Jim Simons - Matematikeren som endret Wall Street

Jim Simons er matematikeren som bygget verdens mest suksessfulle tradingmiljø, der enorme formuer ble skapt. Med pengene kom også politisk innflytelse.

TO LEGENDER: Jim Simons møter George Soros under en høring i Senatet i 2008 om hedgefond og hvordan de påvirker finansmarkedet. Foto: NTB Scanpix

Renaissance Technologies er USAs mest suksessfulle hedgefond. Punktum. Deres Medallion-fond har knust markedet, år etter år. Mannen bak, Jim Simons, har nesten aldri gitt et intervjuer.

Wall Street Journal-journalisten Gregory Zuckerman bestemte seg for å skrive en bok om mannen. Folk han møtte ba han droppe det.

«Du vet at ingen kommer til å snakke med deg», skal den britiske matematikeren Nick Patterson ha sagt til Zuckerman. Patterson var med å forme Renaissance og var en av mange kilder Zuckerman oppsøkte.

Journalisten ga aldri opp og fikk til slutt ti timer sammen med hovedpersonen, Jim Simons.

Simons lette hele livet etter formler, statistikk og algoritmer som kunne finne og utnytte skjevheter i finansmarkedet. I jakten på dette vokste Renaissance til å bli en bedrift med 250 ansatte der hele 60 ansatte hadde doktorgrad.

Simons ble en slags gudfar for det som på Wall Street blir omtalt som «quants», altså eksperter som forsøker å lage modeller for å slå markedet ved hjelp av store datamengder. På mange måter er han robothandelens far. I dag er han 81 år og styrtrik. 

Og det er selvsagt andre som tar seg av den daglige driften av hedgefondet. Da han forlot sine daglige forpliktelser fikk han mer tid til å nyte sin 220 fot store yacht som selvsagt er oppkalt etter en matematiker - Archimedes.

Simons er i dag trolig god for rundt 200 milliarder kroner ifølge Bloomberg og regnes som den mest intelligente mannen på Wall Street.

Årlig avkastning i Medallion-fondet

ÅrÅrlig avkastning etter honorarer (%)
19889
1989−4
199055
199139
199233
199339
199470
199538
199631
199721
199841
199924
200098
200133
200225
200321
200425
200530
200644
200773
200882
200939
201029
201137
201229
201347
201439
201536
201635
201745
201840
Årlig avkastning etter honorarer39,1
KIlde: Boken

Fersk i hyllene

Boken «The man who solved the market» ble utgitt i november i fjor og er nettopp ankommet noen få bokhandler i Norge. Det handler om matematikk, store datamengder og finans. Men den egentlige historien bak er slett ikke tørr og kjedelig.

Jim Simons ble født i 1938 og vokste opp i Newton i Massachusetts. Gutten viste seg raskt som en mattegeni, men det er slett ikke alltid at unge gutter med spesielle talenter imponerer sine omgivelser. Han hadde deltidsjobb i en jernvarehandel og greide sjelden å konsentrere seg om de enkle arbeidsoppgaverne. Ekteparet som eide butikken lo da han som 14-åring erklærte at han ville studere på Massachusets Institute of Technology (MIT).

Men å komme inn på MIT var null problem for Jim Simons, som gikk videre til en karriere som kodeknekker i det amerikanske Institute for Defense Analyses (IDA).

Den kalde krigen herjet og IDA hyret landets beste hjerner for å assistere National Security Agency for å avsløre russisk spionasje. Men Simons fikk sparken da han ytret seg kritisk om Vitenamkrigen. Han hadde imidlertid allerede gjort seg bemerket i akademiske miljøer og ble hyret til å bygge opp et sterkt matte-fakultet ved Stony Brook University. Dette ble senere den viktigste rekrutteringsbasen for Renaissance.

Allerede på 1960-tallet var Simons fascinert av finansmarkedet. Han mente hele tiden at mennesket hadde svakheter og at maskiner som brukte statistisk metode måtte kunne finne mønstere i de store datamengdene.

