Den jævla arven

Julen er høytid for anstrengte familiesammenkomster og utfordrende samtaler, der arv lett kan bli et betent tema.

LANGVARIG STRID: I over 30 år kjempet Einar og Amelia Riis for at Amelia skulle få sin rettmessige del av farsarven. Foto: NTB Scanpix

En av fire nordmenn har opplevd konflikt i forbindelse med arveoppgjør, ifølge forfatter Olav Brekke Mathisen, som står bak boken «Den jævla arven» - med undertittel «penger, porselen og norsk nedrighet». Og når vi skal inn i den aller svetteste familiehøytiden av dem alle, kan dette være interessant på flere nivåer.

For det første er en lett humoristisk bok om arv en artig julegave. Man bør dog tenke over signaleffekten ved å gi den til for eksempel svigerforeldre eller sågar egne foreldre. Særlig hvis man inkluderer en post it-blokk, som etter råd fra en arveekspert kan komme godt med når løsøre skal fordeles.

For det andre kan «Den jævla arven» virke oppdragende. Å lese om hvor forferdelig andre mennesker har oppført seg i forbindelse med arveoppgjør har forhåpentligvis en positiv effekt på hvordan man selv vil reagere i en slik situasjon.

bokcover Foto: -

Kjente navn

Eksemplene er mange. Mathisen starter boken med historien om Christine Tybring-Torsk, som byttet navn fra Tybring-Gjedde etter uenigheter med egen familie. Hennes historie er en slags rød tråd, som fortelles i flere bolker.

Også andre kjente etternavn trekkes frem, flere av dem figurerer ofte i Finansavisens spalter. Eiendomsarving Dag S. Stiansen, som skal gi hele formuen på 1,8 milliarder kroner til dyr i nød fremfor til sine to døtre, får et eget kapittel. Det samme gjør den langvarige striden mellom arvingene etter skipsreder Kristoffer Olsen.

Sistnevnte arvekrangel og de noe spesielle følgene av den, der en jusstuderende tidligere familievenn endte opp med store deler av formuen, fikk mye oppmerksomhet i herværende avis på begynnelsen av 2000-tallet. Også den formuende 90-åringen Pål Stener Johannessen, som ble kvalt av sin mangeårige hushjelp etter at hun ble fjernet fra testamentet til fordel for en langt yngre hjemmehjelp fra Oslo kommune, er viet plass.

«Den jævla arven»

Olav Brekke Mathisen

Kagge Forlag

247 sider

Pluss:

Morsomt skrevet

Mange gode eksempler

Evig aktuelt tema

Minus:

Noe av faktainformasjonen kunne vært byttet ut med enda flere historier

Hvem arver Arve?

Men det er ikke bare kjendiser og andre relativt spektakulære historier som får plass. Arveoppgjør der det krangles om fordeling av buljongterninger og hytter er blant eksemplene, krydret med forskning og morsomheter. Slik som et kort intervju med Arve Strid (58) fra Røros.

At boken er delt inn i kapitler av varierende lengde, noen bare på to-tre sider, gjør at den er enkel å komme seg gjennom. Det er ikke alt faktastoffet som føles like relevant, og i hvert fall denne leseren er mest opptatt av de snodige arveoppgjørene fremfor utfall av spørreundersøkelser om arv og konflikt.

Tonen er humoristisk, men likevel seriøs, noe som passer godt når det handler om et tema som dette. Dessuten er det forfriskende at forfatteren også inkluderer de mislykkede intervjufremstøtene sine, som da han forsøkte å få være flue på veggen under Stein Erik Hagens «pappa døde i går»-øvelse. En forespørsel han (ikke overraskende) fikk nei til.

Og lærdommen etter å ha lest «Den jævla arven» er: familiemedlemmer kan være forferdelige. Ikke stol på noen.

God jul!