Norsk dobbeltspill om regnskogen

Norge bruker milliarder av kroner på å bevare regnskogen i Brasil. Samtidig investerer norske bedrifter langt mer i industri som ødelegger Amazonas. I «Kampen om regnskogen» tar forfatter Torkjell Leira et oppgjør med norsk næringsliv.

AMAZONAS BRENNER:  Avskoging og store klimagassutslipp betyr store problemer, ikke bare for Brasil men for hele verden. Foto: NTB Scanpix

Boken «Kampen om regnskogen» av Torkjell Leira tar utgangspunkt i utslippene ved Norsk Hydros anlegg Alunorte ved Amazonas i 2018. Et kraftig regnskyll var starten på en skandale for det norske aluminiumsselskapet, da lokalbefolkningen anklaget anlegget for å lekke farlig rødslam inn i drikkevannet.

Etter først å ha benektet lekkasjer, måtte Hydro til slutt innrømme at det hadde forekommet ulovlige utslipp. Dette kostet selskapet 50 millioner kroner i bot, mange milliarder i tapte inntekter fordi anlegget måtte halvere produksjonen og en kraftig ripe i lakken. Og våren 2019 gikk konsernsjef Svein Richard Brandtzæg av, ifølge Hydros pressemelding av egen beslutning.

Riktignok har Leira stor kjærlighet for Brasil og en fortid i Regnskogfondet, men temaet er aktuelt for flere enn typiske miljøvernere som er ekstra interesserte i å bevare regnskogen.

For nesten 200 norske selskaper er etablert i Brasil, og rundt 200 milliarder kroner er investert i landet.

Vann, kjøtt og soya

Det er ikke bare Hydro som får gjennomgå. Også Statkraft er innblandet i brasilianske skandaler. Selv om selskapet på eget initiativ meldte om mulig korrupsjon til Økokrim i forbindelse med investeringen i et vann- og vindkraftselskap, burde det ringe en bjelle når gründerne og ledelsen i morselskapet blir tatt for å ha betalt seg til kontrakter. Statkraft kjøpte seg til og med videre opp etter at tre toppsjefer satt fengslet, siktet for korrupsjon. (At vannkraftutbyggingen bærekraftselskapet var en del av står bak store miljøskader og menneskerettighetsbrudd er et annet tankekors)

Heller ikke Oljefondet eller Yara slipper unna. En underleverandør av den norske gjødselgiganten ble tatt for å blant annet ikke ha betalt de ansatte lønn på fire måneder, for la dem sove på bakken ute i skogen og for å ikke ha lovpålagt verneutstyr.

Oljefondet er eksponert mot landets kjøttindustri og soyaprodusenter, som skaffer beiteland og dyrkbar jord ved å brenne ned skog. Både avskoging og klimagassutslipp i ett, med andre ord. Fondet har også eierandeler i for eksempel Petrobras, som driver gassutvinning i regnskogen, og Eletrobras, som står bak vannkraftutbygging med dertil hørende naturinngrep.

I tillegg er norske fiskeoppdrettere storkunder av soyaprodusentene, ettersom soya utgjør en stor del av fiskefôret.

Ny president, null støtte

Til tross for at Equinor ikke opererer i Amazonas får også det kritikk. Equinor slo seg på brystet da det i 2017 gikk inn i det norske solenergiselskapet Scatec Solars operasjon i Brasil med 200 millioner kroner. Til sammenligning hadde Equinor investert totalt 67 milliarder kroner i landets oljesektor frem til sommeren 2018, påpeker forfatteren.

Selv klimaskeptikere må kunne innrømme at menneskets endring av natur og landskap, som gjennom hugging og brenning av skog, nok er et bidrag til at jordens klima endrer seg. At næringslivsaktører bør tenke seg om før de går inn i sårbare områder, det være seg for natur eller menneskene som bor der, er også relativt åpenbart.

«Kampen om regnskogen»vil i hvert fall kunne være en slags tankevekker for begge grupperingene.

Med en ny president i Brasil, hvis politikk har gjort at Norge holder tilbake 300 millioner i regnskogstøtte mens næringslivets investeringer likevel fortsetter som før, er boken både viktig og riktig å lese. Lettlest og godt sammensatt er den også.

«Kampen om regnskogen»

Torkjell Leira

207 sider

Res Publica

Pluss:

Spennende tema

Godt skrevet

Aktuell for næringslivsaktører

Minus:

Anonyme kilder (men har forståelse for bruken av dem)