En svensk skandale

I boken «Klubben» får svensk kulturelite passet påskrevet. At ingen tok tak i oppførselen til voldtektsdømte Jean-Claude Arnault, som var en slags offentlig hemmelighet, er forstemmende – men dessverre ikke overraskende.

MAKTPAR: Jean-Claude Arnault og Katarina Frostenson var i flere tiår en viktig del av svensk kulturelite. Foto: NTB Scanpix

I kjølvannet av de mange metoo-skandalene som ble rullet opp fra høsten 2017 har det de senere månedene blitt utgitt flere bøker. Like før jul ble New Yorker-journalist Ronan Farrows «Catch and kill» anmeldt i denne spalten (anbefales sterkt!), der han skriver om avsløringen av mediemogul Harvey Weinsteins seksuelle trakasserier. 

«Klubben» av Matilda Gustavsson er det svenske motstykket til «Catch and kill», og den er helt på høyde med Farrows utgivelse.

Gustavsson er journalisten som stod bak reportasjen der 18 kvinner fortalte om hvordan «kulturmannen» Jean-Claude Arnault hadde forgrepet seg på dem. Noen fortalte om svært upassende oppførsel, andre fortalte om grove voldtekter. Fellesnevneren er at alle kvinnene var unge og uerfarne i kunstmiljøet, og redde for makten Arnault tilsynelatende hadde.

I boken forteller Gustavsson om prosessen i forkant av publiseringen, hvordan hun arbeidet frem de ulike historiene og om hvordan Arnault kunne få den unike plassen i svensk samfunnsliv som han tross alt fikk.

Maktmisbruker

For utenforstående virker Arnault som en løgnaktig posør. Men fransk-svensken kjente de fleste i kultureliten og drev kulturscenen Forum, som var et slags nav i disse kretsene fra åpningen i 1990 og frem til avsløringene i november 2017.

Han er også gift med lyriker Katarina Frostenson, et av de 18 medlemmene i Det svenske akademiet. Det er akademiet som siden begynnelsen av 1900-tallet har delt ut Nobelprisen i litteratur. 

Det er også akademiet som bestemmer hvilke svenske forfattere og lyrikere som skal få stipender og støtte.

At Arnault ofte sa «Vet du ikke hvem jeg er gift med?» til sine ofre kunne med andre ord oppfattes som en reell trussel. Han truet i tillegg med å stenge alle muligheter til videre karriere hvis han ikke fikk det som han ville, ettersom han hadde så mange viktige venner.

Et større problem

Boken er imidlertid ikke bare om Arnaults maktmisbruk og seksuelle trakasserier, den handler like mye om feigheten i svenske kulturkretser. I «Klubben» kommer det frem hvordan Arnaults oppførsel var en slags offentlig hemmelighet. Hvordan svensk kulturelite i så mange år unnlot å ta tak i oppførselen hans, og til og med beskyttet ham, er nesten like rystende å lese om som selve handlingene.

Hvordan Det svenske akademiet reagerte på avsløringene er også nedslående. Akademiet støttet Arnault og Frostensons Forum økonomisk, og Arnault hadde tilgang til organisasjonens leiligheter i blant annet Paris og Berlin.

Gustavsson beskriver de interne stridighetene godt og troverdig, der permanent sekretær Sara Danius stod i spissen for medlemmene som ønsket å rydde opp. Nå avdøde Danius ble dessverre motarbeidet av Arnaults venner, som bet på Arnault og Frostensons påstander om svertekampanje.

I april 2018 trakk hun seg fra Akademiet, og i etterkant fikk Danius sterk støtte.

Allmenngyldig

For den jevne norske leser kan det være vanskelig å få oversikten over persongalleriet i boken. Med mindre man er spesielt interessert er det mange ukjente navn å forholde seg til. Men selv om boken handler om den svenske kulturverdenen, har det vist seg at temaet gjelder i både flere bransjer og land.

Her hjemme har metoo-opprullingene i størst grad skjedd innen politikken, men det finnes tross alt menn med makt flere steder. Det gjenstår å se om siste ord er sagt og skrevet innen dette temaet.

«Klubben»

Matilda Gustavsson

Pilar Forlag

239 sider

Pluss:

Godt skrevet

Lett å henge med i fortellingene

Aktuelt tema

Minus:

Den jevne norske leser kjenner ikke persongalleriet