Godbiter og tung kost om Kina

Endel geopolitisk snacks om Kinas rolle i Midtøsten. Men hovedretten er tungt fordøyelig, krydret med mye klipp og lim.

BYGGER NY SILKEVEI: Kina bruker 46 milliarder dollar på infrastrukturutbygging i Pakistan, blant annet til havnen i Gwadar.  Foto: NTB Scanpix
Bokanmeldelser

Man får ingen nobelpris i økonomi for å fastslå at utviklingen i Kina blir viktig for verdensøkonomien de kommende tre til fem årene.

Protestene i Hongkong overrasker og imponerer. Det er fare for straffetoll og nye sanksjoner mellom USA og Kina, enda Trump på forhånd lovte at handelskriger var både fordelaktige og enkle å vinne.

Og hvilken betydning har handelskrigen for kinesisk økonomi? Vil lavere økonomisk vekst føre til politiske omveltninger?

Langt mer kunnskapsrike Kina-kjennere enn denne anmelder peker i hvert fall på at tilliten til kommunistregimet hviler på årlige økninger i kjøpekraft og levestandard. Når krybben er tom, bites hestene.

Kinas økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser i Midtøsten og det sørlige Asia er temaet for boken James M. Dorsey har skrevet.

Han er fast ansatt ved et universitetet i Singapore etter rundt 40 år som utenriksreporter og korrespondent for blant andre Financial Times, The Wall Street Journal og The New York Times.

Boken tegner opp en omfattende oversikt over Kinas økonomiske engasjement i beltet fra Nord-Afrika via Kaukasus til Pakistan.

Her er det mye stor- og geopolitisk snacks som går under radaren for de fleste av oss.

Vi leser for eksempel om oppbyggingen av Kinas nye flåtebase i Djibouti. Den østafrikanske ministaten har gjort vertskapsrollen for utenlandske militærbaser til forretningsidé. Både Kina, Frankrike, USA, Saudi-Arabia og Japan har baser i landet, som er på størrelse med Telemark.

Boken vier et helt kapittel til Kinas rolle i Pakistan og utbyggingen av havnen i Gwadar. Kina bruker 46 milliarder dollar på infrastrukturutbygging i Pakistan, men havnen har så langt ikke vært noen stor suksess.

Vi leser også om betydningen av ny jernbane fra Tyrkia til Aserbajdsjan, som Kina også har vært fødselshjelper for. Utbyggingen kan på sikt bli en konkurrent til den transsibirske jernbanen, som går via Russland.

Konsekvensene for containertrafikk til sjøs, regional maktbalanse og stormakters innflytelsessfærer er potensielt stor.

Denne typen anekdoter og kjappe analyser er det mange av i boken. Men potensialet blir ikke forløst.

Boken er ikke «addictively readable», eller en velbalansert blanding av undersøkende journalistikk og akademisk, langsiktig perspektiv, slik det reklameres med på baksiden.

Til å være skrevet av en mann med 40 års journalistisk erfaring, er det veldig lite folk, farger, smak og lukt i denne boken, og språket er overraskende tungt.

41 sider med referanser til bøker, rapporter og medier vitner om at boken fremfor alt er et skrivebordsprodukt, eller sagt på en annen måte: Klipp og lim.

Legg til et nesten uleselig innledningskapittel og epilog, og du får en temmelig blandet meny.

Noe av det er ganske spennende, noe av det er utdrag fra andres analyser og rapporter, og noe av det må du være spesielt interessert for å tvinge deg gjennom.

Vår mening

«China and the Middle East. Venturing into the Maelstrom» av James M. Dorsey

278 sider

Palgrave Macmillan

Vår mening

+ Tar for seg Kinas plass i verden, et viktig tema.

+ Mange kilder, godt dokumentert.

+ Mange enkelteksempler som viser Kinas store engasjement i Midtøsten og Sør-Asia.

- Nesten uleselig innledningskapittel og epilog.

- Mye klipp og lim fra bøker, rapporter og medier.

- Lite folk, farger, smak og lukt.

FORFATTER: James M. Dorsey har jobbet 40 år som journalist, blant annet i The Wall Street Journal og Financial Times. Foto: Twitter
Lørdag
Bokanmeldelser