+ mer
SLARAFFENLIV? Mens dagens mennesker har lange arbeidsuker, kunne steinaldermenneskene klare seg med tre til seks timers jobb hver tredje dag. Tro det den som vil. Her fra filmen 10.000 BC. ILLUSTRASJONSFOTO: Warner Bros.

God formidling – tvilsomt budskap

Tegneserievarianten av superbestselgeren Sapiens er glimrende kunnskapsformidling, men beskrivelsene av luksusliv i steinalderen må han lenger ut på landet med.

«Jeg har ikke lest boken, men jeg har sett tegneserien.»

I sosiale sammenhenger er det ikke et spesielt imponerende utsagn.

Har man lest en viktig eller interessant bok signaliserer det overskudd, evne til prioritering og konsentrasjon.

Tegneserier som Donald Duck eller Pondus er lett underholdning som hører hjemme på barnerommet eller på do.

Men hvis du er med på ideen om at skjønnlitterære bøker kan bli film, kan du sikkert også godta at hovedpoengene i en sakprosabok kan formidles i tegneserieform.

Har solgt 16 millioner

Det er ikke en hvilken som helst bok David Vandermeulen og Daniel Casanave har adaptert.

Boken Sapiens er solgt i over 16 millioner eksemplarer, og er oversatt til over 60 språk.

FORFATTER: Yuval Harari (f. 1976) er professor i historie. Foto: Forlaget

Yuval Noah Harari (f. 1976), er professor i historie ved The Hebrew University of Jerusalem, og er blitt omtalt som en av verdens mest innflytelsesrike intellektuelle i dag.

Bøkene hans er blitt anbefalt av Barack Obama, Chris Evans, Manelle Monáe, Bill Gates og mange andre.

Om boken

«Sapiens. Menneskehetens begynnelse – en tegnet historie» 

Av Yuval Noah Harari.

245 sider.

Cappelen Damm.

Harari er opptatt av makro-historiske problemstillinger, og Sapiens handler om menneskehetens historie.

For 70.000 år siden fantes det minst seks ulike menneskearter på jorden.

Nå finnes det bare én igjen: Oss. Hva skjedde med de andre artene? Hvorfor ble det akkurat vår art som endte med å herske over jorden? Og på hvilken måte har vi tilpasset omgivelsene våre?

Tegneserieutgaven inneholder passasjer fra den originale boken, og i denne versjonen er det Harari selv som guider oss gjennom menneskehistorien, som en todimensjonal David Attenborough.

Sammen med niesen Zoe og en indisk antropolog utforsker han forbindelsen mellom historie og biologi fra steinalderen av.

Spekulativt og faglig tvilsomt

Det er ikke adapsjonen som er problemet med boken, men snarere at deler av innholdet er spekulativt og faglig tvilsomt.

Vår mening

+ Stort og vanskelig tema som formidles på en lettfattelig måte.

+ Stimulerer til ytterligere læring

+ Fine fortellermessige grep ved overgang fra bok til tegneserie.

- Flere påstander er spekulative og faglig tvilsomme.

Ett sted rakker Harari ned på overgangen til bofaste landbruksbosettinger fra jeger- og sankersamfunnene.

«Forfedrene til de risspisende bøndene spiste bær og sopp til frokost, frukt, snegler og skilpadde til lunsj og harestek med villøk til middag. Dette mangfoldet sørget for at sankerne fikk i seg alle næringsstoffene de trengte».

Disse steinaldermenneskene jaktet og sanket mindre enn tre til seks timer hver tredje dag, og det var nok til å livnære en hel gruppe.

Disse levde i det boken kaller «de opprinnelige velstandssamfunnene».

Når man vet hva ettertiden har brakt av fremskritt på alle områder, innbefattet medisinske, fremstår det som en kuriøs påstand.

Som det står i Donald Duck: Den må han rett og slett lenger ut på landet med.

Ekspertslakt

Det er ikke bare denne anmelderen som mener dette.

Da boken utkom på engelsk, mente antropologen Christopher Robert Hallpike at boken ikke bidro til kunnskap om temaet, og at den var ren infotainment og spekulasjon.

«Når fakta er korrekte, er det ikke nye fakta, og når han prøver å tilføre nye innsikter, tar han ofte skammelig feil».

Det er riktignok ikke første gang akademiske historikere vokter fagfeltet sitt mot populærhistoriske nykommere.

Men selv undertegnede, som absolutt ikke er noen ekspert på tidlig historie, stusser på beskrivelsen over, selv om den gir litt mer mening når vi vet at Harari er blitt veganer og lever uten smarttelefon.

Skaper nysgjerrighet

Et annet sted hevdes det at mye av vår historie kretser rundt det Harari kaller juridiske fiksjoner. Hvordan overbeviser du millioner av mennesker om at de bør tro på én gud, en nasjon eller et selskap med begrenset erstatningsansvar?

Interessant påstand, kan man kanskje si, men både grunnlover, domstoler og landegrenser er realiteter som folk i dag forholder seg til.

Og hva har det forresten med steinalderlivet å gjøre?

Vi kan konkludere med at «Sapiens» er en underholdende bok som skaper nysgjerrighet om menneskehetens tidlige historie, men at du bør være forsiktig med å ta lærdommen for god fisk.

Når det sosiale livet åpner igjen kan du i festlig lag referere til «det Harari snakker om i Sapiens». 

Og hvis noen lurer på om du faktisk har lest boken, får du heller si det som det er.

Lørdag
Bokanmeldelser