+ mer
FIKK PROFF HJELP: Forfatter Tom Egeland fikk research-hjelp av hotellkonge og forlagseier Petter Stordalen da han skulle skrive sin nye finansthriller.  Foto: NTB Scanpix

«Kongen»: Lettlest finansthriller

Med bortføringen av millionærkone Anne Elisabeth Hagen som bakteppe blir Tom Egelands nye finansthriller «Kongen» svært aktuell.

Det er et godt og spennende plott i den nye krimboken til forfatter Tom Egeland, som har over 20 bøker på samvittigheten. Kona og datteren til finansmannen Christian Collett blir kidnappet, og det viser seg at saken har utenlandske forgreninger. 

Historien virker kjent, med Lørenskog-saken som har dominert i nyhetsbildet det seneste halvannet året. Men ifølge forlaget er ikke dette en bok om bortføringen av Anne Elisabeth Hagen, gift med investor Tom Hagen, selv om likhetene er mange.

Uansett gjør Hagen-saken «Kongen» aktuell, og temaet kan pirre nysgjerrigheten hos potensielle lesere.

Stereotypt persongalleri

Det er to, eller egentlig tre, hovedkategorier innen krimsjangeren når det kommer til hvem som løser saken; enten politi (gjerne misforstått og/eller alkoholisert), journalist (gjerne misforstått og/eller sparket og/eller alkoholisert) eller så er det et samarbeid mellom de to yrkesgruppene. I «Kongen» er begge yrkeskategorier representert. I tillegg til en eks-politimann, nå sikkerhetsansvarlig i det private næringsliv, som må samarbeide med tidligere kolleger som har et passe dårlig inntrykk av ham.

Etterforskerne har gjerne generiske navn som Siri, Rolf eller Richard, og de bor i Groruddalen eller i små leiligheter andre steder øst i Oslo. Journalistene er unge, eller unge-ish, og bor gjerne alene på type Grünerløkka. Det gjør de involverte også i dette tilfellet.

Hovedpersonen er finansmann Collett. Rik, kynisk, utro og utrivelig. Slik finansmenn ofte er - i hvert fall på tv og i litteraturen. Og hvis man, som undertegnede, har lest en god porsjon krim er det litt kjedelig med stereotype romanfigurer. Der hovedpersonene til for eksempel Lars Kepler og Jo Nesbø på et vis har flere lag, er det svært mange andre som blir endimensjonale.

Og er det ikke snart på tide at krimforfattere slutter å ha et anslag foran hvert kapittel, med tanker fra drapsmannen (eller offeret)?

Lettlest og spennende

Det noe flate persongalleriet til tross, dramaturgien og tempoet er godt. Det blir et kappløp med tiden å finne kona og datteren før noe fryktelig skjer med dem, og før Collett går konkurs på grunn av snuskete finansiering.

Man kan mislike rike og utrivelige finansmenn, men det er jo alltid morsomt å lese om folk som lever helt annerledes enn en selv. Egeland fikk hjelp av Petter Stordalen, som også eier Capitana, forlaget som utgir boken, i researchfasen. Blant annet for å finne ut hva som driver de ekstremt rike - og muligens også om detaljer som dresser, biler og klokker (dog ikke kvinnevesker).

Boken er lett å lese, og det er også enkelt å la seg rive med. På et par dager er den unnagjort, og slutten er både ventet og uventet, uten å røpe for mye. 

Man sitter kanskje ikke igjen med så mye ny kunnskap, ei heller med en følelse av å ha lest noe helt nytt innen krimsjangeren. Men det er veldig deilig å få glemme coronahverdag og dempe siste sommerferiedag-følelsen med en lettbent finansthriller.

Kongen 

Tom Egeland

Capitana

432 sider

Utgitt i 2020

Pluss:

Spennende tema

Godt tempo og plott

Fiffig løsning

Lett å la seg rive med

Minus:

Stereotype hovedpersoner

Foto: Forlaget

Lørdag
Bokanmeldelser