Kontroversiell amerikaner skriver om Norge

En kontroversiell amerikansk kommentator forsøker å forstå de nordiske velferdsmodellene. Boken er blitt en bestselger i USA i løpet av noen få uker.

HERLIG FREKK: Og ganske kontroversiell. Men Glenn Beck kan skrive.  Foto: NTB Scanpix
Bokanmeldelser

Verden hadde vært et kjedeligere sted uten den amerikanske høyresiden. Den er spissformulert, frekk og uten skrupler.

Den konservative kommentatoren Glenn Beck har solgt millioner av bøker. Boken «Arguing with socialists» ble utgitt i begynnelsen av april, men har allerede klatret høyt opp på The New York Times’ bestselgerliste.

Det er ikke alltid det passer seg med humor, hån og harselas. Etter Utøya i 2011 langet Glenn Beck ut mot Norge. Han sammenlignet politiske ungdomsleire med Hitlerjugend.

«Han er en fascist. Bare en fascist vil si noe sånt. Mannen er et svin» svarte den nå avdøde valgforskeren, Frank Aarebrot gjennom Dagbladet. Aarebrot understreket riktignok at han ikke hadde hørt den aktuelle radiosendingen.

For ordens skyld: Glenn Beck fordømte skytingen på Utøya. Han sammenlignet handlingene med terrorangrepet på USA 11. september 2001.

Arguing With Socialists

Glenn Beck

Threshold Editions

416 sider

Pluss

- Høyrevridd humor

- Superaktuell foran valget

- En artig måte å bli kjent med amerikansk høyreretorikk på

Minus

- Høyrevridd humor

- Mange referanser vi ikke tar

- Vel mange påstander om venstresiden i USA som vi er vanskelig å sjekke

Det finnes ikke spor av fascisme i Glenn Becks betraktninger. Han er utelukkende opptatt av  individuell frihet og det som står i veien for denne. Rase og religion er ikke tema noe sted i boken.

Jakt på presidentkandidater

Når vi åpner boken «Arguing with socialists» er det av to grunner. Det ene vi lurer på er om vi kan forstå mer av den amerikanske høyresiden ved å lese dens bestselger.

Det andre spørsmålet er om den amerikanske høyresiden forstår de sosialdemokratiske velferdsmodellene på våre trakter.

Spørsmål 1 får tja til svar. Boken er et generaloppgjør med det Beck mener er fremvoksende sosialistiske bevegelser i USA. Det er en underholdende heksejakt på navn som Elizabeth Warren, Alexandria Ocasio-Cortez og Bernie Sanders. Leseren får så absolutt bli kjent med retorikken fra det ultrakonservative USA.

Svaret på spørsmål 2 er derimot et soleklart nei. Beck forstår ikke Norge. Han forklarer riktignok på en beskrivende og god måte hvordan de nordiske landene langt fra er noen sosialiststater. På mange områder har vårt næringsliv friere rammer enn det man finner i USA.  Utover det forstår ikke Beck de nordiske velferdsmodellene særlig godt. Det handler om mer enn at vi finansierer helsevesenet over skatteseddelen. Det ligger noe i kulturen vår og tradisjonene våre. 

Forfatteren er opptatt av at den amerikanske venstresiden er avhengig av å vise amerikanske velgere hvordan de nordiske landene er eksempler på vellykket sosialisme. Det er mulig det stemmer, men det er ikke så tillitsvekkende når Beck har sin egen fargede oppfatning av våre samfunn.

Tidvis er boken tabloid, harselerende, og grunn. Men tidvis er den gjennomtenkt og grundig, med hundrevis av referanser. Den har en morsom og lettlest form, der det gjennom boken blant annet foregår en i dialog med en oppdiktet twitterfeed.

Gammel historie

Kapittelet om sosialismens mange fatale feilskjær gjennom historien kan norske lesere hoppe over, dette har vi lært i historietimen. Kapittelet om klimaendringer er først og fremst morsom underholdning, men med noen gode paradokser: Markedskreftene får ofte skylden for klimakrisen. Men frie markeder har aldri stått i veien for at individet tar sine egne miljøvennlige valg. Venter sosialistene på en sterk stat før de kan slutte å fly, spør Beck.

Selvsagt gir boken venstresiden skylden for alle økonomiske problemer USA noen gang har møtt på. Beck fnyser av «Modern Monetary Theory» - ideen om at det bare er å trykke penger for å få igang aktivitet og arbeidsplasser. Greit for forfatteren at han rakk å få ut boken før coronakrisen, der Donald Trump har overøst markedene med penger.

Bokcover Foto: -

Boken skifter stadig stemninger og mot slutten blir Beck mer ærlig og selvutleverende. Han har selv jaget penger og rikdom, inntil han fant ut at det å eie flere ting ikke gjorde ham lykkeligere. Det er den individuelle friheten som er målet, ikke forbruk og rikdom.

Sosialisme er uansett «the abusive loser boyfriend» innen politisk og økonomisk ideologi, ifølge Becks krasse penn.