Forfriskende fra venstresiden

Tross forfattere godt plassert på venstresiden, er «Markedsmennesker» en bok også svorne kapitalister og Tinder-brukere kan ha godt av å lese. For er det å la markedskreftene bestemme alltid det beste?

MARKEDSKREFTER OG OSLOSKOLEN: Konflikten i osloskolen trekkes frem som et eksempel på når markedsøkonomi slår feil ut. Her fra høring i Oslo bystyre i 2019, med skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (f.v.), fungerende skoledirektør Kari Andreassen (midten) og tidligere skoledirektør Astrid Søgnen (t.h.) Foto: NTB
Bokanmeldelser

I boken «Markedsmennesker» har forlaget Dreyer samlet tanker fra en rekke samfunnsdebattanter og forståsegpåere av den yngre generasjon (dvs fra 40 år og under), som skriver om markedsøkonomi og hva markedskreftene har gjort med samfunnsutviklingen. Kanskje særlig de seneste 10 til 20 årene.

De 12 bidragsyterne skriver, sammen eller alene, 10 tekster med markedskrefter som en rødt tråd. Er vi egentlig rasjonelle markedsmennesker? Bør privatpersoner overlates til å shoppe rundt etter de beste løsningene, det være seg pensjonsforsikring, skoler eller sykehus? Det er flere spørsmål som stilles og besvares.

Alt fra fremveksten av de norske sykehusforetakene, osloskolen og utviklingen i boligmarkedet til mer faglig kritikk av økonomiske teorier behandles, men det er absolutt kapitlene om faktiske forhold som engasjerer mest.

Markedsmennesker - kritikk av tidsånden

Oscar Dybedahl, Sigurd Hverven, Ola Innset, Mímir Kristjánsson m. fl.

Dreyer

220 sider

Pluss:

Gode tekster om engasjerende temaer

Spenstige utspill

Minus:

Til tider tung lesning

Forfriskende kritikk

Et hett tema i mediebildet for et par år siden var konflikten rundt Utdanningsdirektør Astrid Søgnen i Oslo kommune, som gikk av i 2018 etter en maktkamp med SVs skolebyråd Inga Marte Thorkildsen. Samme år fortalte lektor Simon Malkenes om problemene i osloskolen, og allerede i 2013 avslørte VG hvordan rektorer skrev under hemmelige kontrakter som blant annet ga dem poeng for å være lojale mot fattede vedtak.

I boken påpekes det dog at alle disse problemene nok ikke skyldes mangeårig skoledirektør Søgnen, men snarere en fremvekst av en markedstankegang i skolesystemet, der pengene følger eleven. 

Dermed belønnes lærere og skoler blant annet for godt karaktersnitt, slik at flere elever søker seg dit og skolens økonomi blir bedre. Men dette er bare en del av et større bilde, som teksten til Sigurd Hverven belyser godt.

I Mímir Kristjánssons tekst om forbrukere er det forfriskende å lese oppgjøret han tar med store bedrifter som plutselig skal være samfunnsbevisste. Både hotellkjeden Choice og bankgiganten DNB får passet påskrevet, det er gøy. Begge har frontet hvor inkluderende de er, og stolt støtter Pride-festivalen. Ikke noe galt i å støtte Pride og mangfold, det skulle jo faktisk bare mangle, men hadde de gjort det hvis ikke de ønsket å fremstå godt i kundenes øyne og maksimere profitten?

Tungt teori

De minst engasjerende delene av samlingen er de mest faglige, slik som der kjente samfunnsøkonomer som Stiglitz og Drifills teorier diskuteres. Teksten er ikke lang, men i en bok der mye annet føles mer aktuelt blir det de tyngste delene. Men språket er godt, og gjør det lett å følge boken, selv for ikke-fagnerder. 

Og ja, boken - eller antologien - har en åpenbar politisk slagside mot venstre (Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, tidligere Klassekampen-journalist Benedicte Sørum og Oscar Dybedahl, redaksjonsmedlem i Radikal Portal), men det er mange interessante innspill. 

For selv om man er svoren kapitalist og tilhenger av markedsøkonomi, må man erkjenne at alle systemer har sine utfordringer. Så også disse.

Foto: Dreyer
bokanmeldelse
Mimir Kristjansson
dreyer
Lørdag
Bokanmeldelser