerevnen som er Gladwells spesialitet.
At mennesker har en «Default to truth» er jo noe alle gode dørselgere vet.
«Talking to Strangers: What We Should Know About People We Don’t Know»
Malcolm Gladwell
379 sider sider
Allen Lane
Pluss:
Øyeåpner
En utrolig effektiv fortellerstil
Minus
Enkelthistorier blir gjort universelle
Mange kjente amerikanske kriminalsaker, som norske lesere kanskje ikke kjenner igjen.