Etterhvert gjorde han hobbyen til en jobb og under aksjeboomen på begynnelsen av 1980-tallet rant de første millionene inn.

Boken er en utrolig fortelling om hvordan formuer blir til. Det handler aldri om én person med én idé. Historien om Renaissance handler om en maurtue av genier i konstant krangling og kamp, men hele tiden med Simons i bakgrunnen med den store visjonen.

Bekymringer, feilansettelser, intern uro og faglige fighter var en viktig del av utviklingen.

På 1980-tallet handlet alt om råvarer og valuta. På 1990-tallet realiserte Simons drømmen om å gå inn i aksjer.

Enorme formuer ble skapt og som avkastningsoversikten viser har hedgefondet på ubeskrivelig vis slått markedet år etter år.

Det store vendepunktet kom på begynnelsen av 1990-tallet, da en av de ledende skikkelsene den gang etter mange års kamp fikk gjennomslag for at handlene måtte være korte veddemål.

Dager, timer, minutter, eller sekunder.

BETYDELIGE FIGURER: Jim Simons sammen med Martha Stewart under en gallamiddag. Foto: NTB Scanpix

Ikke uker, måneder eller år.

Det forbløffende er hvordan matematikerne lever med store tap. Fondet tjener bare på litt over 50 prosent av handlene. Et sted i boken er det nevnt 50,7 prosent av handlene. De taper tusen kroner i 49,3 prosent av handlene, men tjener tusen kroner i 50,7 prosent av handlene. Multipliser dette med millioner, milliarder av handler. Til slutt blir det store penger.

Geniene har aldri forsøkt å tjene penger som investorer ved å vedde på en oppgang eller nedgang i en enkeltaksje. De utvikler algoritmer som vedder på utviklingen i en enkeltaksje i forhold til en ideks, i forhold til samsvarende aksjer eller i forhold til en modellberegning.

Politisk makt

Renaissance har skapt en rekke milliardærer. En av dem er Bob Mercer som ble rekruttert i 1993. Mercer hadde ledertalent og ble selskapets leder over lange perioder.

I 2015 ble Mercer utpekt som en av de ti milliardærene med mest politisk innflytelse i USA. Han var en betydelig bidragsyter til fremveksten av nye bevegelser på høyresiden som Breitbart News og i 2016 ga han utrolige 25 millioner dollar til Donald Trumps presidentkampanje.

Dette skapte betydelig uro internt og endte i en rettsoppgjør med en ansatt, som måtte trekke seg fra Renaissance etter å ha kritisert Mercer offentlig.

Dette var ikke lett for Simons, som hadde støttet Hillary Clinton i den samme valgkampen. Uroen endte med at også Bob Mercer trakk seg fra sine oppgaver i Renaissance.

«The man who solved the market - how Jim Simons launched the quant revolution»

Gregory Zuckerman

329 sider

Penguin Random House

Pluss

En utrolig fortelling om mattenerdene som endret finans.

Gir en levende beskrivelse av betydningen av robothandel

Minus

Kommer ikke helt under huden på Jim Simons

Lite problematisiering av robothandelen

Dyre skilsmisser

Boken er kanskje ikke stor biografikunst, men må leses som en utrolig fortelling om hvordan noen av USAs smarteste kom sammen og endret finansmarkedet.

Underveis snubler de i penger og kjærlighet. Simons har seks barn med fire ulike kvinner.

Vi kommer kanskje ikke inn på hovedpersonene på en like vittig og beskrivende måte som det Michael Lewis gjør i «The Big Short». På den annen side tilbyr boken en mye bedre beskrivelse av fremveksten av robothandel enn boken «The Quants» av Scott Patterson, som ble utgitt i 2010.

For det viktigste som har skjedd på Wall Street de siste ti årene er at alfahannene har fått konkurranse. Nerdene kom for alvor på banen og de gjorde hevn.