Ultrarike flokker seg om denne naturperlen

Velger ultrarike å bosette seg i naturen for å rettferdiggjøre sin egen rikdom? En sosiolog tar i bruk gonzo-journalistens metoder for å finne svaret.

NATURSKJØNT: Naturen trekker de rike til Teton. Dette er et bildet av Grand Teton National Park. Foto: Brennan Linsley
Bokanmeldelser

Vi tar turen til fylket Teton County i den amerikanske delstaten Wyoming. Hva i all verden skal vi her?

Stedet har noe så spesielt som en veldig konsentrert bebyggelse av ultrarike innbyggere, i en region som tradisjonelt sett ikke har vært særlig velstående. Ultrarike er definert som personer med en formue på over 30 millioner dollar (ultra-high-net-worth individuals). Det finnes 90.000 av dem i USA i dag.

Fenomenet Teton County er litt som om halve Bygdøy plutselig en dag skulle flyttet til Beitostølen.

Teton County er faktisk det fylket i USA med høyest gjennomsnittsinntekt, men også det med de største ulikhetene. Hvordan setter denne befolkningen sitt preg på regionen, som ligger ved foten av Yellowstone National Park?

Billionaire Wilderness 

Justin Farrell

392 sider

Princeton University Press

+ Maken til intervjuer har aldri vært gjort

+ Kommer på innsiden av ultrarike hjem

- Motiv og metode

- Skattefordeler forklarer et fenomen som forfatteren søker andre forklaringer på

Intervjugeni

Justin Farrell er professor i sosiologi ved Yale University og er blitt kjent for å kombinere feltstudier med store datamengder. I introduksjonen til boken kommer han med et løfte. Han skal ikke gå inn i en studie av rike med de samme forutinntatte holdningene og stereotypene som mange av sine kolleger. For han innrømmer dette: De fleste sosiologer velger å intervjue fattige når de skal studere ulikheter. Det er så mye enklere å gjøre feltarbeid i suppekøen hos Frelsesarmeen.

Det mest fascinerende ved boken er metoden. Justin Farrell har intervjuet titalls ultrarike. Deretter har han intervjuet en mengde fattige, gjerne lovlige og ulovlige immigranter som jobber som gartnere, snekkere, renholdere og tjenere. Til sammen over 200 intervjuer. Ved flere anledninger har han greid å matche rik og fattig. Altså, han har intervjuet kvinnen som bor i det enorme huset oppe i åsen og senere intervjuet kjøkkenhjelpen hennes som bor i en campingvogn nede i dalen. Det gir interessant og underholdende lesing, og det er først og fremst dette som gjør boken verdt å lese.

Bokcover Billionaire Wilderness Foto: ingen

Søker naturen

Men greier Justin Farrell å holde løftet om å ikke tre fordommene vi har om rike ned over ørene på leseren? På ingen måte. Mange steder i boken er språk og fortellerform på en slik måte at vi skjønner at Farrell ikke tror på det de rike forteller. De fattige derimot, de snakker visstnok alltid sant.

Boken er inndelt etter de store spørsmålene som forfatteren stiller. Et av dem - og det største - er om de ultrarike bruker naturen som et verktøy for å fremstille seg selv som mer ansvarlige og omtenksomme individer og dermed rettferdiggjøre sin egen rikdom. Ingen steder i USA finnes det så mange frivillige organisasjoner som har til hensikt å bevare naturen, og pengene renner inn. Enkelte rike bruker millioner på privat vern av skog mens deres private palasser på 1.000 kvadratmeter stiger i verdi fordi det blir stadig færre tomter i det ettertraktede området. Et stort paradoks selvsagt, men Farrell maler og maler på dette temaet over nesten 100 sider og blir aldri ferdig. Det viser seg at dette er et tema Farrell har vært opptatt av over mange år og han har slett ikke gått inn i tematikken med blanke ark. Altså, han hadde en agenda likevel da han reiste til Teton County.

Et annet problem vi støter på er at Farrell selv erkjenner at det ikke nødvendigvis bare er den vakre naturen som trekker de rike hit. Det er også skatteforhold som gjør det lukurativt å bo her. Og det gjør plutselig forskningsprosjektet hans litt søkt. 

Etter å ha lest boken er vi fortsatt overbevist om at rikdom ikke er et personlig karaktertrekk. Det finnes milliardærer som er jordnære og tar gode valg og det finnes sikkert mange eksempler på det motsatte. 

Om vi skal driste oss til vår egen generalisering: Variasjonen er nok mindre blant sosiologer. En sosiolog er og blir en sosiolog.

Lørdag
Bokanmeldelser