+ mer
UNDER LUPEN: Facebook-sjef Mark Zuckerberg måtte i april 2018 svare for det amerikanske senatet etter at analyseselskapet Cambridge Analytica fikk tilgang til flere millioner Facebook-kontoer uten tillatelse.  Foto: NTB

Digital myndighetskritikk

Kritikken mot de store amerikanske og kinesiske nettgigantene er velkjent, men hvordan myndighetene i både Norge og andre land på mange måter har feilet i digitaliseringen av samfunnet er interessant lesning.

Det begynte med en tanke, tanken om at internett skulle være fritt, tilgjengelig og demokratisk. Slik er det dog ikke blitt. I boken «Digital revolusjon» tar forfatter Hilde Nagell opp et problem som er blitt synligere i takt med at hverdagen er blitt mer og mer digitalisert, nemlig hvordan teknologi kan misbrukes og true friheten vår siden noen få sitter med veldig mye informasjon - og dermed også veldig mye makt.

Nylig kom dokumentaren «Det sosiale dilemmaet» på Netflix, som tar for seg samme problemstilling. Og kritikken mot Google, Amazon og Facebook er ikke ny, men makten de ulike nettgigantene har er kanskje blitt ekstra synlig nå de seneste månedene ettersom så mye har foregått digitalt.

Frihet er et gjennomgående konsept i Nagells bok. For hva skal til for at man kan føle seg fri? En stat som gir valgmuligheter, en arbeidsgiver som ikke overvåker og detaljstyrer og evnen til å kunne navigere i en digital verden trekkes frem som viktige faktorer av en forfatter som er rådgiver i Tankesmien Agenda.

Større avstand

For dersom man ikke forstår for eksempel hvordan man skal kommunisere med det offentlige eller bruke nettbanken, mener forfatteren at følelsen av ufrihet øker. Det er nettopp delen om velferd, arbeid og hverdag som er interessant. Kritikken mot norske (og for så vidt andre lands) myndigheter om hvordan de på så mange måter kommer til kort i den digitale utviklingen er, i hvert fall for undertegnede, tankevekkende og god.

Hvis man står utenfor arbeidslivet har man ingen IT-avdeling å spørre om hjelp til utfylling av feks kompliserte NAV-skjemaer eller andre offentlige dokumenter. Det er heller ikke sikkert at man faktisk har en egen pc hjemme.

Samtidig blir avstanden mellom folket og støtteordningene i samfunnet større når for mye blir automatisert, og der de som faktisk bruker systemene ikke blir hørt. Digitale løsninger skal gjøre ting lettere, ikke vanskeligere.

Det kan også dytte folk lenger ned i fattigdomsfellen, fordi kompliserte systemer kan resultere i feil utfylling eller sågar diskriminering - og dermed ingen økonomisk støtte. For ikke å snakke om hundrevis av millioner kroner myndighetene har pøst ut på digitale løsninger som ikke fungerer, eller som gjør hverdagen for de offentlig ansatte vanskeligere på grunn av dokumentasjonskrav og utfylling av skjemaer. Det er verdt å tenke på.

Corona-våren

Mye i boken er interessant. Men det er også mye som blir veldig faglig, oppsummerende og dermed litt tørt. De beste delene er der forfatteren knytter temaet til såkalte case, der hun beskriver problemer med faktiske personer og hendelser. Da blir det lettere å engasjere seg.

Et stort pluss er at «Digital revolusjon» ikke har hatt en lang utgivelsesprosess. Jeg vet ikke hvor lenge forfatteren har arbeidet med hoveddelen av den, men coronakrisen er høyst til stede. 

Det er jo absolutt interessant, å se hvordan de seneste månedene har resultert i en voldsom fortgang i digitaliseringen av samfunnet. Ikke bare for selskaper med for eksempel betalingsløsninger og bestilling av varer, men også hvordan arbeidslivet og det sosiale endret seg. For det hadde vært veldig bakpå hvis ikke utviklingen denne noe spesielle våren var omtalt.

Digital Revolusjon

Av Hilde Nagell.

Res Publica.

272 sider.

Pluss:

Svært aktuelt tema.

Interessant om myndigheter og arbeidsliv.

Enkel å lese tross omfattende tema.

Minus:

Til tider litt tørr og faglig.

Mye informasjon som oppsummeres raskt.

Lørdag
Bokanmeldelser